Overlater norsk suverenitet til Brussel:

Frp åpner for å oppgi suverenitet på mange nye områder

FRP OG SELVSTYRE: – Nei, jeg er ikke bekymret for suverenitetsavståelsen dette innebærer, sier finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
FRP OG SELVSTYRE: – Nei, jeg er ikke bekymret for suverenitetsavståelsen dette innebærer, sier finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Frp som har profilert seg mot byråkrati, er positiv til å legge Norges tilsyn og regulering av finans-, telekom-, energi- og datasektorer under styring av ESA i Brussel.

Stortinget, Grunnloven og EØS

Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Det slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om i mai 2013.

Her er de aktuelle paragrafene:

§115 (tidligere § 93)

For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.

(endret ved grunnlovsendringen i mai 2014).

§ 26.

Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.

Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.

(språklig endret mai 2014).

– Nei, jeg er ikke bekymret for denne suverenitetsavståelsen, sier Frps finanspolitiker Hans Andreas Limi til ABC Nyheter.

Torsdag avholdt Stortingets finanskomité en høring innkalt på halvannet døgns varsel, om et kontroversielt forslag fra regjeringen om dyptgripende avståelse av norsk suverenitet til EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen.

Regjeringen foreslår for Stortinget at den øverste myndigheten over norsk finanssektor heretter skal bli underlagt EFTAs overvåkingsorgan ESA i Brussel, og i ytterste konsekvens EFTA-domstolen i Luxembourg.

I høringssalen satt også Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi, som nå går ut med støtte til utflaggingen av norsk myndighet ikke bare i finanssektoren - men også i en rekke andre sektorer.

– Vi støtter det regjeringen har foreslått, å legge reguleringen og tilsynet med Finanstilsynet til EFTAs organer. Det er organer vi er kjent med fra tidligere. Vi må forholde oss til at ESA er organet som påser at vi overholder alt regelverk i EØS-området, sier Limi til ABC Nyheter.

Les også:   Regjeringen vil gå til alvorlig avståelse av norsk suverenitet

Fort gjort for flertallet

Avgivelsen av norsk suverenitet er så dyptgripende at regjeringen for første gang siden EØS-avtalen ble inngått i 1992, antar at saken må avgjøres ved kvalifisert flertall i Stortinget etter §115 (se faktaboks til høyre).

Stortingsflertallet har, mot senterpartileder Trygve Slagsvold Vedums protest, likevel besluttet å kjøre gjennom denne prinsippsaken i all hast før sommeren.

Stortinget har vanligvis et flertall av medlemmer som ønsker full tilslutning til alle EUs lover i form av EU-medlemskap, men avfinner seg med EØS-avtalen fordi folkemeningen er imot det.

– At Stortinget hastebehandler en så stor sak, så stor at man for første gang siden 1992 må bruke Grunnlovens §115 som krever tre fjerdedels flertall, er helt useriøst. Og den kommer til å få presedens for energi, telekom og data. Dette kommer til å få store ringvirkninger.

Det sa europarettsjurist, professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen, etter høringen.

Hans Andreas Limi går god for både haste-behandlingen av saken og innholdet i den.

– Det er finanskomiteen som har valgt den framdriften. Jeg stiller meg bak det. Saken har pågått i mange år, også med hyppige avmeldinger til Stortinget og komiteen, sier han til ABC Nyheter.

Også Arbeiderpartiet, som regjeringen er avhengige av for å få 3/4 flertall, ønsker suverenitetsavståelsen og et kjapt vedtak.

Saken flertallet vil behandle så fort, er så kinkig at lovavdelingen i Justisdepartementet allerede i 2010 skrev dette notatet om hvor vanskelig det er for Norge å slutte seg til EUs finanstilsynsordninger innenfor Grunnlovens rammer.

– Hvilke muligheter hadde eventuelt interesserte til å melde seg til høringen som ble innkalt tirsdag ettermiddag, og avholdt allerede torsdag?

– Det er fullt mulig for de som ikke hadde anledning til delta, å gi innspill til finanskomiteen. I tillegg til høringen praktiserer vi en veldig åpen dør, svarer han.

Les også:  Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn

Ingen grunn til bekymring?

– Hva sier du til påstanden om at behandlingen av denne saken kan gi presedens for avståelse av suverenitet på en rekke andre sektorer, som energi, telekom og data?

– I prinsippet vil det nok bli det samme også for de andre sektorene. Grunnen til at dette skjer, er at det skal etableres et felles regelverk som Norge må forholde seg til i EØS-avtalen. Da er det fornuftig at Norge har et EFTA-organ som kan ha en kontroll- og tilsynsfunksjon. Det vil sannsynligvis være fornuftig også i framtidige saker, svarer Limi.

Derimot bedyret hans partileder, finansminister Siv Jensen (Frp) lenge at norsk selvråderett over finanstilsynet er hellig. Nå har hun etter årelange forhandlinger med EU gitt etter.

– Vi mener det er fornuftig at EFTA skal overvåke praktiseringen av regelverket og ha denne kontroll- og tilsynsfunksjonen, sier Limi til løsningen regjeringen har kommet fram til.

– Betyr det at du ikke er bekymret for suverenitetsavståelsen dette innebærer?

– Nei, jeg er ikke bekymret for det. Vi snakker egentlig om rettslige forpliktelser vi har innenfor EØS-avtalen. Det innebærer en avståelse av kompetanse til et overnasjonalt organ. Men jeg oppfatter ikke at dette er annerledes enn det vi allerede må forholde oss til.

– Jussekspertene og regjeringen sier imidlertid at dette innebærer en større avståelse av suverenitet enn vi har gjort siden selve EØS-avtalen ble inngått i 1992.

– De sier forslaget er såvidt omfattende at det er riktig å behandle etter grunnlovsparagraf 115. Det støtter jeg, sier Limi til det.

Les også:   Stortinget undergraver Grunnlovens uttrykkelige bestemmelser.

Noen hull bekymrer ikke

I høringen ble det påpekt at ordningen innebærer at norske aktører blir diskriminert ved ikke å få rett til å gå til EU-domstolen hvis det oppstår en tvist.

– Jeg registrerte problemstillingen. Det regjeringen har forhandlet fram, er dette topillarsystemet hvor EUs finanstilsynsbyråer behandler saker i EU, ESA i Norge, sier Limi om det.

– Fordelen er at ESA er et organ Norge er kjent med fra tidligere. De er tettere på EØS-problematikken. Man må satse på at det ikke skal oppstå konfliktsituasjoner, sier Hans Andreas Limi.

Regjeringens forslag sier ikke noe om hvordan en konflikt mellom det norske Finanstilsynet og tilsynet i ett eller flere EU-land, skal løses.

– Hva syns du om det?

– Jeg vil ikke si det er et hull i løsningen som er funnet. Løsningen er et kompromiss. Det er mer nærliggende for oss å legge det overordnede organet til ESA, enn til EUs. Jeg tror det er en god løsning.

Les også:  Stoltenberg ville ikke legge Finanstilsynet under EU

Er ESA-styre Frp-velgernes ønske?

– Du framhever som en fordel at det er ESA som skal regulere og ha tilsyn med norsk Finanstilsyn, og at øverste tilsynsmyndighet også for andre sektorer i Norge etter hvert kan legges under ESA. Er du overbevist om at ESA er et like populært organ blant Frps velgere?

– Jeg tror ikke det er så mange som har et forhold til ESA eller som kjenner til ESAs funksjon. For dem som er inneforstått med at EØS-avtalen er viktig for Norge, er det naturlig at når det kommer nytt regelverk, så legges det til samme organ. Så vil noen være skeptiske til EØS-avtalen og til innføringen av nytt regelverk, sånn som dette, sier Hans Andreas Limi.

Nei til EUs leder Kathrine Kleveland ropte torsdag varsko om forslaget om å overta åtte EU-forordninger om finanstilsyn, som innebærer en betydelig avgivelse av suverenitet.

Les saken: Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus