Flertall for britisk utmelding av EU en uke før folkeavstemning:– Årelange forhandlinger før Storbritannia får forlate EU hvis det blir Brexit

Det var budskapet fra sjefen for Londonkontoret til det verdensomspennende revisjons-, rådgivnings- og advokatselskapet Deloitte, David Rogers (til venstre på bildet), i Oslo denne uka.

Ingen, med et lite og spesielt unntak for Grønland, har noensinne meldt seg ut av EU.

Om en drøy uke kan det bli aktuelt.

For i innspurten til folkeavstemningen i Storbritannia Sankthansaften om å forbli eller forlate EU, er det oppstått et flertall på meningsmålingene for Brexit.

– Denne folkeavstemningen blir trolig den største demokratiske deltakelsen vi er med på i vårt liv, sa Rogers da Deloitte Norge mandag arrangerte et seminar om det dramatiske veivalget britene skal ta på vegne av seg selv og EU.

– Vi vil neppe vite resultatet når markedene åpner i London 24. juni, men vil vil vite det når pub’ene åpner! sier Rogers.

Les: Brexit-tilhengerne tar ledelsen

Dømt til ulykke uansett

– Blir det flertall for utmelding, venter langvarige forhandlinger blant EUs 27 øvrige medlemsland om betingelsene britene skal tilbys for uttreden, sier Rogers til ABC Nyheter, og legger til:

– De 27 må enstemmig bli enige om betingelsene. Og det kan ta tid.

Lenge hadde faktisk EU-traktaten ingen bestemmelser om utmelding. Men da EU på sitt toppmøte i Lisboa i 2007 reformerte traktaten sin, ble det innført en Artikkel 50 som klargjør utmelding.

Avgjørelsene skal ikke tas enstemmig slik Rogers sa, men med kvalifisert flertall.

I Artikkel 50.4. slås det fast at medlemsstaten som varsler sitt ønske om utmelding, ikke skal delta på rådsmøtene som behandler denne staten.

Men først skal hele greia altså avgjøres i en folkeavstemning der valgoppslutningen ventes å bli hele 80 prosent, ifølge nyhetsankeret Samantha Simmonds i tv-stasjonen Sky News.

Opptakten er opphetet idet begge sider desperat prøver å vinne folk til sin side:

– Uansett hvordan vi stemmer, er vi dømt til harmageddon etter avstemningen, smilte hun på Deloitte-seminaret i Oslo, der hun fortalte om mediedekningen foran folkeavstemningen.

– Krig, folkemord, massive sykehuskutt, vi vil gjøre IS lykkelige, Brexit vil koste hunsholdningene 4300 pund, og verst av alt: Det blir ikke mer whisky, oppsummerte hun om argumentasjonen.

– Det presenteres nesten identiske skrekkscenarier fra begge sider. Politikernes debatt har vært sjokkerende dårlig. Og Norge blir jevnlig brukt av begge sider, sa hun.

Les også: Cameron hyret næringslivsgiganter til skrekkpropaganda om Brexit

Eriksen: Sannhetens øyeblikk

De store selskapene i Storbritannia, ikke minst de multinasjonale, er sterkt urolige for Brexit, ifølge en undersøkelse gjennomført av Deloitte.

53 prosent av dem sier de ikke har forberedt seg på Brexit, 27 prosent har gjort det.

– Spørsmålet vi fikk tilbake i vår undersøkelse, er hva skal vi planlegge for? EØS, frihandelsavtale, tollunion eller bertingelsene i WTO-avtalen? forteller David Rogers.

– Sannhetens øyeblikk. Hva er dette EU? EU er ikke så enkelt som NATO eller FN. EU er ikke en internasjonal org. Det er lett å komme inn, men veldig, veldig vanskelig å komme ut, sa professor Erik Oddvar Eriksen ved Arena senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo på seminaret (til høyre på bildet).

– Det er ikke lett å være pro-EU når du ser alle krisene. Man har sagt at EU blir drevet fram av kriser. Du har en krise, reformerer og løser problemet. Men nå vet vi ikke hva som skjer med Brexit, framholdt professoren.

Les også: Juncker om Brexit: «Desertørene» vil ikke bli tatt godt imot

Opp til EU å godkjenne utmelding

Forskningsprofessor Christophe Hillion ved NUPI, som har en rekke andre professorater i Leiden, Göteborg og Stockholm, samt ved Senter for Europarett, Universitetet i Oslo, har forsket på prosedyrene for utmelding av EU.

Til nå har det vært en akademisk øvelse. Men i en artikkel slår han fast at EUs traktater vil opphøre å gjelde for landet som vil ut, idet utmeldingsavtalen trer i kraft.

Lykkes det ikke å inngå en avtale, vil det skje senest to år etter at et land har meldt fra sin beslutning om å melde seg ut av EU.

En beslutning om å trekke seg ut av EU skjer innenlands etter landets nasjonale lov. Men selve tilbaketrekkingen fra unionen skjer etter EUs lovverk.

Det betyr blant annet at det er opp til EUs høyeste organ, Det europeiske råd, å vurdere om medlemslandets varsel om utmelding er gyldig. Det er opp til Rådet å vurdere om landets egen grunnlov er fulgt i beslutningsprosessen.

Først når Rådet har fastslått at landets lover er fulgt og aksepterer meldingen om utmelding, starter nedtellingen for når det kan skje.

Ikke minst:

EU-rådets aksept av utmeldingen krever at den nasjonale grunnloven er i overensstemmelse med forpliktelsene etter EUs traktater, spesielt verdiene nedfelt i Artikkel 2.

Den omtaler menneskeverd, frihet, demokrati, likeverd, respekt for lover, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likhet mellom kvinner og menn og menneskerettighetene til minoriteter.

Slik Hillion tolker dette, kan en situasjon der det er uro og endringer av et lands grunnlov som bakgrunn for en utmeldingsprosess, kan det hende at det ikke er nok for å starte en utmeldingsprosess, at landets grunnlov formelt blir fulgt.

For den nye grunnloven må være i overensstemmelse med EUs verdier før prosessen kan starte.

Les også: Brexit-leiren vil ha poengsystem for innvandring