Staten legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret:Bygdeprofessor Almås spår brudd og sandpåstrøing i Stortinget

DETTE GÅR IKKE: – Jordbrukets krav er ikke nok til å snu utviklingen. Og de vil heller ikke få noe gjennomslag for sine justeringer av regjeringen, spår Reidar Almås.
DETTE GÅR IKKE: – Jordbrukets krav er ikke nok til å snu utviklingen. Og de vil heller ikke få noe gjennomslag for sine justeringer av regjeringen, spår Reidar Almås. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Erfaringene fra 90-tallet viser at det blir brudd i jordbruksforhandlingene annet hvert år når det er en landbruksfiendtlig regjering. I år blir det minus, brudd, og KrF og Venstre kommer til å godta regjeringens politikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik foregår jordbruksoppgjøret:

I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.

De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret, er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.

Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.

Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2016:

Jordbruket presenterer sitt krav 25. april

Staten legger fram sitt tilbud 4. mai

Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet 13. mai hvis partene er enige om å forhandle.

Stortinget skal så behandle jordbruksoppgjøret i juni.

Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet

Les om jordbruksoppgjøret 2016 hos Norges Bondelag

Det spår bygdeprofessor Reidar Almås få timer før staten klokka 12 i dag overleverer sitt motkrav til jordbrukets organisasjoner i årets jordbruksoppgjør.

– Regjeringspartiene har behov for å levere på programformuleringene sine om kutt i overføringene til landbruket. Så langt kan de vise til at de har omfordelt statens tilskudd til de største brukene. Nå vil de innfri landbrukets krav om moderate prisøkninger, men kutte ned på statens tilskudd, sier Almås.

– Jeg tror det blir et minusoppgjør og at landbruket er nødt til å bryte. Akkurat slik det skjedde med de landbruksfiendtlige regjeringene på 90-tallet. Da ble det brudd hvert år det ikke var valg, legger han til.

Men Høyre og Frp har ikke flertall på Stortinget, og har så langt fått støtte av Venstre og KrF.

Les også: Staten mener bøndene prøver seg på omkamp

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Blir straffet av V og KrF for brudd

– Blir Venstre og KrF da med på ferden i år?

– Jeg tror de får et fikenblad: At «landbruket har seg sjøl å takke fordi de bryter.» Jeg tror vi kommer tilbake til Stortingets vanlige rutine, at det bare blir sandpåstrøing der. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har nok sondert terrenget på forhånd, svarer Almås.

I 2014 valgte begge jordbruksorganisasjonene å bryte forhandlingene med daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp). Med små justeringer for å få Venstre og KrF på Stortinget til å sikre flertall for politikken, ble en stor omfordeling av statens tilskudd fra små og mellomstore, til de aller største brukene, gjennomført.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De største virksomhetene bykset da opp fra 1,1 til 2,5 millioner kroner i tilskudd - penger som ble tatt fra tilskudd til vanlige familiebruk.

Les: Nye sjokktall for Stortingets omfordeling til storbøndene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det lå fast i 2015, da Norges Bondelag valgte å undertegne en avtale.

Les også: KrF og Venstre dyttet Bondelaget til avtale med Listhaug

– Utenkelig at regjeringen snur

I mars lanserte Reidar Almås, som er en av de store veteranene i norsk landbrukspolitikk, boka «Omstart: Forslag til ein ny landbrukspolitikk».

Der går han ut fra at det ikke kommer særlig mer penger til landbruket, og foreslår å omfordele 2 milliarder kroner av dagens tilskuddsordninger for å komme dit «alle» sier de vil, en variert bruksstruktur over hele landet og økt sjølforsyning.

– Hvordan stemmer jordbrukets krav med oppskriften du gir for landbrukspolitikken?

– Det er mye positivt i jordbruksorganisasjonenes krav, men ikke nok til å hindre at det går feil vei også om de vant fram, svarer Almås.

– Men det viktigste er at de ikke får snudd regjeringens strukturutvikling uten å vinne en omkamp på det. Og det er helt utenkelig at dagens minister vil gå tilbake på de strukturgrepene som Listhaug tok. Vi får ikke en variert bruksstruktur landbruk over hele landet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

25. april la Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram sitt krav om 577 millioner kroner i økte overføringer fra staten og økte priser på 193 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Bondelaget: – Nå ser vi Listhaug-effekten i norsk landbruk

Det går stikk i strid med forskningen

– Etter Listhaugs grep i 2014 blir statens penger nå brukt til å gi mer til de største. Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget krever nå at det gjeninnføres tak på hvor mye hvert enkelt bruk skal få. Det vil de ikke få, tror Almås.

– Den største opposisjonen nå utgjøres av opprøret innad i Småbrukarlaget ledet av trønderbonden Vegard Vigdenes og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen. Deres hovedkrav er høyere kraftfôrpris for å få opp bruken av gras. De er skuffet. Men det er jeg også. Når du har 3,2 milliarder i areal- og kulturlandskapstilskudd, går det an å flytte for å stimulere produksjon av det vi mangler, gras, korn og storfekjøtt, sier Almås.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordbruksorganisasjonene omfordeler noe arealtilskudd i sitt krav. Men det blir altfor puslete ifølge Almås.

– Et stort problem er at jordleie ikke bokføres som utgift. Det gir en lekkasje av penger ut av næringa og bidrar til ekstensivering (mindre intensiv drift, journ. anm.), slik jeg skriver om i boka, sier professoren.

– Avlingene stagnerer stikk i strid med forskning på både gras og korn, fordi du får et arealtilskudd uten nødvendigvis å leve av landbruk, og uten særlig produksjon. Der er jordbrukets organisasjoner faktisk enig med meg, og krever økt tilskudd til storfekjøtt, til kjøttfe, til drenering, til beiting og til norsk matkorn, framholder Reidar Almås.

Les også: Stormøte i Stjørdal startet aksjon for ny landbrukspolitikk