Meny

Per Christian Bærøe blir Norges øverste finansmyndighet:

Én mann i ESA skal regjere over finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein

ALENE MOT 605: Per Christian Bærøe skal være EFTAs svar på EUs finanstilsynsorganer med i alt 605 ansatte. Oppgaven blir å kopiere EU - og være fikenblad for Norges, Islands og Liechtensteins angivelige suverenitet. Foto: ESA og EIOPA

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingsflertallet ønsker å overføre norsk suverenitet over finansvesenet til EU. Overvåkingsorganet ESA har allerede ansatt én mann som skal se til at Norge kopierer alle EUs beslutninger - og samtidig ivaretar norsk suverenitet. 

Slik er EUs finanstilsyn:

Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering av og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA.

For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire for­ordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem.

Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene og

  • Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA)
  • Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA),
  • Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA)
  •  Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB).

Stortingsflertallet går inn for å legge Norge under disses regime.

For å omgå Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet til organer Norge ikke er medlem av, er det avtalt med EU å gi EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen den myndigheten over EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, som EUs organer har over EU-landenes finansmarkeder.

Det er forutsatt at ESA skal kopiere alle beslutninger fra EU. Formelt beholdes en mulighet til å avvike, slik EØS-avtalen formelt har en bestemmelse om mulig veto.

Les regjeringens proposisjon om deltakelse i EUs finanstilsynssystem.

Stortingsflertallet ønsker om kort tid vedta en av de største overføringene av suverenitet til EU siden EØS-avtalen ble innført - nemlig å slutte seg til EUs omfattende organer for tilsyn med og regulering av finansmarkedene (se faktaboks).

Mens Stortinget - mot Senterpartiets protest - ønsker å avgjøre saken i hurtigtogsfart, har EFTAs overvåkingsorgan for lengst ansatt en mann til å gjennomføre vedtaket Stortinget ennå ikke har fattet.

Hva ESA har med dette å gjøre?

For å omgå Grunnlovens bestemmelser mot å avgi suverenitet til organer Norge ikke er medlem i, vil ikke Ap, Høyre og Frp legge myndigheten over finansmarkedet og -tilsynet i Norge direkte under EUs fire finansmarkedsorganer.

I stedet skal ESA i utgangspunktet få utkast til vedtak fra EU og kopiere dem. Men for å beholde skinn av selvstendighet, får ESA formelt rett til å fatte selvstendige beslutninger og fravike beskjeden som kommer fra EU.

Les også:   – Frekt å si at dette ikke handler om å avstå suverenitet!

–  Blir ikke mye å gjøre

Men nå viser det seg at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein ikke har lagt opp til selvstendig kapasitet til saksbehandling, å snakke om:

Overvåkingsorganet ESA utvider staben med kun én stilling som følge av Norges forventede tilslutning til EUs tilsynssystem for finansvesenet.

Det opplyser informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl til ABC Nyheter.

Stillingen er allerede besatt av juristen Per Christian Bærøe.

Han har bakgrunn som saksbehandler i Finansdepartementet og arbeid i et privat advokatkontor.

– Jeg og en annen skal jobbe med finansielle tjenester. Det er riktig at disse nye oppgavene kommer i tillegg til det ESA har gjort på finanssektoren til nå, sier Bærøe til ABC Nyheter.

Han tror ikke uten videre at det blir store oppgaver som følge av dette.

– I visse sammenhenger skal vi treffe beslutninger som binder norske tilsynsmyndigheter og markedsdeltakere. Men ser vi på tida bak oss, er det meget få avgjørelser på EU-siden på dette området. Men ingen vet jo hvordan dette vil fungere i fremtiden, sier Bærøe.

Les også:   KrF sier nei til regjeringens finansløsning med EU

1 mot 605

– Du får litt av en posisjon – overordnet hele det norske Finanstilsynet?

– Det er en ikke helt presis beskrivelse. Vi har blitt tillagt en myndighet i visse tilfeller. Vi driver ikke regulært tilsyn med det norske finansmarkedet. Det er det Finanstilsynet som fortsatt skal gjøre. Vi er gitt myndighet i visse situasjoner.

– Hva slags situasjoner?

– For eksempel at det foreligger uenighet mellom ulike tilsynsorganer i EU/EØS, og mekling ikke fører fram. Da har byråene og vi mulighet til å treffe vedtak. Eller hvis det foreligger praksis hos myndigheter som ikke er i tråd med EØS-retten. Da kan vi treffe vedtak hvis den nasjonale myndigheten ikke fatter vedtak.

Oppgaven Bærøe får, skal speile prosessene i de fire finanstilsynsorganene i EU, som er spredd til Frankfurt, London og Paris.

En rundspørring ABC Nyheter har gjort, viser at disse organene har i alt 605 ansatte.

– ESA skal jo speile EUs finanstilsynsorganer. De har over 600 ansatte. Det er en voldsom overvekt sammenliknet med én ny stilling ved ESA?

– Det har ikke vært meningen å bygge opp tilsvarende organer på EFTA-siden. I EU har de også en lang rekke funksjoner vi ikke skal drive med, som å utvikle forslag til teknisk regelverk samt retningslinjer, sier Bærøe.

Les også:   Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn

Så sterkt er grunnlovsvernet

Det sies jo at Norges avtale med EU om finanstilsyn ikke er i strid med Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet, fordi ESA ikke skal være forpliktet til automatisk å kopiere alle beslutninger fra EU.

– Hvor fritt vil ESA stå til å forkaste et vedtak i EUs organer?

– Slik vi forstår dette oppsettet, er ikke ESA rettslig sett forpliktet til å fatte et likelydende vedtak. En annen sak er at skal systemet fungere, skal man håndheve disse reglene likt, slår Bærøe fast.

Les også:  Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet

Siv Jensen fra skanse til skanse

I juni 2014 forsikret Frp-leder og finansminister Siv Jensen overfor ABC Nyheter at hun ville beholde den nasjonale kontrollen med finanstilsyn. Allerede i oktober samme år gikk hun bort fra det og presenterte dagens løsning etter forhandlinger med EU.

– Det blir interessant å se om ESA får tilført fagkompetanse til å fatte egne vedtak, eller om det blir rene kopivedtak overfor norske finansinstitusjoner. Jeg tipper det siste vil bli resultatet, og det er prinsipielt uheldig fordi det tilslører realiteten, sa jussprofessor Eirik Holmøyvik om løsningen til Nationen 15. oktober 2014.

– Vi vil selvfølgelig sørge for at ESA har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre annet enn kopivedtak. Hele poenget er jo å ha en ordning som sikrer EØS-landenes interesser. EUs utgangspunkt var at Norge skulle la seg styre av EUs tilsynsorganer, men det var uaktuelt for denne regjeringen, sa Siv Jensen til det - den gang.

Nå viser det seg altså at styrkingen av ESA som hun snakket om, innebærer én stilling for å håndtere finanstilsyns-oppgavene i tre land.

Slik ser lovgiverne på det

– Løsningen regjeringen  ønsker å få Stortinget med på, er mest en rent formalistisk omgåing av kravene til myndighetsoverføring i Grunnloven, sier professor Eivind Smith til Nationen om forslaget Stortinget skal behandle allerede i juni.

Så langt har Sp, SV og KrF av stortingspartiene varslet at de vil stemme imot forslaget.

Her er et utdrag fra regjeringens forslag om finanstilsyn:

«De nye oppgavene for EFTAs over våkingsorgan tilsvarer enkelte av de oppgavene EUs tilsyns­myndigheter har overfor EUs medlemsstater og markedsaktørene i EU.

EFTAs over våkingsorgan skal, når det treffer bindende vedtak, basere vedtaket på et utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten. Et slikt utkast er av ikke-bindende karakter, og utgjør ikke i seg selv noen utøvelse av myndighet overfor private aktører i EØS/EFTA-statene.

Utkastet fra EUs tilsynsmyndigheter er heller ikke rettslig bindende for EFTAs overvåkingsorgan.

Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.

Det foreligger imidlertid ingen formell rettslig forpliktelse for EFTAs over våkingsorgan til å fatte et slikt vedtak.»

Les også:  – Stortinget undergraver den norske Grunnloven

Artikkelen er oppdatert med uttalelser fra Eirik Holmøyvik og Siv Jensen i 2014.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus