Meny

Småkommunene lite lystne på sammenslåing

På rådhuset i Rælingen var ordfører Øivind Sand fornøyd med et klart nei-flertall etter valget om kommunesammenslåing. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utfallet ble nei i tolv kommuner og ja i elleve i folkeavstemningene om sammenslåing mandag. Lysten på storkommuner ser ut til å være laber.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) er ikke overrasket over resultatet.

– Avstemningene spriker. I litt over halvparten av kommunene er det blitt nei, og i litt under halvparten er det blitt ja. Det er lav valgoppslutning, og dette resultatet krever at lokalpolitikerne viser lederskap og finner de gode, framtidsrettede løsningene, sier han.

Han viser samtidig til at det i tillegg til de 23 folkeavstemningene ble gjort innbyggerundersøkelser i Molde og Kristiansund. I begge byer var det klart flertall for sammenslåing.

Vil ikke ha storkommuner

Mange av småkommunene er lite lystne på å gå sammen med større naboer, og i Møre og Romsdal står byer som Molde og Kristiansund nå alene igjen i sitt ønske om å danne storkommuner med naboene.

Sanner ser likevel et lys i mørket.

– Det er kjent at mange av de mindre kommunene er skeptiske til å gå sammen med byene. Samtidig sier mange av de mindre kommunene også ja til å gå sammen med andre nabokommuner. Det viser at lokalpolitikerne ser behovet for større kommuner, sier han til NTB.

Han kommer med en sterk oppfordring til lokalpolitikerne om å ta grep og finne naboer å slå seg sammen med.

– Alternativet til kommunesammenslåinger er ikke at alt blir som det var. Alternativet kan raskt bli ytterligere sentralisering, advarer Sanner.

Les også: Moldenserne vil ha storkommune

Supermandag

I Møre og Romsdal var det «supermandag» med folkeavstemning i hele 14 kommuner. Flertallet i sju sa nei, mens flertallet i de sju øvrige sa ja. I Molde ble det dessuten gjennomført en innbyggerundersøkelse som viste et klart flertall for en storkommune med naboene.

Naboene sier derimot nei til dette, og flertallet av velgerne i for eksempel Fræna vil heller slå seg sammen med Eide i øst.

I flere andre tilfeller ble det ja hos én, men nei hos den andre.

– Dette er litt som å fri, og få nei, sier ordfører i Midsund Odd Helge Gangstad (Sp) til NRK.

Innbyggerne i kommunen ville slå seg sammen med Aukra. Men der sa flertallet nei.

Lav valgdeltakelse

Ifølge Sanner var resultatene fra folkeavstemningene som ventet.

Deltakelsen i folkeavstemningene var svært varierende. I Stord kommune i Hordaland deltok bare 18,7 prosent.

Sanner tror dette kan ha flere grunner.

– Det kan tenkes at mange mener lokalpolitikerne må ta ansvaret for den framtidige strukturen. Det er lokalpolitikerne som er valgt av innbyggerne, som skal ta beslutningen. Så har det vært veldig mange ulike alternativer i mange kommuner, sier han.

Nei til jærkommune

I Rogaland sa flertallet i både Hå og Klepp nei til sammenslåing mellom disse to kommunene og Time til en større jærkommune. I Time var det derimot flertall for sammenslåingen.

Hele 83 prosent i Rælingen i Akershus sa nei til sammenslåing.

På øya Stord i Hordaland er befolkningen splittet langs grensa mellom de to kommunene der. Flertallet i Stord vil at de to skal slå seg sammen, mens flertallet i Fitjar er imot.

I Sogn og Fjordane var det folkeavstemning i Vågsøy og Selje om sammenslåing mellom de to og Vanylven. Flertallet sa ja i Vågsøy, mens flertallet sa nei i Selje.

Kommunene har fått frist på seg fram til 1. juli med å foreslå sammenslåinger med naboer.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus