Meny

Ny lov gjør det enklere å skifte kjønn

Det er ikke alltid innlysende hvilket kjønn et barn er ved fødselen. Nå skal en oppdatert lov omskifte av juridisk kjønn gjøre det mulig for barn å bytte kjønn før skolealder, uten diagnose eller medisinsk behandling. Foto: Frank May / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 Regjeringen foreslår en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling.

Forslag til endringer i loven om juridisk kjønnsskifte fikk bred støtte i høringsrunden. Fredag ble lovproposisjonen behandlet i statsråd. Den innebærer blant annet at man bare behøver å fylle ut skjema for å få skifte kjønn i folkeregisteret. Dagens lovverk stiller krav om en bestemt diagnose og medisinsk behandling for å få endret kjønn.

– Dette er en viktig seier for alle som i mange år har kjempet for menneskers rett til å være seg selv. Vi synes det er svært gledelig at norske myndigheter tar transpersoners menneskerettigheter på alvor, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge til NTB. – Dagens ordning for å endre juridisk kjønn er uakseptabel, og har vært uforandret i nærmere 60 år. Nå fremmer vi forslag om en ny ordning som er i tråd med menneskerettighetene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Les også: – Jeg er ikke fornøyd med min «perfekte» krop

Lang kamp

Blir lovforslaget vedtatt, vil det slette dagens krav om sterilisering og medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn. I stedet vil man etablere en rask, åpen og lett tilgjengelig prosedyre. Lovproposisjonen ble fredag overrakt fra Høie (H) til transperson og aktivist John Jeanette Remø Solstad: – Det er utrolig sterkt for meg å endelig stå med dette lovforslaget i hendene. Dette innebærer at mennesker som meg kan bli anerkjent som den vi er. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan vise fram identifikasjonspapirer som er i overensstemmelse med min kjønnsidentitet og mitt kjønnsuttrykk, sier hun. Remø Solstad har blitt nektet å skifte juridisk kjønn fordi hun nektet å godta de omfattende kravene som myndighetene hittil har stilt som en betingelse. I 2014 skrev titusener av Amnesty-aktivister støtteerklæringer til henne.

Les også: Høie vil gjøre det enklere å skifte juridisk kjøn

Barn som bytter

Den nye loven innebærer for eksempel at kvinner som skifter kjønn, kan beholde eggstokkene og evnen til å bære fram barn. Det skal bli mulig for personer som har fylt 16 år å selv bestemme om de vil endre sitt juridiske kjønn. Regjeringen foreslår derfor også å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år. Det blir også mulig for barn og unge mellom 6 og 16 år å skifte kjønn, med foreldrenes samtykke. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste. – Nå står det bare om selve avstemmingen i Stortinget før dette blir norsk lov og norsk virkelighet. Dette handler om likestilling, diskrimineringsvern og menneskerettigheter. Jeg kan derfor ikke i min villeste fantasi tenke meg at lovforslaget ikke skal gå igjennom med et solid flertall, sier John Jeanette Remø Solstad.

Les også: For ett år siden byttet Emil navn til Ava Leana

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus