Advarer regjeringen mot oljedop

– Det kan ikke fortsette slik, er den korte oppsummeringen til professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Det han snakker om, er regjeringens bruk av stadig flere milliarder fra oljefondet over statsbudsjettet. I år kommer 205,6 milliarder – hver åttende budsjettkrone – fra oljefondet.

Selv om regjeringen insisterer på at norsk økonomi ikke er i krise, er oljepengebruken rekordhøy, konstaterte DNB Markets da revidert budsjett for 2016 ble lagt fram.

– Det er riktig å skjele til konjunkturene, men jeg er redd for en situasjon hvor vi over for lang tid tråkker gassen i bånn. Vi er i ferd med å nå toppen av den innfasingen av oljepenger vi kan ha, sier Thøgersen til NTB.

Les også: Sentralbanksjefen advarer mot oljepengebruken

Han har ledet et utvalg som anbefalte å fase oljepengene inn i økonomien saktere enn i dag.

Også fra sentralbanksjef Øystein Olsen er budskapet klart:

– Dagens oljepengebruk må strammes inn.

– 2016 unntaksår

Regjeringen skal nå forhandle med Venstre og KrF i Stortinget om et budsjett hvor regjeringen øker oljepengebruken med 10,4 milliarder.

Det meste av økningen skyldes nye anslag i budsjettet. Samtidig er 900 millioner kroner satt av til konkrete tiltak mot ledighet på Sør- og Vestlandet.

Les også: Jensen: Oljepenger er ikke et skjellsord

Venstre er kritisk til økt oljepengebruk, mens KrF er mer åpen for dette.

– Vi må se på justeringer innenfor vedtatt budsjett og prøve å flytte penger til tiltak mot ledighet. Vi har ikke tenkt å skru opp kranene ytterligere, men 2016 er et unntaksår, sier finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF).

Politisk vondt

Det er imidlertid den langsiktige oljepengebruken mer enn årets budsjett som får kritikk.

Hovedgrunnen er at oljefondet, målt som andel av BNP, er i ferd med å bikke over toppen: Stadig færre oljekroner føres inn i fondet. I tillegg har oljeprisen falt kraftig. Samtidig advarer fondet selv om at det blir vrient å nå en avkastning på 4 prosent fremover – Thøgersen tror snarere på 2-3 prosent.

For politikerne betyr det at ikke engang tilførselen av frisk kapital og avkastningen samlet vil være nok til å dekke behovet.

– Da må Stortinget ta stilling til om man skal begynne å kutte i budsjettet, eller tappe av oljefondet. Det vil kunne bli svært krevende å unngå det siste, skriver DNB Markets.

Meglerhuset viser til regjeringens anslag og anslår at «knekkpunktet» vil komme i 2021.

– Den overgangen tror jeg vil bli politisk vond, sier Thøgersen.

– Må reverseres

Pengefondet IMF mener svake konjunkturer rettferdiggjør årets oljepengebruk. Men kursen må snus når økonomien tar seg opp igjen, trolig alt neste år – selv om det vil smerte politisk i valgåret 2017.

– Jo sterkere det økonomiske oppsvinget blir, desto viktigere er det at stimuleringstiltak reverseres så raskt som mulig, sier IMFs Thomas Dorsey.

Finansminister Siv Jensen (Frp) mener budsjettet er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

– Mange av tiltakene som ligger i 2016-budsjettet, er midlertidige og tilpasset Sør- og Vestlandets utfordringer. Dette vil vi ha særlig fokus på når vi skal sluttføre arbeidet med 2017-budsjettet, sier hun.

– Det kan bety at man vil måtte stramme inn oljepengebruken alt neste år?

– Det kommer helt an på hvordan den økonomiske utviklingen går. Det vil være bra for Norge hvis veksten tar seg opp. Da vil det være rom for å kunne innrette finanspolitikken på en annen måte.