Meny

Norge blir værende i Afghanistan

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg orienterte om Afghanistan-samtalene under toppmøtet i Warszawa. Se video.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sikkerheten i Afghanistan er fortsatt så dårlig at NATO ikke får trukket seg ut som planlagt. Norge blir minst halvannet år til.

– Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fortsatt meget utfordrende, slår forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) fast.

Hun gjør det klart at Norge er beredt til å stå med spesialsoldater i Afghanistan ut 2017. En norsk kontingent på rundt 50 personer driver opplæring av afghansk spesialpoliti i hovedstaden Kabul som en del av NATO-oppdraget Resolute Support.

Norges økonomiske støtte på 150 millioner kroner i året til de afghanske sikkerhetsstyrkene og politiet forlenges også fram til 2020. NATOs samlede støtte opprettholdes på nær 5 milliarder dollar i året.

– Alle er veldig opptatt av at de årene man har vært til stede, ikke skal være forgjeves i den forstand at man trekker seg ut for tidlig, sier Eriksen Søreide til NTB på NATOs toppmøte i Polen.

På toppmøtet gikk Norge også med på å utplassere norske styrker nær grensa til Russland, i Øst-Eruopa.  Mer historisk sus er det over at Tyskland skal utplassere soldater nær den russiske grensa.

Les også:   Her er USAs nålestikk mot Russland

Afghanerne klarer seg ikke selv

NATO har avsluttet kampoppdraget i Afghanistan, men rundt 12.000 soldater fra alliansen står fortsatt for opplæring av afghanske styrker.

Meningen var at nedtrappingen skulle startet tidlig i år. Det ble utsatt, og alliansen har bestemt seg for å fortsette oppdraget også neste år. NATO-sjef Jens Stoltenberg vil ikke spekulere på hvor lenge alliansen må bli.

USA har allerede kunngjort at rundt 8.400 amerikanske soldater blir igjen i Afghanistan i 2017, nesten 3.000 flere enn planlagt.

– Situasjonen i Afghanistan er vanskelig. Vi ser vold, terrorangrep og uro. Det er ingen grunn til å tro at alle problemer i Afghanistan vil løses raskt, men det er akkurat derfor vi fortsetter å støtte dem, sier Stoltenberg til pressen.

Les gså:   UDI: Afghanistan-innstramming rammer barn hardest

Taliban er sterke

Vestens militære engasjement i Afghanistan startet etter 11. september-angrepene mot USA i 2001. Målet var å frata al-Qaida gruppens treningsområder og knuse islamistene i Taliban.

På det meste har over 150.000 utenlandske soldater vært i landet, men Taliban har ikke blitt knust. Tvert imot.

– Afghanistan har nå tatt større ansvar for sin egen sikkerhet, men det er ikke noen tvil om at det pågår konflikter mellom Taliban og regjeringsstyrker som er såpass alvorlige at situasjonen er svært krevende, sier utenriksminister Børge Brende (H).

– Taliban er sterke, ikke minst sørvest i Afghanistan.

Les også:  Listhaug: – Trygt å sende asylsøkere tilbake til Afghanistan

– Ikke bortkastet

Et offentlig utvalg konkluderte tidligere i år med at Norge har fått lite igjen for den militære og sivile innsatsen i landet.

Statsminister Erna Solberg (H) slår fast at Afghanistan er et vanskelig land, men avviser at arbeidet med å bygge de afghanske styrkene har vært bortkastet. At NATO må utsette uttrekningen, mener hun først og fremst viser at «det er veldig vanskelig å bygge en stat».

– Den må bygges innenfra, man kan ikke bygge den utenfra. Men man kan hjelpe til. Sikkerhet er en forutsetning for at man kan bygge andre institusjoner, sier hun.

– Det er derfor vi blir stående lenger enn det som opprinnelig var planlagt.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus