Cameron: – Storbritannia tryggere og sterkere i EU

Når britene går til urnene sankthansaften for å stemme over EU, skal de ta en av de viktigste avgjørelsene i vår levetid, fastslår statsminister David Cameron.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avtalen mellom EU og Storbritannia

  • Unntakene Storbritannia har krevd, gjøres gjeldende for alle EUs medlemsland.
  • Avtalen slår fast at Storbritannia ikke er forpliktet til videre politisk integrasjon i EU.
  • EUs medlemsland kan heretter indeksregulere barnetrygden som gis til utenlandske arbeidere fra andre EU-land etter satsene i landet der barnet bor.
  • EU oppretter en sikkerhetsmekanisme der medlemsland i krisetilfeller kan unntas fra reglene om fri flyt av arbeidskraft samt begrense EU-innvandreres tilgang på visse skattebaserte velferdsgoder. Mekanismen har en varighet på maksimum syv år.

Lørdag ble det klart: Den 23. juni skal britene si ja eller nei til EU.

– Min anbefaling er klar. Jeg tror at Storbritannia er tryggere, sterkere og bedre stilt i et reformert EU, sa den britiske statsministeren like etter at han hadde presentert den nye avtalen med EU for det britiske kabinettet.

– Dette blir en av de viktigste beslutningene dette landet står overfor i vår levetid. Å forlate Europa kan true vår økonomiske og nasjonale sikkerhet, sier Cameron.

Folkeavstemningen vil sammenfalle med EU-toppmøtet i Brussel 23. og 24. juni. Datoen skal formelt godkjennes av parlamentet mandag.

Hva gjør Boris?

EU-saken har splittet britiske konservative i flere tiår, og ikke før var avtalen som gir Storbritannia en særstilling i EU, sluttført sent fredag kveld, før seks av Camerons ministre kunngjorde at de går over til neisiden, ifølge avisa The Telegraph. Blant dem er Camerons justisminister og nære politiske allierte, Michael Gove.

Innenriksminister Theresa May og finansminister Gordon Osborne vil imidlertid støtte fortsatt britisk EU-medlemskap. Det samme har Labour-leder Jeremy Corbyn kunngjort.

Det store spørsmålet nå er hvilken siden Londons populære ordfører Boris Johnson vil falle ned på. Han kan overbevise mange av dem som ennå ikke har bestemt seg.

– Deprimerende

Fram mot folkeavstemningen er det ventet en hard valgkamp. Professor i europapolitikk ved King's College i London, Anand Menon, gruer seg.

– Dette kommer til å bli en deprimerende negativ valgkamp, sier han.

Kampanjen Vote Leave kaller avtalen «uthulet», mens EU-motstanderen Nigel Farage fra partiet UKIP mener den er «patetisk».

Analytikere tviler på at EU-avtalen i seg selv er nok til å overbevise de 20 prosent av britene som ennå ikke har bestemt seg for hvor de står.

– Dette blir en kamp om følelser, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB. Hun mener britene har fått en god avtale.

Skulle britene likevel velge å gå ut, vil det ryste den europeiske unionen i dens grunnvoller. En «brexit» vil bety at den nest største økonomien og militærmakten og det desidert rikeste finanssenteret forsvinner fra EU.

Kutt i norsk barnetrygd

Avtalen er også godt nytt for Solberg. Den kan nemlig åpne for kutt i barnetrygden og kontantstøtten som sendes ut av landet, noe regjeringen lenge har kjempet for.

En av tingene britene har fått gehør for, er at barnetrygd som utbetales til EU-innvandrere, skal følge satsene i det EU-landet der barnet bor. En regelendring vil i prinsippet gjelde alle medlemslandene – også EØS-landet Norge.

– Endringer i EUs eget regelverk betyr at vi kan gjøre lovendringer hos oss, fastslår Solberg.

Det kan bety at 13.000 mottakere av norsk barnetrygd og kontantstøtte i utlandet kan få store kutt i utbetalingene. De fleste er bosatt i Polen, og i 2014 mottok de 88 millioner kroner i barnetrygd og 17 millioner i kontantstøtte, ifølge VG.

Les også: Solberg: – Britene har fått en god avtale

Uvisse konsekvenser

Avtalen kan også få konsekvenser for EUs mål om mer integrasjon og en stadig tettere union, tror NUPI-forsker Kristin Haugevik.

– Avtalen er en symbolsk viktig seier for Storbritannia, men sender jo samtidig et signal innad i EU om integrasjonsprosjektet videre. Den kan bli en bremsekloss, sier hun til NTB.

– Det man frykter, er at andre land også vil kreve mulige særordninger, sier hun.

Bakgrunn: Britisk EU-avtale på plass

Splittet regjering

Verre for Cameron er det at justisministeren hans, Michael Gove, går inn for utmelding. Tiden som kommer, vil vise hvilke ministre som følger ham. Lørdag melder BBC at innenriksminister Theresa May, som så langt har sittet på gjerdet, stiller seg bak Cameron.

Frem mot folkeavstemningen der det hele avgjøres, er det ventet en hard valgkamp, og analytikere tviler på at EU-avtalen i seg selv er nok til å overbevise de 20 prosent av britene som ennå ikke har bestemt seg for hvor de står.

– For de andre EU-landene er dette i stor grad over, men det er nå det begynner i Storbritannia, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder til NTB.

Datoen for folkeavstemningen, 23. juni, spikres først når den får formell godkjennelse i Parlamentet, der Cameron skal tale om EU-avtalen mandag.

Les også: EU-forslag gir mer britisk skepsis

Skeptiske medier

Britiske medier reagerer med skepsis på David Camerons spesialavtale med EU. «Kaller du det for en avtale, Dave?», spør Daily Mail lørdag.

Storbritannias overveiende euroskeptiske presse har fremstilt Camerons forhandlinger som tigging og trygling overfor Brussel.

«Presset statsministers avtale utvannet», lød forsidetittelen over et bilde av en tilsynelatende nervøs Cameron i Daily Mail.

Daily Express' nettutgave toppet med «Camerons retrett» etter to dager med maratonforhandlinger med EU-lederne.

The Times døper spesialavtalen «tynn havresuppe», mens The Daily Cameron slo fast at Cameron bare hadde oppnådd en ørliten gevinst i Brussel.

– Kom hjem med sludder

– Fra sjokoladens land er David Cameron skjebnebestemt til å komme hjem med sludder, skriver The Times, som avfeier Camerons langtrukne EU-forhandlinger som et dårlig fordekt spill for galleriet.

Mediemogulen Rupert Murdoch, som eier både The Sun og The Times, tvitret en gratulasjon til justisminister Michael Gove – som ventes å bekrefte at han vender ryggen til Cameron og vil jobbe for et nei i folkeavstemningen senere i år.

Avtalen innebærer blant annet at britene får begrense EU-innvandreres tilgang på visse skattebaserte velferdsgoder i inntil syv år. De får også justere barnetrygd til EU-arbeidere som har barna i hjemlandet.

Les også: Storbritannia kan få rett til å stoppe sosialstøtte til EU-borgere

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus