Meny

Politiet advarte mot norske parallellsamfunn i 2013:

Listhaug: – Må holde innvandringen på et nivå som gir oss en sjanse til å lykkes med integreringen

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte hovedpunktene i integreringsmeldingen i Oslo onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet i Oslo jobber for å hindre svenske tilstander hvor politiet mister kontroll over innvandrertette bydeler. En fersk rapport viser at det er 40 prosent færre unge kriminelle i Oslo enn for ti år siden.

– I Oslo er det strukturer som kan indikere en negativ utvikling i enkelte miljø, skrev Oslo-politiet i en rapport fra 2013 om Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo og viste til dannelsen av parallellsamfunn som anses som en reell trussel mot demokratiet.

I rapporten som er tre år gammel, tegner politiet et bilde av fremtidige utfordringer for storbysamfunnet.

– I tiden fremover må det forventes etablering av parallellsamfunn som søker sammen av andre grunner enn de som vi tradisjonelt knytter til etnisitet, språk og/eller religion. Det er viktig å ha fokus på at disse ikke utvikler seg i en retning som bryter eller underkjenner norsk lov, skrev Oslo-politiet videre i 2013.

Tre år senere har ikke dannelsen av parallellsamfunn nådd Norge, mener politiet.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det som er vist fra Sverige, sier pressesjef i Oslo politidistrikt, Unni Grøndal, til ABC Nyheter.

Svenske storbyer som Göteborg og Stockholm har utviklet forsteder etter økende innvandring hvor politiet har mistet kontrollen - det innrømmer politiet også selv.

I en rapport fra den svenske Rikspolisen i 2014 lister politiet opp 55 utenforskapsområder som spesielt utsatte bydeler. Her har kriminelle nettverk sterk innflytelse. Stedene kalles «no go-zones».

Pressesjefen sier politiet opplever høy tillit i befolkningen, i motsetning til i deler av storbyer i Sverige.

– Politiet opplever å ha høy tillit i befolkningen, noe innbyggerundersøkelser også viser. Tillitsbygging er viktig, - noe Oslopolitiet legger stor vekt på. Det er viktig for å kunne skape og bygge relasjoner - politiet i Oslo kan snakke med alle, sier Grøndal.

– Vi har egne kontakter som bygger nettverk og relasjoner blant annet inn i ulike trossamfunn og organisasjoner. Oslo politidistrikt jobber også mye med dialog inn i ulike miljøer, vi innhenter mye informasjon og har også avverget en rekke hendelser, forteller pressesjefen videre og sier integrering og bosetting også er viktige faktorer.

Og i onsdag la innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) frem integreringsmeldingen.

Listhaug vil sende asylsøkere på 50-timerskurs i norsk kultur og samfunnskunnskap for å hindre parallellsamfunn.

Bakgrunn: Listhaug: Paralellsamfunn er et resultat av snillisme

Til ABC Nyheter er hun klar på at man vil fortsatt vil føre en streng innvandringspolitikk for å ikke få et parallellsamfunn.

– Situasjonen i Sverige viser hva en naiv og snillistisk innvandringspolitikk kan føre til. Det viktigste er å holde innvandringen på et nivå som gir oss en sjanse til å lykkes med integreringen, sier Listhaug til ABC Nyheter.

Av tiltakene i integreringsmeldingen vil Listhaug belønne motiverte asylsøkere.

Mer krav til den enkelte

Oslo 20160511. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterer hovedpunktene i integreringsmeldingen i Oslo onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Vi må føre en integreringspolitikk som stiller mer krav til den enkelte for å lykkes med integreringen og ha et system som legger til rette for at den enkelte som får opphold i Norge får brukt sine ressurser og evner, sier ministeren.

Onsdag gjorde hun det klart at det vil bli opprettet fire-fem mottak med om lag 500 plasser allerede i 2016. Her skal asylsøkerne settes tidligere i gang med norskopplæring og arbeidspraksis enn ved ordinære mottak.

I tillegg trekker Listhaug overfor ABC Nyhet frem et forslag hun tro vil ha god virkning.

– Vi har lansert et forslag som er viktig for dem som kommer skal lære mer om vårt samfunn, alle asylsøkere pålegges 50-timers kurs i norsk kultur og samfunnskunnskap. I det kurset skal de blant annet lære om norsk kultur, lover og regler, sier Listhaug og forteller videre bosetting vil være avgjørende for å hindre parallell samfunn.

– I tillegg er det viktig å holde fast på modellen der kommunene selv bestemmer hvor mange som skal bosettes. En av grunnene til at det har gått så galt i Sverige er nettopp selvbosetting, den enkelte innvandrer kan selv bosette seg der en ønsker, sier Listhaug.

Les også: Regjeringen vil belønne motiverte asylsøkere

Men til tross for at debatten rundt arbeidet mot parallellsamfunn er mer aktuelt enn noen gang , viser statistikk publisert denne uken fra politiet at norsk ungdom i Oslo er lovlydige.

Lovlydig ungdom i hovedstaden

En rapport politiet publiserte onsdag denne uken, viser at unge i Oslo er på rett spor. Den utviklingen mener politiet viser at utviklingen av parallell samfunn ikke kan sammeliknes med utviklingen i Sverige.

Ifølge Salto-rapporten (Sammen Lager vi et Trygt Oslo red. anm.) har det de siste ti årene vært en nedgang på 38,1 prosent når det gjelder antall unge under 18 år registrert med straffbart forhold i Oslo. Fra 2014 til 2015 gikk antallet straffbare forhold med gjerningsperson under 18 år ned med 14,4 prosent.

I aldersgruppen 18-22 år er nedgangen 12,9 prosent i antall straffbare forhold.

På ett punkt har det vært en svak økning det siste året, og det er voldskriminalitet blant unge under 18 år.

I tillegg er det registrert 13,5 prosent færre gjengangere i 2015, sammenliknet med 2014. Gjengangere defineres som en person som begår fire lovbrudd eller flere.

Ifølge rapporten viser statistikken ingen sammenhenger mellom den økte tilstrømningen av flyktninger og kriminalitetsbildet.

– Dette er imidlertid en tematikk som fordrer nærmere analyser og som vi må følge nøye fremover. Vi vet at enslige mindreårige asylsøkere kan være spesielt sårbare i forhold til kriminalitet, både som offer og gjerningspersoner. Særlig viktig vil det være å jobbe for at disse ungdommene ikke kommer i kontakt med miljøer som vil utnytte dem, skriver politiet i rapporten.

Les også: Frivillige nordmenn drapstrues og hetses for flyktninghjelp

Tilstanden i Sverige: Listhaug: – Jeg tror alle som så reportasjen, er ganske sjokkerte

Solberg: – Derfor er Norge er annerledes enn Sverige

I et innlegg i Aftenposten i kjølvannet av reportasjene fra parallellsamfunnene i Sverige sier statsminister Erna Solberg hun tror Norge vil lykkes i bekjempelsen av parallellsamfunn.

Statsminister Erna Solberg mener Norge skiller seg stort fra Sverige. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Skal samfunnet fungere, må enkeltpersoner og grupper oppleve at de lever sammen, ikke ved siden av eller i motsetning til hverandre, skriver hun og trekker frem følgende årsaker til at Norge er annerledes enn eksempler på byer i Europa hvor levekårsutfordringen er store:

  • For det første mener Norge driver en bevisst bosettingspolitikk, hvor innvandrere ikke automatisk flytter til samme område.
  • For det andre mener Solberg boligmarkedet vårt er annerledes enn i mange europeiske byer, hvor man i hovedsak leier bolig. « I Norge går de fleste inn som boligeiere. Det oppmuntrer til å komme seg i jobb, søke boliglån og opparbeide seg egenkapital. Å investere tid og penger i egen bolig gir et helt annet forhold til stedet du slår deg ned.» skriver statsministeren.
  • For det tredje mener Solberg Norge fører en bevisst politikk for å få innvandrere raskt i arbeid og utdanning.
  • I et fjerde punkt peker statsmininisteren på at politi, kommuner, offentlige institusjoner og frivilligheten i Norge vært flinke til å bygge bro og skape tillit.
  • Det femte og siste punktet mener statsministeren er at vi er bevisst på hvor mange vi har kapasitet til å ta mot. «Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å understreke at asylinstituttet ikke er et innvandringsinstrument, men skal brukes til å gi beskyttelse til folk som trenger det.» skriver Solberg.

– Færre «sinte», unge menn

Sosiolog og forsker i Statistisk sentralbyrå, Anders Barstad, har hovedinteresser innen generell levekår- og velferdsutvikling. Han tror nettopp Solberg sitt andre punkt om bosetting er avgjørende for å hindre parallellsamfunn.

Forsker Anders Barstad i SSB. Foto: SSB

Det er noen viktig forskjeller mellom Sverige og Norge. En av forskjellene gjelder boligstruktur. Det svenske boligmarkedet har en stor utleiesektor, gjerne konsentrert i drabantbyene der en nå finner mange innvandrere. Drabantbyene i Oslo er dominert av boliger som en eier selv gjennom borettslag, sier Barstad til ABC Nyheter.

Han tror det bidrar til at man får en lavere opphopning av de minst integrerte innvandrerne i Oslo sammenlignet med Stockholm.

– Flere barnefamilier og mindre konsentrasjon avenslige, «sinte», unge menn. Eierleiligheter krever større ressurser, og gir kanskje sterkere motivasjon til å ta vare på boligen og miljøet rundt boligen, forklarer Barstad.

I rapporten fra politiet i Oslo-politiet i 2013 sier politiet at i 2022 vil fire av ti innbyggere i hovedstaden være innvandrere. I dag er cirka en av tre innbyggere i Oslo innvandrere, viser tall fra SSB.

Samtidig viser tall fra SSB i 2015 at tre av Oslos bydeler nå har over 50 prosent andel av innvandrerbefolkning. Stovner topper med 55,4 prosent, mens også Søndre Nordstrand og Alna har over halvparten av de boende innvandrerbakgrunn.

«Hovedstadens demografiske og sosiale endringer vil utfordre målet om trygghet og tillit.» skrev politiet i rapporten i 2013.

Les også: Svensk topp-politiker: Listhaug bør ta sinn hatt og gå hvis Norge skal lykkes

SE VIDEO: Listhaug: – Sverige er et skrekkeksempel

Fakta om integreringsmeldingen

* Regjeringen bevilger 800 millioner mindre til kommunenes mottaksapparat på grunn av færre asylankomster i år.

* Totalt fører raskere flyktningbosetting enn ventet til at kommunenes utgifter til innvandring og integrering øker med 1,3 milliarder.

* I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å gi kommunene 2,5 milliarder øremerkede kroner til utgifter med flyktninger og asylsøkere.

* Nye, målrettede tiltak til integrering i 2016 beløper seg til 59 millioner. Her ligger følgende tiltak:

* 5,4 millioner til integreringsmottak for å legge til rette for at flyktninger raskere kan delta i arbeids- og samfunnsliv.

* 5,4 millioner til en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak.

* 5,7 millioner til nettbasert norskopplæring og språktrening for voksne.

* 12,4 millioner til dialoggrupper mot vold i mottak.

* 21 millioner i økt bevilling til bostøtte til personer i bokollektiver.

* 6 millioner til kompetansekartlegging og yrkesveiledning i de fylkesvise karrieresentrene.

* 3 millioner til SOS Barnebyers prosjekt «Våre nye barn».

* I tillegg omdisponeres 3,6 millioner for å tilby gratis kjernetid i barnehage til 2- og 3-åringer som har fått opphold, men som fortsatt bor på asylmottak.

* I tillegg kommer 15,1 millioner i økt bevilgning til Utlendingsdirektoratet (UDI) knyttet til IKT-tilpasninger.

Kilde: Regjeringen, NTB

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus