Meny

Riksrevisjonen om Norges mål for økologisk landbruk:

Nei, Norge blir mindre og ikke mer økologisk i landbruket

ØKOLOGISK MÅL: Foto: Illustrasjonsfoto: / Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forbruket av økologisk mat er tredoblet, mens økologisk produksjon i norsk mat er på vei ned. Da er risikoen at det blir mer import av mat som kunne vært produsert i Norge.

Det skriver Riksrevisjonen i en ny rapport offentliggjort tirsdag. Den gjennomgår hvordan myndighetene har fulgt opp Stortingets mål om at 15 prosent av landbruksproduksjonen skal være økologisk innen 2020.

Hovedkonklusjonene er:

  • Utviklinga for økologisk produksjon og forbruk er ikke i samsvar med målene fra Stortinget.
  • Det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktlig.
  • Stimuleringstiltakene er ikke nok til å øke den økologiske produksjonen.
  • Myndighetene har ikke lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat.

I 2014 lå det økologiske arealet på 5,1 prosent. Det inkluderer også areal som er under omlegging, såkalt karensareal. Det økologiske arealet steg fram til 2012, men har så vært på vei ned. I 2014 var det tilbake på 2008-nivå.

Bare 2,9 prosent av husdyra fikk økologisk fôr og ble stelt etter økologiske regler i 2014. Det er en svak nedgang fra året før.

Omsetningen av økologisk kjøtt gjennom dagligvarehandelen ble sjudobla fra 2006-2014, fra 8,3 til 60,1 millioner kroner. Men som andel av hele kjøttsalget utgjorde veksten bare en økning fra 0,6 til 1 prosent.

Les også:   – Svært ærlig om økologisk landbruk

Langt fra Stortingets vedtak

Mens omsetningen av økologisk mat er tredoblet fra snaut 500 millioner kroner i 2006 til 1,74 milliarder kroner i 2014, er produksjonen innenlands faktisk i ferd med å gå ned - ikke opp.

Foto: Riksrevisjonen og Landbruksdirektoratet

Andelen av økologisk mat i butikkene var likevel så lav som 1,4 prosent.

«Det er risiko for at den økologiske produksjonen vil halde fram med å minke sjølv om forbruket aukar. Dette kan føre til auka import av jord-
bruksprodukt, også av produkt som kan bli produserte i Noreg. Slik Riksrevisjonen vurderer det, er dette ikkje i tråd med intensjonen frå Stortinget bruket først og fremst skal bli dekt av norsk produksjon.»,
heter det i rapporten.

Det positive ved økologisk landbruk er at det bruker mindre giftstoffer og kan være en spydspiss for å vri landbruket i mest mulig miljøvennlig retning.

Det diskuteres også om økologisk mat er sunnere å spise. Senest i går ble det offentliggjort en ny forskningsrapport på Agropub, nettsida for økologisk landbruk, om klare forskjeller mellom økologisk og konvensjonell melk og kjøtt.

Les også:   – Økologisk mat er ren bløff

EØS-byråkrati og tilskuddsbom

ØKOLOGISK SPRIK: Omsetningen av økologisk mat vokser, riktignok fra et lavt nivå - mens produksjonen går ned. Foto: Riksrevisjonen og Landbruksdirektoratet

Hvorfor skjer ikke det stortingspolitikerne har bestilt - en stadig økning av økologisk produksjon og forbruk opp mot 15 prosent?

Riksrevisjonen peker blant annet på et intrikat regelverk skapt av EU, som Norge på grunn av EØS-avtalen har overtatt.

Blant annet sies det at EUs regler for økologisk kraftfôr er vanskelig å tilfredsstille under norske forhold.

Situasjonen blir ikke enklere av at de økologiske reglene i Norge ikke har blitt fullt ut oppdatert med de nyeste EU-reglene.

Hvert år blir det bevilget 100 millioner kroner ekstra til økologisk produksjon, samt 30-45 millioner kroner i utviklingsmidler til økologisk landbruk. Men dette er ikke nok, skriver Riksrevisjonen.

Men et viktig poeng er at satsene til grovfôr (gras) har gått ned, påpeker rapporten. 

Det hjelper heller ikke at tilskuddet for å legge om grasproduksjonen til økologisk, ble fjernet i 2014, med forenkling og bedre kontroll som begrunnelse.

I tillegg er prisen øko-bøndene må betale for å bli kontrollert og godkjent, høye. Ja, de årlige gebyrene steg med hele 39 prosent i 2014.

Les også:   Økologisk landbruk slipper ut like mye klimagasser

Kantiner og rovdyr

Stortinget har også ønsket at offentlige kantiner skal bli flinkere til å bestille økologisk mat, enn det Riksrevisjonen nå finner.

Ifølge en handlingsplan for økologisk jordbruk fra 2009 skulle Landbruks- og matdepartementet arbeide for å innføre krav om økologisk mat som ett kriterium ved offentlige anskaffelser.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at myndighetene likevel ikke har gått foran som et godt eksempel. I 2014 var krav om økologisk andel med i bare en fjerdedel av utlysningene på anbud. Til sammenlikning ligger Sverige allerede på 27 prosent av offentlig forbruk.

Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, trekker fram enda en årsak til reduksjon av økologisk produksjon, som Riksrevisjonen ikke nevner:

– Så har du det jeg sjøl ble utsatt for da jeg drev økologisk lammeproduksjon: Jeg hadde dyr på beite. Men på grunn av rovdyr måtte de flyttes inn på redusert areal og beite på innmark, noe som medførte mer bruk av medisiner samt kunstgjødsel, forteller hun til ABC Nyheter.

– Det smitter litt når spesielt Høyre og Frp ikke løfter fram økologisk jordbruk så mye som tidligere regjeringer, i hvert fall regjeringspartner SV, legger hun til.

Les hele Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å oppnå Stortingets mål for økologisk mat

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus