Meny

800 barn forsvunnet fra asylmottak siden 2013:

Liten kontroll over letingen etter forsvunne asylbarn

49 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra norske mottak hittil i år. Stortinget vedtok i desember at de skal aktivt søkes etter, det skjer ikke i tilstrekkelig grad. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et samlet Storting bestemte i desember at asylbarn aktivt skal letes etter av politiet. Politidirektoratet, Kripos, Politiets utlendingsenhet og regjeringen har ikke kontroll over i hvilken grad dette gjøres - til tross for at de frykter at de forsvunne asylbarna utsettes for menneskehandel. Justis- og beredskapsdepartementet innrømmer det trengs mer kunnskap for å takle situasjonen. 

49 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra norske asylmottak så langt i år. I fjor ble 71 enslige mindreårige borte. De har fortsatt  ukjent oppholdssted.

Totalt har over 800 hundre barn forsvunnet fra norske asylmottak siden 2013, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). 

I tillegg har minst 19 barn forsvunnet siden 2010 fra barnevernets omsorgssentre for de minste asylbarna som kommer til Norge uten foreldre. Kun tre av de er funnet, ifølge Barne-, ungdoms- og familieetaten. 

– Når ungdommer blitt borte på en mistenkelig måte, er det opp til politiet å undersøke saken. Når asylmottaket oppdager at en mindreårig har forlatt mottaket, skal de melde fra til UDI, politiet og barnevernet, som alle tar slike saker på største alvor, sier kommunikasjonsdirektør i Utlendingsdirektoratet, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen. 

ABC Nyheter avslører nå at letingen ikke finner sted i tilstrekkelig grad. Etter at mottakene varsler politiet er det begrenset etterforsking og liten kontroll over de savnede barna. 

Dette til tross for at Stortinget i desember krevde at politiet aktivt leter etter forsvunne asylbarn. Det ble klart etter et direkteforslag fra Sosialistisk Venstreparti (SV) som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

I vedtaket ble regjeringen bedt om å sette inn særlige tiltak for å hindre at barn utsettes for menneskehandel og utnyttes til prostitusjon.

– Det finnes ingen statistikk på dette som gjør det mulig å svare konkret på om politiet merker forandringer etter vedtaket i Stortinget, sier seksjonssjef for etterretning og forebygging i Politidirektoratet, Erling Børstad, til ABC Nyheter. 

Bakgrunn: Savnede asylbarn skal ettersøkes

Oppsøkende sosialarbeider, Line Ruud Vollebæk, har jobbet med ungdom på gata i Oslo i over 17 år. Hun mener det er åpenbart at politiet gjør for lite for å finne de forsvunne asylbarna.

Les saken om asylbarnas situasjon her: – Det er flere enslige mindreårige ute på gatene enn myndighetene har oversikt over

Enhetene kaster ansvaret videre

På henvendelse fra ABC Nyheter til Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet bekrefter de to enhetene at de ikke har statistikk over hva som skjer med de forsvunne asylbarna og i hvilken grad det etterforskes. Politidirektoratet henviser til politidistriktene og Kripos. 

 – Det er ikke noe automatikk i at asylsøkere som forsvinner meldes savnet til lokalt politi. Her antar jeg imidlertid at mottakene melder inn til Politiets utlendingsenhet (PU), sier påtalesjef i Innlandet politidistrikt, Eirik Braathen, til ABC Nyheter.

Kommunikasjonsrådgiveren i PU har ingen videre forklaring på hvem som leter når asylbarna blir savnet:

– Personer med søknad til behandling faller ikke inn under PU sitt ansvarsområde. Jeg må derfor henvise deg til politidistriktene og Kripos når det gjelder etterforskning, og UDI for andre spørsmål vedrørende denne gruppen. Det ligger til distriktene å etterforske forsvinningene, opplyser kommunikasjonrådgiveren, Axel Wilhelm Due, til ABC Nyheter.

Kripos opplyser at de ikke har ansvaret for å etterforske forsvinninger. 

Da ABC Nyheter spør Justis- og beredskapsdepartementet om de har kontroll på de forsvunne asylbarna og om departementet har noen formening om hvor disse blir av, er det heller ikke her svar å få.

– Når det gjelder oppfølgingen av barn som er forsvunnet, så må du snakke med politiet og utlendingsmyndighetene. 

Bakgrunn:  – Hadde dette vært 49 norske barn, hadde himmel og jord vært satt i bevegelse

Distriktene etterforsker få saker

Etter at seksjonssjef i Politidirektoratet, Erling Børstad, opplyste til ABC Nyheter at det ikke finnes statistikk over antall etterforskinger distriktene gjennomfører, har ABC Nyheter forsøkt å finne en oversikt over antall etterforskede forsvinninger av asylbarn. Det viser seg at få av forsvinningene etterforskes av distriktene.

Finnmark politidistrikt har «så langt vi kjenner ikke hatt slike saker til etterforskning», opplyser fungerende påtaleleder, Morten Daae, til ABC Nyheter. 

Innlandet politidistrikt sier det er «vanskelig å gi et raskt og korrekt svar på dette spørsmålet» og henviser til Politiets Utlendingsenhet.

Politiinspektør Ove Brudevoll i Møre og Romsdal sier de ikke har etterforsket slike saker i 2016. 

Påtaleleder i Nordland politidistrikt, Linda Frønes Rømma, sier de har registrert tre forsvinninger hittil i 2016, og at «politiet har iverksatt den etterforskning som anses nødvendig ut fra omstendighetene, gjennom opprettelse av undersøkelsessaker.»

I disse forsvinningene er ikke barna funnet, men politiet er av den oppfatning at det ikke er mistanke om at de er utsatt for straffbare forhold. 

Trøndelag politidistrikt opplyser at de siden nyttår har registrert en straffesak som er etterforsket vedrørende savnet mindreårig asylsøker. Dette skal ifølge politiet gjelde en 17 år gammel gutt. Etterforskningen peker mot at han har reist til Tyskland.

Møre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre har etterforsket en sak hvor asylsøkeren er under 18 år. 

Vest politidistrikt, som omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane, har registrert tre forsvinninger så langt i 2016. Om de er etterforsket etter registrering vet ikke Vest politidistrikt.

De resterende politidistriktene har ikke besvart ABC Nyheter sin henvendelse. 

Kripos frykter menneskehandel

Men selv om Kripos ikke etterforsker forsvinningene og ansvaret ligger hos distriktene, frykter de menneskehandel og prostitusjon.

– Enkelte av barna som forsvinner fra mottak kan bli utsatt for menneskehandel, være seg til prostitusjon, prostitusjon, tyveri og svindel eller tvangsarbeid, sier Axel Wilhelm Due, kommunikasjonsrådgiver i Kripos, til ABC Nyheter .

– Vi deler Europol og andre myndigheters bekymring knyttet til barn som forsvinner og mulig utnyttelse.Samtidig er det ikke slik at alle enslige, mindreårige asylsøkere som blir meldt forsvunnet, blir utnyttet til menneskehandel, sier Due.

I forbindelse med migrasjonstilstrømningen til Norge i 2015 har Kripos opprettet et etterretningsprosjekt der de innhenter informasjon fra politidistriktene om kriminalitetsutfordringer knyttet til de store ankomsttallene.

– Det gjelder både kriminalitet begått mot asylsøkere og av asylsøkere. Hittil har vi ikke sett at enslige mindreårige asylsøkere utmerker seg spesielt, forteller kommunikasjonsrådgiveren. 

Flere dukker opp

– Tidligere analyser har vist at personer fort tid etter registrert forsvinningsdato, noen ganger faktisk samme dag, er registrert som bosatt eller returnert med politi eller IOM (International Organization for Migration, red. anm), forklarer Due i Kripos. 

Kommunikasjonsrådgiveren sier tallene over tid vel endre seg og at «antall personer som har ukjent oppholdssted blir betydelig redusert etterhvert som tiden. » Samtidig viser UDI sine tall at de 71 enslige mindreårige som forlot mottak i 2015 fortsatt har ukjent oppholdssted.

– Noen personer forsvinner flere ganger og blir etter «forsvinningen» registrert som tilbake i mottak, på privat adresse, bosatt i kommune, returnert med IOM eller politi eller at vi mottar dublinanmodning fra andre land om vedkommende. 

Kripos mener det er for tidlig å si at migrasjonsstrømmen har forverret menneskehandelsituasjonen i Norge, men at det er sannsynlig at det nå er flere som kan være sårbare til å ende opp i en utnyttelsessituasjon.

UDI: – Noen barn forsvinner på mistenkelig måte

– Det er et fåtall av barna som forlater mottak som forsvinner på en mistenkelig måte. Utover dette må vi dessverre henvise til politiet for ytterligere kommentarer, sier kommunikasjonsrådgiver i Utlendingsdirektoratet, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, til ABC Nyheter.

– Dermed er det et mindretall som faktisk forsvinner på mistenkelig måte?

– Ja, men de fleste ses ikke på som mistenkelige. 

UDI mener det kan være flere årsaker til at mindreårige asylsøkere blir borte fra mottakene.

– Det kan være flere årsaker til at noen forlater mottak, men vi har grunn til å tro at mange gjør det frivillig. En stor andel har også vært registrert som asylsøker i et annet land før de kom til Norge, og reiser trolig videre til et annet land. De har i utgangspunktet ikke rett til å få behandlet søknaden sin i Norge.

Det er viktig å understreke at å bo i mottak er et frivillig tilbud, men at dersom de ikke ønsker å bo ved mottak, skal de opplyse om hvor de oppholder seg.

Politidirektoratet: – Vanskelig å finne barna

Seksjonssjef i Politidirektoratet, Erling Børstad, sier det er utarbeidet rutiner for hva som skjer når et asylbarn forsvinner. 

