Stortinget vil ha klimanøytralt Norge allerede i 2030

Høyre kaller det et arbeidsuhell, Fremskrittspartiet en inkurie. Uansett er de to partiene likevel ikke med på å framskynde målet om klimanøytralitet til 2030.

Ved lunsjtider tirsdag stilte samtlige partier i Stortingets energi- og miljøkomité seg bak målet om at Norge skal være klimanøytralt i 2030. Det er 20 år tidligere enn regjeringen til nå har forutsatt.

Men da NTB omtalte den enstemmige innstillingen klokken 12.30, gikk alarmen umiddelbart i regjeringspartiene. Høyre og Fremskrittspartiet ville endre innstillingen og tre ut av flertallet, men det fikk de ikke anledning til. Flere andre partier slo fast at fristen for endringer var utløpt.

Nå vil Høyre og Frp begge stemme imot når saken skal opp til behandling i Stortinget 14. juni. Men i og med at alle andre partier er for, er det likevel flertall for 2030-målet.

– Arbeidsuhell

Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg og Høyres Tina Bru avviser at de har forandret mening. At regjeringspartiene i innstillingen er del av flertallet, er en glipp, sier de to.

– Det var et rent arbeidsuhell. Vi er ikke imot prinsippet om klimanøytralitet og avviser ikke at vi vil framskynde målsettingen, men det er for tidlig å gjøre det nå. Usikkerheten er stor om hva slags mekanismer for klimasamarbeid som vil være internasjonalt anerkjent i framtiden, sier Bru til NTB.

– Vi er med på det forslaget ved en inkurie. Vi skulle ikke ha vært det, men har ingen å skylde på enn oss selv. Slike feil har skjedd før og kan nok skje igjen, sier Korsberg.

– Bristende forutsetninger

Norge har i dag et mål om å bli klimanøytralt i 2050. Det skal skje ved at alle utslipp i Norge nulles ut gjennom tilsvarende store utslippskutt i utlandet.

I klimaforliket heter det at dette målet skal framskyndes til 2030 dersom det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser.

Nå er partiene på Stortinget enige om at Parisavtalen innfrir disse vilkårene, og at målet derfor må framskyndes. Derfor bes regjeringen i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om å «legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030».

Klimanøytralitet skal oppnås ved hjelp av kvotehandel og samarbeidsprosjekter både innenfor EU og med andre land. Parisavtalen åpner for slikt samarbeid, men forhandlingene pågår fortsatt om det detaljerte regelverket.

Helgesen advarer

Klimaminister Vidar Helgesen (H) mener det har gått fort i svingene for flere enn regjeringspartiene i energi- og miljøkomiteen. Han advarer opposisjonen på det sterkeste mot å stemme for innstillingen når den skal voteres over i plenum.

– Den bygger på fullstendig bristende forutsetninger, sier han til NTB.

Statsråden hevder tre av metodene for klimanøytralitet som stortingsflertallet viser til, ikke er tilgjengelige og at den fjerde – kvotekjøp – er høyst usikker.

– Vi håper det kan bli en realitet og jobber for det, men i øyeblikket er det ikke noe vi kan forutsette, sier Helgesen.

Tidligere i år redegjorde han i Stortinget om Parisavtalen. Konklusjonen var da at regjeringen mente premissene ikke var oppfylt for å framskynde målet om norsk klimanøytralitet til 2030. Begrunnelsen var den gang at andre land ikke hadde påtatt seg store nok forpliktelser.

– Vi konstaterer at de forpliktelsene som industrilandene har påtatt seg, ikke er tilstrekkelige til å nå ambisjonene i Parisavtalen, sa Helgesen.

Han mente det i tillegg ville være taktisk lurt å vente.