Dette er regjeringens nye innstramningsforslag

Listhaug: – Blant de strengeste regelverkene i Europa

Etter massivt press fra opposisjon og samarbeidspartier gir regjeringen etter og reduserer kravene til familiegjenforening. Se alle innstramningene her: 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi er i en uforutsigbar flyktningsituasjon, og det er en målsetting for regjeringen at vi skal redusere ankomsten av asylsøkere, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) på pressekonferansen.

Mange av forslagene er basert på asylforliket på Stortinget i desember hvor alle partiene bortsett fra SV og MDG signerte.

– Dette er et forslag som blir svært strengt i europeisk sammenheng, sa Listhaug videre og understreket samtidig at regjeringen mener alle forslagene er innenfor Norges folkerettslige forpliktelser.

Endrer forslag om familiegjenforening

Regjeringen reduserer sitt opprinnelige krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening til tre år. Kravet gjelder også for flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse.

Selv om Listhaug firer på de opprinnelige kravene, er tre år strengere enn det regelverket vi har i dag. I dag finnes det ikke noe slikt krav for flyktninger.

– Det kom mange reaksjoner på det i høringsrunden, og vi var innstilt på å gjøre justeringer. Men uansett vil regelverket være veldig, veldig strengt. Så er vi spente på debatten i Stortinget, sa Listhaug.

Det skal kunne nektes familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse, dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien har sterkere tilknytning til enn Norge. Etter at den som har fått beskyttelse i Norge også har fått permanent oppholdstillatelse, er ikke lenger tilknytningskravet et vilkår for familiegjenforening.

Les også: SV-Andersen: – Usikkert om flyktningene blir kanonføde for krigsherrer

Vil fengsle grunnløse asylsøkere

– Politiet får nå mulighet til å pågripe og fengsle grunnløse asylsøkere som kommer hit og får en hurtigbehandling av søknaden, sa Listhaug.

  • Økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.

48-timersprosedyren ble satt i gang i 2004 og går ut på at åpenbart grunnløse asylsøkere skal få søknaden hurtigbehandlet innen 48 timer. Nå legger regjeringen frem et lovforslag som innebærer at disse kan bli fengslet mens søknaden blir behandlet.

Regjeringen har ikke flertall alene i Stortinget, og er avhengig av støtte fra andre partier for gjennomslag. Derfor blir det igjen nye runder med forhandlinger i Stortinget før de nye forslagene eventuelt blir vedtatt.

Les saken: Kallmyr vil ikke gi Venstre og KrF håp om asylendring

Listhaug: – Kunstig lav tilstrømning

I høst var det 1000 asylsøkere i ankomstmottaket i Råde i Østfold, nå er det åtte. Det melder VG samme dag som Listhaug legger frem regjeringens innstramningsforslag.

– Hvorfor i all verden skal det stramme inn nå? Det har ikke kommet færre siden 1993. Vi har en kunstig lav tilstrømming grunnet grensekontrollen i Europa. I løpet av året kan situasjonen være annerledes, sa Listhaug på pressekonferansen sammen med statsminister Erna Solberg.

I uke 13 var det kun 59 asylsøknader som ble registrert hos Utlendingsdirektoratet. I februar presenterte ABC Nyheter tall som viste at januar kun viste 389 asylsøknader. Det var det laveste månedlige tallet siden 2007. Likevel regnet UDI da med at det ville kunne komme totalt 33.000 asylsøkere i 2016.

– Det er ingen grunn til å tro at de lave asyltallene vil vedvare. Det er bare å se på ankomsttallene til Europa så skjønner man at dette på lang nær er over. Fjorårets tall var en tredobling av det normale. Derfor blir nye innstramminger helt nødvendig, sa innvandringsminister Listhaug til ABC Nyheter i februar.

Les saken: Listhaug svært fornøyd med nedgangen i asyltallene

Nå kommer EU-asylantene

I henhold til EUs asyldugnad skal medlemslandene fordele 160.000 asylsøkere over to år. Norge har sagt seg villig til å ta imot 1.500 av dem, halvparten i år og halvparten neste år.

Motstanden har vært stor mot fordelingen i mange EU-land. Ungarn har varslet folkeavstemning om asylkvoten. Polen har etter mye om og men forpliktet seg til å ta imot 7.000 asylsøkere, skriver NTB.

Les også: Listhaug til kongen med asylforslag

Usikre tall

I forrige uke sa kommunikasjonsrådgiver i UDI, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, til ABC Nyheter at UDI har estimert at det kan komme alt fra mellom 5.000 til 50.000 asylsøkere til Norge i år.

I midten av mars sa UDI-direktør Frode Forfang til NRK at han regner med anslagene vil bli vesentlig lavere enn tidligere antatt. I september i fjor anslo myndighetene at det ville komme opptil 60.000.

Les også:

Hellas skal behandle asylsaker på to uker

Trine Skei Grande ga Listhaug asylleksjon

Dette er resten av forslagene:

  • Regjeringen foreslår midlertidige og begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere skal bare gjelde der grunnlaget for opphold er at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur. Barn som fyller vilkårene for beskyttelse av andre grunner vil få en ordinær oppholdstillatelse.
  • Kongen i statsråd gis hjemmel til fastsette særskilte og ekstraordinære regler for asylsøkere som ankommer direkte fra nordisk naboland. Dette vil kunne settes i verk dersom regjeringen mener Dublin-samarbeidet i realiteten har opphørt å fungere.
  • Det innføres integreringskriterier for permanent opphold. Søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Søkeren må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.
  • Klagefristen for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse reduseres fra tre til en uke.
  • Det innføres regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.
  • Visumfriheten for asylsøkere oppheves for å muliggjøre raske returer av personer med grunnløse asylsøknader, i stedet åpnes det for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Det blir også adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad.
  • Tilbakekallelser av oppholdsgrunnlag dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlertidig opphold kommer fra er allerede iverksatt.
  • Et 24-årskrav for familieetablering skal bekjempe tvangsekteskap.
  • Botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år.
Kilde: Statsministerens kontor

Les også: UDI brukte 950 millioner på akutplasser - nå fjernes alle

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus