Solberg tror det blir mest retorikk fra Putin

Statsminister Erna Solberg (H) sier Russland har mye større militær aktivitet enn før. Det gjør at Norge må tenke annerledes, mener hun. Likevel frykter hun ikke noe våpenkappløp som følge av at NATO nå øker sin militære tilstedeværelse i Polen og Baltikum. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
Statsminister Erna Solberg (H) sier Russland har mye større militær aktivitet enn før. Det gjør at Norge må tenke annerledes, mener hun. Likevel frykter hun ikke noe våpenkappløp som følge av at NATO nå øker sin militære tilstedeværelse i Polen og Baltikum. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge må forholde seg til et Russland med en helt annen militær styrke enn før. Men når Vladimir Putin strammer musklene, er det mest for hjemmepublikummet, mener Erna Solberg (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Putins makt er bygget på militærmakt, sier statsministeren.

Hun mener Norge i dag møter et Russland med en helt annen kapasitet enn for bare få år siden. Men hun tror ikke NATOs egen styrkeoppbygging i øst vil gjøre situasjonen verre.

– Synlig, symbolsk militær styrke er en del av Russlands stolthet. Særlig i økonomiske nedgangstider er det jo viktig å ha noe annet å være stolt av. Men jeg tror ikke det vi gjør, vil påvirke dette, sier Solberg til NTB.

Les også: Stoltenberg: Jobber fortsatt for Russland-møte

Nye bataljoner

Fredag denne uka samles medlemslandene i NATO til toppmøte i Polen. Der vil forholdet til Russland bli ett av de dominerende spørsmålene, og alliansen forbereder seg nå på å sende fire nye bataljoner østover for å tegne en «rød linje» mot russerne.

Ved NATOs hovedkvarter i Brussel går diplomatene nå bare og venter på at Russland skal komme med mottrekket. Solberg tror likevel det blir mest snakk fra russernes side.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russland reagerer alltid retorisk på slike endringer, og det må vi være forberedt på, sier hun.

Les også: Finland og Sverige nøler seg stadig nærmere NATO

– Må tenke annerledes

Ifølge Solberg er det likevel ikke til å legge skjul på at trusselen fra Russland er større enn den har vært tidligere.

– Det gjør at vi må tenke annerledes. Ikke fordi vi tror Russland kommer til å angripe oss, men fordi vi må planlegge for en gitt konfliktsituasjon som kan komme, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra NATOs side forklares styrkeoppbyggingen i øst med at russernes annektering av Krim og støtte til opprørere i Øst-Ukraina har bidratt til å gjøre verden til et «farligere sted». Politikere i flere europeiske land advarer imidlertid mot å provosere russerne for mye og ønsker i stedet en normalisering av forholdet.

Hvis fredsavtalen for Ukraina følges opp, kan en slik normalisering være mulig, mener Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil ikke gå tilbake til slik det var, for det er et annet og mer uforutsigbart Russland vi har nå. Men det kan bli et Russland som det er lettere å forholde seg til, sier hun.

Les også: Stoltenberg og Kerry mener brexit gjør NATO viktigere

Viser til grunnakten

Grensene for hva NATO gjør, mener Solberg må gå ved den såkalte grunnakten mellom NATO og Russland. I den går NATO med på at det ikke skal utplasseres betydelige kampstyrker på fast basis i øst.

– Vi går ikke over grensene som er stadfestet i den, sier Solberg.

– Men alle land i NATO skal føle at vi faktisk er i stand til å gjennomføre artikkel 5-operasjoner, også i deres land, hvis det noen gang skulle bli nødvendig, sier hun.

Artikkel 5 er selve kjernen i NATO-traktaten og sier at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.

Les også: Amerikansk general: – NATO kan ikke stanse russisk angrep

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny langtidsplan

Hjemme i Norge har Solbergs regjering nå lagt frem en ny langtidsplan for Forsvaret. I den fremheves Russlands økte militære evne og maktbruk som den viktigste sikkerhetspolitiske endringen i våre omgivelser de siste årene.

Svaret er at Norge må øke sin avskrekkingsevne. Det betyr at forsvarsinvesteringene skal økes betydelig i årene som kommer.

Solberg er likevel ikke enig i at Norge og NATO nå er på vei inn i noe våpenkappløp med russerne.

– Det er ikke i Europa det foregår et våpenkappløp i øyeblikket. Økningen i forsvarsutgifter er størst i Asia, sier hun.

Les også: Putin: – Vi må svare på NATOs aggressive retorikk