Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Forslag til endringer i loven om juridisk kjønnsskifte fikk bred støtte i høringsrunden. Fredag ble lovproposisjonen behandlet i statsråd. Den innebærer blant annet at man bare behøver å fylle ut skjema for å få skifte kjønn i folkeregisteret. Dagens lovverk stiller krav om en bestemt diagnose og medisinsk behandling for å få endret kjønn.
– Dette er en viktig seier for alle som i mange år har kjempet for menneskers rett til å være seg selv. Vi synes det er svært gledelig at norske myndigheter tar transpersoners menneskerettigheter på alvor, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge til NTB. – Dagens ordning for å endre juridisk kjønn er uakseptabel, og har vært uforandret i nærmere 60 år. Nå fremmer vi forslag om en ny ordning som er i tråd med menneskerettighetene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Jeg er ikke fornøyd med min «perfekte» krop
Blir lovforslaget vedtatt, vil det slette dagens krav om sterilisering og medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn. I stedet vil man etablere en rask, åpen og lett tilgjengelig prosedyre. Lovproposisjonen ble fredag overrakt fra Høie (H) til transperson og aktivist John Jeanette Remø Solstad: – Det er utrolig sterkt for meg å endelig stå med dette lovforslaget i hendene. Dette innebærer at mennesker som meg kan bli anerkjent som den vi er. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan vise fram identifikasjonspapirer som er i overensstemmelse med min kjønnsidentitet og mitt kjønnsuttrykk, sier hun. Remø Solstad har blitt nektet å skifte juridisk kjønn fordi hun nektet å godta de omfattende kravene som myndighetene hittil har stilt som en betingelse. I 2014 skrev titusener av Amnesty-aktivister støtteerklæringer til henne.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Høie vil gjøre det enklere å skifte juridisk kjøn
Den nye loven innebærer for eksempel at kvinner som skifter kjønn, kan beholde eggstokkene og evnen til å bære fram barn. Det skal bli mulig for personer som har fylt 16 år å selv bestemme om de vil endre sitt juridiske kjønn. Regjeringen foreslår derfor også å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år. Det blir også mulig for barn og unge mellom 6 og 16 år å skifte kjønn, med foreldrenes samtykke. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste. – Nå står det bare om selve avstemmingen i Stortinget før dette blir norsk lov og norsk virkelighet. Dette handler om likestilling, diskrimineringsvern og menneskerettigheter. Jeg kan derfor ikke i min villeste fantasi tenke meg at lovforslaget ikke skal gå igjennom med et solid flertall, sier John Jeanette Remø Solstad.
