Prislapp per flyktning: 2,3 millioner kronerEU vil ha automatisk asylfordeling

EU-kommisjonen foreslår et nytt system for fordeling av asylsøkere i Europa om det finner sted en ny migrasjonskrise.
EU-kommisjonen foreslår et nytt system for fordeling av asylsøkere i Europa om det finner sted en ny migrasjonskrise. Foto: Kripos / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-kommisjonen foreslår en automatisk fordeling av asylsøkere i fremtidige migrasjonskriser. Men det blir mulig å betale seg dyrt ut av det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter full kollaps i det europeiske asylsystemet i fjor fremmer EU-kommisjonen nå forslag til reform. De såkalte Dublin-reglene skal endres – også for Norge.

I fremtidige kriser foreslår Kommisjonen at et automatisk fordelingssystem skal slå inn dersom et land mottar mer enn sin «rettferdige del» av migranter og flyktninger.

Blir det for stort trykk på ett land, skal byrdene fordeles på de andre landene etter en fast nøkkel.

Land som ikke ønsker å ta imot noen, får muligheten til å betale seg ut av det. Men det kan bli en heftig regning, for Kommisjonen foreslår å sette en avgift på 250.000 euro per fordelte asylsøker landene nekter å ta imot.

Det er 2,3 millioner kroner etter dagens kurs.

Les også: Asylsøkere får 10.000 kroner ekstra for å returnere frivillig

Norge

Norge har vært en del av Dublin siden 2001. Forslaget som nå skal til behandling i EU-landene og i EU-parlamentet, gjelder dermed også for Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et fungerende Dublin-system er viktig for Norge, konstaterer statsminister Erna Solberg (H), men regjeringen og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil først sette seg inn i forslaget fra Kommisjonen og hva det innebærer.

– Det er for tidlig å konkludere. Men generelt vil jeg si at det er viktig for både Norge og Europa at man finner et system som er bærekraftig og gir en byrdefordeling, slik at det ikke er få land som får hele trykket, sier Listhaug til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et veldig viktig prinsipp når vi nå ser på hvordan vi skal stille oss til disse spørsmålene, sier hun.

Les også: Listhaug vil gi flyktninger på asylmottak kurs i norsk kultur

Byrde

Reglene i dagens Dublin-samarbeid betyr at asylsøkere skal søke i landet de først kommer til i Europa. Det har lagt en stor byrde på Hellas og Italia, og i fjor falt systemet sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da det kom over 1,2 million flyktninger og migranter til Europa, tok de fleste seg videre nordover på kontinentet uten registrering.

– Enten håndterer vi dette sammen, eller så klarer vi ikke å håndtere det i det hele tatt. Om ikke det er solidaritet her, vil det om kort tid heller ikke finnes solidaritet andre steder, sier visepresident Frans Timmermans i Kommisjonen når han nå fremmer en automatisk byrdefordeling i nye kriser.

Les også: Listhaug refses etter dukkert i Middelhavet

Debatt

Forslaget kommer nå til å bli gjenstand for hard og lang debatt innad i EU. De fire Visegrad-landene Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn markerer allerede sin motstand mot tvungen fordeling.

Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó kaller ifølge AFP forslaget for «utpressing».

– Det høres ut som en aprilspøk, fremholder Polens utenriksminister Witold Waszczykowski.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ettersom Norge ikke er med i EU, blir et eventuelt nytt system vedtatt uten norsk stemmerett. Og nekter vi å godta et nytt system, varsler Kommisjonen at det kan bety slutten på norsk deltakelse i Dublin.

Tyrkia

Etter at en returavtale mellom EU og Tyrkia trådte i kraft i vår, har det kommet betydelig færre migranter og asylsøkere til Europa. En viktig del av den avtalen er at Tyrkia skal innvilges visumfrihet i Schengen, som også Norge er en del av.

Kommisjonen la onsdag fram en anbefaling om å vedta visumliberaliseringen når tyrkerne har innfridd kravene EU har stilt.

Ifølge Timmermans er det fem krav som gjenstår, men han mener de kan innfris før utgangen av juni.