Nye krav til skolegang for spesiallærere kan utløse grovt sløseri

Kristian Finvold, lærer ved Nordvoll skole for autistiske barn, mener det er en håpløs bruk av samfunnets ressurser hvis spesialpedagoger må møte de kompetansekravene regjeringen stiller.
Kristian Finvold, lærer ved Nordvoll skole for autistiske barn, mener det er en håpløs bruk av samfunnets ressurser hvis spesialpedagoger må møte de kompetansekravene regjeringen stiller. Foto: Foto: Wikipedia Commons/Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis lærere ved spesialskoler skal innfri dagens kompetansekrav innen 2025, krever det flere års ekstra utdanning for personer som allerede har en mastergrad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Unntak fra kompetansekrav:

Ifølge et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet er alle fast ansatte lærere på barnetrinnet omfattet kompetansekravet. Kravet gjelder også spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes i opplæringsloven § 5-5. Det innebærer at krav om at læreren skal ha relevant kompetanse kan fravikes «dersom en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilsier det».

Det kan også gjøres unntak for midlertidig ansatte.

– Jeg mener dette er samfunnsmessig unødvendig bruk av ressurser. Vi er høyt utdannete folk som jobber i skolen, og som har den relevante kompetansen, sier Kristian Finvold til ABC Nyheter.

Han har en mastergrad i spesialpedagogikk og jobber på Nordvoll skole for autistiske barn i Oslo. Dersom han skal innfri de nye kompetansekravene til lærere fra regjeringen, må han ta 90 studiepoeng til. 30 studiepoeng i norsk, 30 studiepoeng i matte og 30 studiepoeng i engelsk. Det er kompetansen som kreves for å undervise i de enkelte fagene på barneskolenivå.

– På Nordvoll så underviser vi i alle fag. Den enkelte lærer har alle fagene med sine elever. Med de nye kompetansekravene, så får vi jo ikke lov til det uten mer utdanning. Er det nødvendig med åtte års utdanning for å undervise på 3. trinn på spesialskole, spør Kristian Finvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at bare to av tretti lærere på Nordvoll har den formelle kompetansen som kreves fra kunnskapsdepartementet.

Les også: Røe Isaksen: Skoleeiere kan bruke skjønn om lærernes kompetanse

– Kan være gode grunner til dispensasjon

Statssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet. Foto: Foto: Marte Garmann
Statssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet. Foto: Foto: Marte Garmann

Ifølge kunnskapsdepartementet gjelder kompetansekravet for alle grunnskoler, inkludert spesialskoler. Ifølge opplæringsloven er det imidlertid mulig å gjøre unntak for kompetansekravene i enkelte tilfeller. Da skal en konkret vurdering av eleven og spesialundervisningen som blir gitt, ligge til grunn.

Eventuelt kan spesialskolene bruke midlertidig ansatte som ikke møter kompetansekravene dersom det er mangel på kvalifisert personale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utover dette finnes det ingen generelle regler som gjør dispensasjon fra kravene mulig for spesialundervisning per dags dato.

– Vi ser at det kan være gode grunner til det det bør være mulig å gi dispensasjon til lærere ved visse typer skoler der elevene er avhengig av at læreren har utdanning i spesialpedagogikk for å kunne få et tilrettelagt undervisningstilbud, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordahl presiserer imidlertid at også elever med særskilte behov i spesialskoler trenger lærere som kan de fagene de underviser i.

Les også: Stigende uro over nye lærerkrav

Vil vurdere endringer i regelverket

Christian Tynning Bjørnø (Ap) sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, og advarer mot en for rigid tolkning av kompetansekravene.

– Den spesialpedagogiske kompetansen er avgjørende for at elever med spesielle behov får maksimalt læringsutbytte. I de tilfeller der den spesialpedagogiske kompetansen anses som viktigst for disse elevenes læring, forutsetter jeg at denne kompetansen anerkjennes, sier Tynning Bjørnø til ABC Nyheter.

Han mener det er uheldig for en del av elevene med spesielle behov dersom kompetansekravene fører til at skolefaglig kompetanse og spesialpedagogisk kompetanse settes opp mot hverandre.

– Regjeringa bør se på dette på nytt sørge for at det lages unntaksbestemmelser som ivaretar disse elevenes læring på en god måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statssekretær Birgitte Jordahl åpner for at kunnskapsdepartementet vil vurdere å endre regelverket.

– Spesialskoler står i en særstilling når det gjelder behov for dispensasjon, og vi vil se om det er behov for endringer i regelverket før dispensasjonsmuligheten strammes inn i 2025, sier Jordahl.

Les også: Isaksen: – Nedbygging av faglæreren er norsk skoles tragedie

Redd for at det tar for lang tid

Kristian Finvold er utdannet spesialpedagog og jobber ved Nordvoll skole for autistiske barn i Oslo. Foto: Foto: Privat
Kristian Finvold er utdannet spesialpedagog og jobber ved Nordvoll skole for autistiske barn i Oslo. Foto: Foto: Privat

Lærer Kristian Finvold synes det er positivt å høre at kunnskapsdepartementet ser at det er gode grunner for at det skal gi dispensasjon ved spesialskoler.

– Jeg tenker at man i hvert fall kan sette et skille mellom elever som skal ha karakterer i fag i de uten karakterer. Elevenes atferd og kognitive fungering burde også veie tungt, sier Finvold til ABC Nyheter.

Den utdannede spesialpedagogen er imidlertid bekymret for at det blir for sent å gjøre endringer i regelverket først i 2025.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er litt redd for at det tar for lang tid før de ser på endringene i regelverket og at rektorer rundt omkring derfor ikke formidler dette til lærere, som istedenfor melder seg opp til fag og bruker masse ressurser på noe de strengt tatt ikke trenger.

– Spesialskoler trenger spesialpedagoger

Rektor ved Nordvoll skole der Finvold jobber, John Johansen, mener at dagens 30 ansatte har den riktige kompetansen for å arbeide med autistiske barn. Det er imidlertid ikke de nye kompetansekravene som bekymrer rektoren mest. Han synes det er mer problematisk at spesialpedagogikk ikke er en godkjent lærerutdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spesialskoler trenger i større grad kompetansen til personer som har en master i spesialpedagogikk fremfor en som har master i matte eller norsk. Men en master i spesialpedagogikk er ikke en godkjent lærerutdanning. Tidligere har universitet og høyskoler gitt ett års kurs i PPU slik at de har fått godkjent lærerutdanning. Det gjøres ikke lenger, sier rektor ved Nordvoll skole, John Johansen, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Send mongon på spesialskole. Det er der han hører hjemme»

– Spesialpedagogikk bør bli godkjent som lærerutdanning

Fra og med 2017 er det pålagt å ha en mastergrad i det faget du søker PPU i, og spesialpedagogikk tilbys ikke. Da blir det vanskeligere enn noen gang for spesialpedagoger å bli godkjent som lærere. For at de skal kunne bli det, må de ta en hel lærerutdanning i tillegg. Hvis regelverket ikke endres, vil personer med master i spesialpedagogikk kun bli tilbudt jobb som ufaglært lærer eller årsvikarer i skolen.

– Spesialpedagogikk-utdanningen ble behandlet i en ekspertgruppe. Den ga råd om at spesped burde gjøres om til en en godkjent lærerutdanning. Det har ikke skjedd noe på det punktet siden da. Sånn sett kan du si det som har skjedd til lærernes ugunst er det at høyskolene strammer inn adgangen til å avlegge PPU.

Rektor Johansen er bekymret for at det blir vanskeligere enn noen gang å få rekruttert spesialpedagoger.

– Det som bekymrer er at unge søkere med master i spesped har avlagt omfattende utdanning som i virkeligheten er et blindspor med tanke på lærerjobb.