Meny

Toppbyråkrat får ny spesialjobb:

Killengreen slutter i Difi - blir rådgiver for Sanner

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingelin Killengreen (68) slutter fredag som direktør i Difi. Nå blir hun spesialrådgiver i sitt gamle departement med en årslønn på 1,2 millioner kroner.

Den tidligere politidirektøren og departementsråden, som mange mente hadde noe av skylden for at politiet sviktet så fatalt under terrorangrepene 22. juli 2011, har i to og et halvt år fungert midlertidig som direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Nå er ny direktør ansatt.

– Jeg har fullført jobben i henhold til mandatet jeg fikk, sier Ingelin Killengreen til ABC Nyheter.

Hun skal ikke spise kake i dag.

– Jeg er ikke glad i avskjeder! Mitt siste eksterne møte er ferdig klokken 16.00. Og da pakker jeg snippesken min. Jeg vil ikke ha noen stor avskjed. Jeg skal ha et allmøte.

– Og mandag?

– Da møter jeg i departementet. Jeg liker å jobbe. Og så nærmer jeg meg 70 etter hvert jeg også.

Les også: Ingelin Killengreen snappet jobben som Difi-direktør

– Rett og slett en katastrofe

Killengreen ble innsatt som midlertidig Difi-direktør av Jan Tore Sanner, etter at Høyre-statsråden slo sammen to departementer til ett, og valgte Eivind Dale som departementsråd fremfor henne.

Da hadde KiIllengreen i egenskap av departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) intervjuet flere av de 22 kandidatene som hadde søkt stillingen – som hun aldri søkte selv.

– Det er rett og slett en katastrofe . Et uttrykk for at man tar vare på sine egne, sa BI-professor Petter Gottschalk til ABC Nyheter den gang om ansettelsen, og la til at Killengreen ikke hadde peiling på IKT.

– Da hun var i politiet, visste hun ikke hva forkortelsen IKT sto for, sier Gottschalk i dag.

Han er ansatt ved institutt for ledelse og organisasjon, og har blant annet forsket på politiet og deres IT-bruk. Professoren har undervist på Politihøgskolen, og skrevet flere bøker om blant annet økonomisk kriminalitet.

Difi har rundt 250 ansatte, og skal ifølge egne nettsider «utvikle offentlig sektor ved å se ulike elementer i forvaltningsutviklingen (organisering, arbeidsprosesser, digitalisering, endringsledelse, innovasjon og anskaffelser) i sammenheng, på tvers av sektorer, virksomhetsgrenser og mellom stat og kommunal sektor.»

Les også: BI-professor: - Katastrofe å ansette Killengreen

Krass kritikk av Killengreens arv

KRITISK: – Ingelin Killengreen klarte ikke å lede Politidirektoratet, hun drev med administrasjon. Det er merkelig at hun fortsatt ivaretas, sier professor Petter Gottschalk. Foto: Handelshøyskolen BI

De evaluerer også. Våren 2013 leverte de en knusende rapport der Politidirektoratet (POD) ble fullstendig slaktet i å lede politi-Norge, og fikk krass kritikk for manglende satsing innen IKT-området. Det var arven etter Killengreen: Hun var POD-direktør i 11 år før hun gikk til FAD. Om innsettelsen der, sa nestlederen i Frp, Per Sandberg:

– Killengreen klarte ikke gjennom elleve år å bygge opp politiet. Og det sier litt når Regjeringen i fjor svarer med å ansette henne, som ikke har klart å bygge opp politiet, som en av lederne for Norges sikkerhet, sa Sandberg til VG før Stortingshøringene om 22. juli i 2012.

Hans egen regjering valgte i stedet å ansette henne som Difi-direktør.

Mens Killengreen har ledet Difi, har det eksterne konsulentselskapet Agenda Kaupang evaluert direktoratet. I rapporten til snaue 1,9 millioner kroner som kom ved årsskiftet 2014/15, slo de fast at Difi har levert i smått, altså i alle konkrete oppdrag, men ikke i stort, det vil si på strategisk nivå. Rapporten kritiserte Jan Tore Sanners departement for detaljstyring.

Det er det samme Killengreen kritiserte tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) for av POD blant annet i Stortingshøringene om 22. juliterroren høsten 2012.

Se Killengreen forklare seg i video øverst i saken.

Les også: Killengren: – Ting kunne vært gjort annerledes

Angrer på at hun ikke sa fra

Samme år, etter 22. juli, men før Gjørv-rapporten der «politiet sviktet befolkningen», hadde Justisdepartementet i sitt tildelingsbrev rundt 130 ulike ordre til POD.

– Ja, det var omfattende detaljstyring. Det er i grunnen bare å vise til Stortingshøringene, sier Killengreen til ABC Nyheter i dag.

Hun angrer på at hun ikke sa fra før i POD, fortalte hun på en Difi-konferanse for statstopper få dager før hun begynte der i desember 2013. På samme konferanse sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om detaljstyringen av direktoratene fra politisk hold:

– Vi ønsker ikke tildelingsromaner.

Nå har hans departement også fått beskjed om skjerpe seg.

Godt skodd

Killengreen har ifølge seg selv og departementet beredt grunnen for at ny direktør Steffen Sutorius bør lykkes. Departementsråd Eivind Dale sier det var tre årsaker til at Killengreen ble satt inn: Jobben var ledig. Den blå-blå regjeringen «hadde behov for å se på Difi og det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet i lys av denne regjeringens ambisjoner på forvaltningspolitikk».

– BLE DETALJSTYRT: Ingelin Killengreen sier hun ble detaljstyrt av justisminister Knut Storberget (t.h) da hun var politidirektør. Hun varslet også om kritisk IKT-struktur. Her i 2010, året før hun gikk av i forbindelse med pressekonferanse om Datalagringsdirektivet. I bakgrunnen Jonas Gahr Støre. Foto: Morten Holm / NTB scanpix

– Det tredje er knyttet til Killengreens kvalifikasjoner. Med et langt liv i ulike deler i forvaltningen ville hun være en utmerket person for å foreta en sånn gjennomgang, sier Eivind Dale til ABC Nyheter, og understreker at det ikke var beleilighetsårsaker etter sammenslåing av to departementer - hennes kompetanse gjorde henne svært egnet.

– Var det hennes IKT-kompetanse eller hennes forvaltningserfaring?

– Det var en samlet vurdering av hennes kompetanse.

– Har du rett og slett vært ryddepike, Ingelin Killengreen?

– Jeg ble lånt ut for å gjøre denne jobben. Da jeg sluttet i departementet var stillingen som Difi-direktør ledig. Så besluttet statsråden å gjøre denne gjennomgangen, og jeg fikk det som et oppdrag jeg nå har utført.

–  Vi er godt fornøyd med den jobben hun har gjort, sier departementsråd Dale.

Les også: Her er toppbyråkratenes forklaringer om 22. juli

Smertelige erfaringer

Killengreen kommenterer det slik:

– Det har vært en spennende prosess innenfor et ganske vanskelig område. Alle ønsker noe av Difi, som har begrensede virkemidler. Forvaltningene er ganske sektorisert. Det har vært utfordrende, spennende og jeg opplevde at alle ønsket å være med på omstillingsløpet. Det er ikke noe man alltid opplever, de fleste synes omstillinger er vondt, stort og vanskelig. Dette har vært positivt. Dette har vært en lystbetont oppgave, sier hun, og legger til at Difi nå er godt skodd for fremtiden.

– Både 22. julikommisjonens rapport og senere Difi-rapporten, som evaluerte POD i 2013, kritiserte POD sterkt for spesielt svikt på IKT-området. Så ble du – PODs «mor» – plutselig sjef for IKT-direktoratet. Det reagerte mange på, blant andre professor Gottschalk på BI, som sa det var en katastrofe. Hva tenker du om det?

– Jeg forholder meg til at departementet mente at jeg var riktig til jobben. Underveis i mitt yrkesliv har jeg gjort smertelige erfaringer av konsekvensen av ikke å ha nok ressurser til digitale områder, sier Killengreen.

Les også: Politiforum: Killengreen skapte fryktkultur

– Tar vare på sine egne

Da hun forlot POD-skuta kunne politiets IKT-ressurser nærmest sammenlignes med et teknisk museum. I 2012 brukte de fortsatt enkelte datasystemer fra tidlig 80-tall. Det knelte stadig. Killengreen tar ansvar selv, men hun skylder også på politikerne

– Jeg fikk ikke tilstrekkelige midler til å digitalisere i Politidirektoratet. Konsekvensene av det har jeg smertelig erfart. Det lærer en av, sier Killengreen.

Se Killengreen forklare seg i video øverst i saken.

Professor Petter Gottschalk er fortsatt kritisk til at hun fikk jobben.

– Forvaltningen tar i større grad enn andre vare på sine egne. Det er forskjellige vurderinger av Killengreen. Min oppfatning er at de kastet gode penger som ble dårlig brukt inn i politiet, og det har ikke gitt effekt. Politiet er ikke bedre selv om det er dobbelt så dyrt. Hovedansvaret for det har Killengreen. Det er utrolig at hun blir tatt vare på på denne måten. Hun fikk jobben da POD ble etablert. Hun skulle få til den nye konstruksjonen, få mye mer til IKT, men fikk det ikke til. Hun klarte ikke å forholde seg til fagforeningene, sier Gottschalk, og legger til:

– Hun klarte ikke å lede, hun drev med administrasjon. Det er merkelig at hun fortsatt ivaretas, sier Gottschalk til ABC Nyheter.

Flere hevdet at det hersket en fryktkultur under hennes regime. Daværende assisterende politidirektør Knut Smedsrud, som nå er beredskapsdirektør, valgte å forlate POD i 2004 – angivelig grunnet hennes lederstil.

– Jeg var ikke helt fornøyd med tingenes tilstand. Såpass kan jeg si, kommenterte Smedsrud til Dagens Næringsliv i 2012.

Tilbake til røttene

Da Killengreen ble Difi- sjef i 2013, sa professor Gottschalk:

– Det mer naturlige ville vært at hun hadde blitt det sånne pleier å bli: Spesialrådgiver uten noen bestemt portefølje.

Nå blir hun det:

–  Jeg skal utrede, og synes det er kjempespennende, det er tilbake til røttene av hva jeg gjorde på et tidlig tidspunkt, sier Ingelin Killengreen, som har vært i statlig forvalting siden 1972.

– Jeg skal jobbe med samordning og effektivisering av funksjonene i departementet. Det er HR-funksjonene særlig. Så skal jeg forberede en gjennomgang av embedsmannsordningen.

Lrs også: Politidirektør Odd Reidar Humlegård: – Kritikken er krevende

– Tok HR-grep

I Gjørv-rapporten fikk politiet marsjordre om å jobbe med kultur, holdning, ledelse.

– Jeg intervjuet nylig politidirektør Odd Reidar Humlegård. Han sa at noe av det første han gjorde da han overtok i POD etter deg og det lille mellomspillet til Øystein Meland, var å ansette en HR-direktør og opprette tre seksjoner. POD hadde aldri hatt en HR-direktør før, sa han?

– Det er ikke riktig! Helt på slutten av min funksjonstid slo vi sammen HR og administrasjon til en avdeling fordi vi på det tidspunktet hadde behov for å se HR mer i sammenheng med andre administrative oppgaver. Men vi hadde HR-avdeling fra starten av, understreker Killengreen.

– Den første som kom inn sammen med meg var en personal- eller HR-direktør. Det var en voldsom stor utfordring på personalsiden. Da vi startet i 2001 var det 54 politimestre. Jeg hadde medarbeidersamtaler med alle. Det krevde tung involvering. Da vi reduserte fra 54 til 27 politidistrikter, så ble de uavsettelige politimestrene som ikke lenger hadde politidistrikter, stilt til disposisjon for POD. Det krevde en tung HR-avdeling for å håndtere et så stort lederspenn, sier Ingelin Killengreen.

Mandag skal Killengreen altså gå i gang med prosjekt HR-funksjonene i departementene.

Ingelin Christine Killengreen (68)

Jurist

Ekspedisjonssjef (1988-93) og departementsråd (1994) i Justisdepartementet.

Politimester i Oslo (1994-2000).

Politidirektør i Politidirektoratet (2000-2011).

Departementsråd i Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) fra februar 2011.

Direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Desember 2013 til april 2016.

Spesialrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra mai 2016.

Les også: Paul Chaffey forsvarer Killengreen-ansettelse

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus