Meny

Norge blir dømt for 2. gang:

Siv Jensen har ikke etterlevd EFTA-dom fra 2013

OPPFYLTE IKKE EFTA-DOM: To år og fire måneder etter at Norge ble dømt for ikke å ha gjennomført EU-direktiv mot hvitvasking og terrorfinansiering, trekkes Norge for EFTA-domstolen for andre gang i samme sak. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For annen gang trekkes Norge for EFTA-domstolen i én og samme sak. Norge har ennå ikke innfridd EU-direktivet mot hvitvasking og terrorfinansiering - som skulle vært på plass i desember 2007.

2. desember 2013 ble Norge dømt i EFTA-domstolen for ikke å ha innført på tilfredsstillende vis et EU-direktiv mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Det skjedde kort etter at Solberg-regjeringen hadde tiltrådt. Den varslet som en av sine fanesaker å bli raskere til å innføre i norsk lovverk det EØS-avtalen med EU krever av oss.

28 måneder senere er situasjonen fortsatt den samme.

2. mars i år gikk overvåkingsorganet ESA dermed til det skritt å stevne Norge for EFTA-domstolen for annen gang i samme sak. Innen 4. mai må regjeringen ha lagt fram sitt forsvarsskriv for domstolen.

Statssekretær bekrefter brudd på forpliktelsene

Men den politiske ledelsen i Finansdepartementet legger seg allerede nå flat:

– Dette har tatt for lang tid. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 7. juli 2006. Finansdepartementet erkjenner at det ikke er gjort en god nok jobb med å ta inn alle deler av direktivet i norsk lovgivning, skriver statssekretær Tore Vamraak (H) i en kommentar til ABC Nyheter.

Han forteller at Norge ikke har fått på plass et system for å føre tilsyn med enkelte grupper av rapporteringspliktige etter EUs tredje hvitvaskingsdirektiv. Dette gjelder forhandlere av gjenstander med kontanttransaksjoner over 40.000 kroner og såkalte virksomhetstilbydere, det vil si personer eller foretak som driver selskapsrelaterte tjenester.

– Manglende gjennomføring av slikt tilsyn innebærer et brudd på våre EØS-forpliktelser, konstaterer Vamraak.

Heller ikke de rødgrønne forgjengerne i regjering oppfylte EØS-forpliktelsene. Direktivt skulle nemlig vært innført i Norge innen 15. desember 2007.

Les også:  Mann dømt til fem års fengsel for hvitvasking

Måtte utrede mer

Vamraak minner om at regjeringen i februar 2015 satte ned Hvitvaskingslovutvalget for å få forslag til lovregulering av de gjenstående elementene. Utredningen deres er sendt på høring med frist denne uka.

– Vi vil følge opp denne saken så raskt det lar seg gjøre etter høringsfristens utløp, lover statssekretær Vamraak.

Usikkerhet om hvordan man best skal utforme en ordning mot hvitvasking og terrorfinansiering, gjorde det nødvendig med utredning, svarte finansminister Siv Jensen på spørsmål fra Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen i februar.

Det er punkt 23b i vedlegg IX i EØS-avtalen som ikke er oppfylt. Den forplikter Norge til å oppfylle dette EU-direktivet. Men gjennomføringen av Artikkel 37(1) har så langt uteblitt.

Les også: Siv Jensen lover å beholde kontrollen med finanstilsynet i Norge

Bare moralsk straff i EØS

En påfallende forskjell på EU-medlemskap og EØS-avtale, er at EU-domstolen kan idømme EU-medlemsland bøter hvis de ikke oppfyller EU-traktaten.

Det kan ikke EFTA-domstolen. Den kan bare konstatere det, dersom Norge, Island eller Liechtenstein bryter EUs lovverk for det indre markedet som EØS-avtalen gir adgang til.

Les mer om EU-direktivet mot hvitvasking og terrorfinansiering hos Europalov

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus