Meny

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret:

Den norske klima-kua kan gå på en smell i jordbruksoppgjøret

TAPEREN? – Det er ønskelig å få opp norsk kjøttpoduksjon. Men at du da skal gjøre tiltak som kanskje fører til mindre kjøttproduksjon på den mest klimavennlige kua, blir galt, sier marketing- og kommunikasjonssjef Mari Bjørke i avslorganisasjonen Geno. Bildet viser en NRF-ku i vårfagre Stryn. Foto: Solveig Goplen / Geno

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hundrevis av millioner kroner til norske kjøttprodusenter skifter eiere hvis statens tilbud i jordbruksoppgjøret blir vedtatt. Det kan gi nedgang i kjøttproduksjon fra den norske NRF-kua.

– Den norske «kombinasjonskua» som produserer både melk og kjøtt, er en viktig årsak til at klimautslippene fra norsk kjøttproduksjon er mer klimavennlig enn gjennomsnittet av import.

Det slår en av landbruksforskerne som har jobbet mest med jordbrukets klima-fotavtrykk de siste årene, professor Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fast overfor ABC Nyheter.

Men i statens tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør tas det et grep som kan føre til redusert produksjon av kjøtt som leveres fra denne norske NRF-kua (Norsk Rødt Fe).

Tilskudd vris vekk fra NRF

Staten fjerner nemlig et såkalt kvalitetstilskudd på 4 kroner til storfeslakt som oppfyller visse vilkår. I stedet innfører de et nytt kvalitetstilskudd på 8,75 kroner til slakt som har høyere kjøttfylde.

Dette skiftet fører til at bønder som leverer kjøtt av klasse O, som det heter i fagspråket, blir fratatt 191,6 millioner kroner. De som klarer å oppnå den høyere klassen, O+, vil få tilført 239,8 millioner kroner.

Det mener NMBU-forsker Laila Aas vil gå utover kjøttproduksjon av NRF-kua.

– I utgangspunktet vil en vridning av tilskuddet fra O til O+ straffe NRF-okseslakt. Vridningen er ment å stimulere til økt produksjon av spesialisert kjøttfe, ammekuproduksjon. I seg selv er det positivt. Men samtidig vil fjerning av tilskudd til klasse O gå utover NRF-kjøttproduksjonen, fordi NRF-dyr vanskeligere kan nå opp i klasse O+, sier hun til ABC Nyheter.

Les også: Staten mener bøndene prøver seg på omkamp

– Kombinasjon gir svakere klima-avtrykk

Disse tilsynelatende tekniske endringene vil bringe klimautslippene fra norsk jordbruk i motsatt vei av ønsket om reduksjon, mener professor Odd Magne Harstad.

– Det er slik at en melkeku produserer melk og kjøtt samtidig. Og det gir som resultat at det går mye mindre fôr per kilo kjøtt, enn hvis du har såkalt spesialisert kjøttproduksjon. Fordi du har felleskostnader mellom melk og kjøtt, vil klimautslippene fra kjøtt bli mindre. I ren kjøttproduksjon må alle klimautslipp belastes kjøttproduksjonen, forklarer han.

Harstads kollega Laila Aas påpeker at en viktig inntektskilde for melkebønder som driver kombinert produksjon med NRF-fe, vil gå tapt.

– De som er spesialisert på storfekjøttproduksjon ved å fôre opp kalver, vil også tape. For det er mest NRF-kalver på markedet, sier Aas.

– Det er en del NRF-okseslakt som går i O+. Men andelen er mye lavere enn for kjøttfe. Det vil ha en uheldig effekt på kjøttproduksjonen som er på NRF, mener hun.

Fagorganet Animalia er enig i at endringen vil ramme NRF-produksjonen.

– Klassifiseringen O+ har større kjøttfylde, mens klasse O i dag omfatter flest slakt av alle slakteklasser. Dette betyr betydelig inntektstap for de mange melkeprodusentene som selger NRF-storfekjøtt. For betydelig færre av deres slakt vil nå opp i O+, sier fagsjef Morten Røe til ABC Nyheter.

Les også: Bondelaget: – Nå ser vi Listhaug-effekten i norsk landbruk

Forsell: – Vi trenger mer enn som så

Statens forhandlingsleder Leif Forsell påpeker at hensikten med forslaget er å stimulere sterkere til produksjon av norsk storfekjøtt, i en tid med stadig mer import.

– Det er inspirert av innspill fra organisasjonen Tyr, som representerer ammekuprodusentene. Det er ingen tvil om at en klart større andel av ammekuraser som når opp til O+ enn NRF. Så det blir en viss forskyvning av lønnsomhet. Det blir noe mindre lønnsomt å produsere kjøtt av NRF-ku, bekrefter Forsell overfor ABC Nyheter.

– Men jeg har vondt for å forstå at dette skulle fjerne incitamentet for å produsere kjøtt hos melkeprodusentene. I verste fall mister du 4 kroner per kilo. Men det gjelder ikke alle slakt, for alt slakt når ikke opp i dagens klasse O, heller, sier han.

– Hva med bønder som ikke produserer melk, men fôrer opp kalver av NRF-rase for å selge kjøtt?

– Da er problemstillinga litt mer reell. Men heller ikke for de vil de negative endringer i lønnsomhet bli betydelig, svarer Forsell, som mener at klimabetraktningene til fordel for NRF, er diskutabel.

– De tar utgangspunkt i at NRF-kua som produserer melk og kjøtt, gir en mer klimavennlig produksjon. Det vil være riktig hvis det var slik at man har som første prioritet å produsere melken, og tar med kjøttet på kjøpet.

Dette er ikke forutsetningen for denne delen av statens tilbud, men at vi har et markedsmessig underskudd på storfekjøtt i Norge, sier Forsell.

– Vi har da et grunnlag for å øke kjøttproduksjonen. Vi trenger en mengde storfekjøtt som er større enn de som kommer fra melkekyrne, slår Leif Forsell fast.

Les også: Klima på tallerkenen for Gunhild Stordalen

Miljøungdommen er skeptiske

Natur og Ungdom frykter sentralisering av kjøttproduksjonen ved forslaget, og mener man kunne økt selvforsyning av storfekjøtt ved å satse på lavere melkeytelse og flere melkekyr.

– Dette er et dårlig forslag for å dekke etterspørsel etter storfekjøtt. Dette vil ikke føre til økt bruk av gras til storfe i distriktene, men sannsynligvis mer sentralisering og kraftfôrbruk. Med mindre tilskudd til kombinasjonskua får ikke bøndene stimuli til å prioritere storfekjøtt fra melkekua, sier Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom.

Om lag en femtedel av storfekjøttet er importert i dag. Eiterjord viser til forskning på NMBU som viser at importert storfekjøtt i gjennomsnitt har dobbelt så høye utslipp som norsk storfekjøtt. Natur og Ungdom mener man bør øke kornprisen, og dermed kraftfôrprisen, og kompensere husdyrbønder med bedre grasøkonomi i områder som ikke produserer korn. Organisasjonen mener jaget etter høyere ytelse per ku driver fram importen av kraftfôrråvarer som soya.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Natur og Ungdom

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus