Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland, i en pressemelding etter at stortingsflertallet mandag vedtok tilslutning til EUs finanstilsynsystem.
Hun og den andre organisasjonen som befatter seg med Norges forhold til EU, Europabevegelsen, er på kollisjonskurs.
– Vi ser etableringen av EUs nye finanstilsynsordninger som prisverdig tiltak etter finanskrisen. Resultatet er mer stabilt og transparent finansmarked i Europa. Det er helt nødvendig at vi kommer innunder dette regimet. Europabevegelsen er klar over det konstitusjonelle dilemmaet. Men etter vårt syn er saken nå løst på en mest mulig tilfredsstillende måte, sa lederen Jan Erik Grindheim da Stortingets finanskomité i all hast innkalte til et høringsmøte om saka 12. mai.
Hans nestleder i Europabevegelsen, Irene Johansen (Ap), var saksordfører i Stortinget for saken, og det falt tungt for Grindheim at det har blitt brukt i medieomtale av stortingsdebatten, går det fram av Grindheims blogg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Stortinget vedtar å legge Finanstilsynet under Brussel
– Stortingsflertallet trosser to folkeavstemninger og et klart neiflertall til EU-medlemskap på alle meningsmålinger om EU-spørsmålet i over 11 år. I tillegg viser en meningsmåling fra Sentio at kun 26 prosent av befolkningen støttet finansminister Siv Jensens forslag om tilslutning til EUs finanstilsyn, framholder Kathrine Kleveland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Regjeringen binder oss til unionen vi har sagt nei til, for her nærmer vi oss EUs bankunion i racerfart, sier Kleveland, og legger til:
– Dette uholdbare vedtaket må ikke skape presedens for kommende saker om å avstå overnasjonal myndighet til ESA og EUs byråer.
EU utvikler for tida nye, overnasjonale byråer, som energibyrået ACER og telekombyrået Berec.
Regjeringen forhandler for tida også om Norges forhold til energibyrået i EU.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Energi er ikke mindre følsomt for Norge enn finans! bemerker Kleveland.
Les også: Stortinget skjøt ned forslag om grunnlovsutredning før Norge avgir suverenitet
Uroen for at løsningen Norge har valgt i Finanstilsyns-saken, full deltakelse uten stemmerett, vil bli kopiert også på andre sektorer, var oppe også i stortingsdebatten mandag.
– Praktisk sett legger dette Norge under EUs tilsynsorganer. ESA vil i praksis ikke ha handlingsrom av betydning til å treffe andre vedtak enn det EUs organer gjør, sa KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen og la til:
– Det er stor grunn til å anta at vedtaket i dag vil danne presedens for andre områder. Ingen norsk stemmerett også i saker som angår Norge, vil lett bli EUs standpunkt også i andre saker. Energi og tele, for eksempel.
– Regjeringen har vært opptatt av denne saken. Det er ikke automatikk i at denne løsningen definerer løsning på andre områder, forsikret finansminister Siv Jensen (Frp).
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har gjort det klart overfor EU at løsningen i finanstilsynssaken ikke setter noen bindende presedens, la hun til.
Les også: Finansminister Siv Jensen feilinformerte Stortinget i EØS-strid
I Europautvalgets møte 23. oktober 2014 kunne statsråd Vidar Helgesen (H) berette følgende:
«Regjeringen har vurdert mulige bredere implikasjoner og eventuelle presedensvirkninger av å åpne for myndighetsoverføring i finanstilsynssaken. EU har indikert at den løsning man finner på EØS/EFTA-landenes tilknytning til EUs finanstilsyn, etter deres oppfatning bør danne en viktig referanse når det gjelder EØS/EFTA-landenes tilknytning til andre byråer og tilsyn hvor man har liknende problemstillinger. Dette kan også være beslektede problemstillinger i et begrenset antall EØS-saker som berører for eksempel bøteleggingskompetanse eller annen myndighetsoverføring.»
Artikkelen fortsetter under annonsenI ABC Nyheter 14. mai gjorde Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi det klart at partiet er åpent for samme modell for suverenitetsavståelse på en rekke nye områder:
– I prinsippet vil det nok bli det samme også for de andre sektorene. Grunnen til at dette skjer, er at det skal etableres et felles regelverk som Norge må forholde seg til i EØS-avtalen. Da er det fornuftig at Norge har et EFTA-organ som kan ha en kontroll- og tilsynsfunksjon. Det vil sannsynligvis være fornuftig også i framtidige saker, sa Limi.