Seksjonssjef i politiet, Erling Børstad, sier det er utarbeidet rutiner for hva som skjer etter at asylbarn forsvinner. Foto: Pressefoto Politiet
– Det er utarbeidet rutiner som sørger for politiet, fylkesmannen og barnevernet, samt UDI blir varslet. Så snart det blir oppdaget og senest innenfor 24 timer.

Børstad forteller videre det blir satt igang eventuell etterforskning, hvis det er mistanke om en kriminell handling, men at dette ofte er vanskelig. 

Ifølge Børstad følger Politidistriktene vedtatte retningslinjer når enslige mindreårige forsvinner fra mottak. Dette skal skje i form av en formell savnetmelding.

– Der en har få eller ingen opplysninger å gå etter blir saken lagt vekk etter etterlysning eller i påvente av nye opplysninger. Etter noe tid blir sakene oversendt for påtalemessig behandling. Hvorvidt politiet skal foreta seg mer utover det å motta savnetmelding samt etterlyse vedkommende, beror på den konkrete saken og om en mener at det kan ha skjedd noe straffbart i sakens anledning, forteller Børstad. 

– Det er svært mangelfull registrering, telefon, kontoopplysninger. Rett og slett vanskeligere å finne de, sier seksjonssjefen. 

Departementet innrømmer for lite kunnskap

- UDI har nylig utviklet et rapporteringssystem for å sikre en oppdatert og helhetlig oversikt over antall enslige mindreårige som forsvinner fra mottak. Dette skal gi UDI bedre mulighet til å vurdere behov for forbedringstiltak både internt i UDI og i samarbeid med politiet og barnevernet, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP). 

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Brein-Karlsen er tydelig på at det trengs mer kunnskap på hvem som forsvinner og hvorfor. 

– Når vi ser på hvem som forsvinner fra mottak og årsakene til at de forsvinner, så er dette et sammensatt bilde. Justis- og beredskapsdepartementet ser at dette er et område der det er behov for mer kunnskap, og har derfor bestilt et forskningsoppdrag om enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Sluttrapporten fra prosjektet skal inneholde anbefalinger som kan fungere som innspill til utvikling av regelverk og praksis, og vil bli levert i 2016, sier statssekretæren. 

– Utlendingsforvaltningen, politiet og barnevernet vil fortsette innsatsen for å sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres og iverksette forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel, sier Brein-Karlsen.

I desember gikk norske forskere ut i ABC Nyheter og slo alarm om at asylbarn for altfor dårlig oppfølging.  De etterlyste midler til asylbarnas oppfølging, nå vil regjeringen bruke mer penger på akkurat dette. 

Les saken: – Asylbarna får altfor dårlig oppfølging

– I budsjettavtalen med KrF og V ble man enige om at 48,5 millioner kroner skulle prioriteres til mottak for enslige mindreårige asylsøkerne. Regjeringen følger opp avtalen og styrker kapasiteten og kompetansen i mottak for enslige mindreårige.

Planen er at ekstrabevilgningen skal brukes til en styrking av bemanning med barnefaglig kompetanse i ordinære mottak for enslige mindreårige, til styrking av bemanning og kompetanse i transittmottak for enslige mindreårige, og til styrking av bemanning i utvalgte mottak for enslige mindreårige knyttet til sikkerhet og psykisk helse.

– Arbeidet mot forsvinning av barn i mottak må ses i lys av at asylmottak er et frivillig botilbud, også for barn, herunder enslige mindreårige. UDI kan ikke pålegge enslige mindreårige og andre barn å bo i mottak. Det er imidlertid svært ønskelig, av flere grunner, at enslige mindreårige og andre barn oppholder seg i mottak eller på annen kjent adresse. Personer som UDI mener står i fare for å forsvinne fra mottak, prioriteres i UDIs hurtigspor for behandling av asylsaken. I tillegg har politiet særskilte tiltak for å hindre at personer med endelig avslag forsvinner fra mottak. Disse tiltakene gjelder også for barn, sier statssekretæren. 

Les saken: – Asylbarna får altfor dårlig oppfølging

Dette er de forsvunne asylbarna

2016

Tre jenter har forsvunnet og 46 gutter. Alle er enslige mindreårige.

Fire av de er under 15 år, fem er 15 år, 18 er 16 år, mens 22 er 17 år.

22 kommer fra Agfhanistan, mens 12 kommer fra Syria. De resterende er fra Afrikanske land. 

2015

Åtte jenter har forsvunnet og 63 gutter. Alle er enslige mindreårige. 

Seks av der er under 15 år, 16 er 15 år, 34 er 16 år og 15 er 17 år.

29 kommer fra Afghanistan, mens 9 er fra Syria. De resterende kommer fra Afrikanske land. 

Totalt for 2015 og 2016 forsvant 100 av 120 mens de hadde søknaden til behandling.

Kilde: UDI

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus