Nå kan narkomane dømmes til behandling

Etter ti års utprøving i to byer vedtok regjeringen i statsråd fredag at ordningen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) skal gjelde hele landet.

– Basert på erfaringene fra Oslo og Bergen viser evalueringen at man når hovedmålene. Dette er positivt for dem som fullfører. Det gir den som bruker programmet, sterk sosial oppfølging på mange plan som gjør den som mottar hjelpen, i stand til å bryte med tidligere liv, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Bakgrunn: SV ønsker behandling fremfor straff av narkomane

Erstatning for fengselsstraff

Det nye programmet som har vært testet ut i hovedstaden og i Bergen siden 2006 skal gjøre så en domfelt narkoman kan gjennomgå et rehabliteringsprogram i stedet for ubetinget fengsel.

Et eksempel kan være at den domfelte må gjennom utdannings- og arbeidstiltak og behandling i helsetjenesten.

– Dette er en erkjennelse av at det må være mulig å få en bedre oppfølging i etterkant av straff. Vi ser at utfordringen for mange er at når man kommer ut, så blir man ofte stående alene, men i dette programmet vil en på en måte bygge sosiale relasjoner, sier Anundsen.

Les også: Turistmagnet plages av sprøytenarkomane

Bred enighet

Det har vært bred politisk enighet på Stortinget rundt programmet. Ordningen skal være frivillig, og den som dømmes kan velge mellom programmet og ubetinget fengselsstraff.

Det er bevilget 30 millioner til forslaget. Det skal opprettes åtte nye stillinger i helsevesenet og 25 i kriminalomsorgen med tilknytning til utvidelsen av ordningen.

Grunnlaget for ordningen tar utgangspunkt i Sirus-evalueringen fra 2014 som viser at deltakerne i studie i gjennomsnitt hadde 15 års med rusmisbruk bak seg og i snitt 15 dommer.

Begeistring

I Venstre er man begeistret over at ordningen fra Oslo og Bergen utvides.

– Dette er et svært viktig skritt på veien mot en mer human rusomsorg. Rusavhengighet må̊ anerkjennes som en sykdom og møtes med sosialfaglige virkemidler og behandling fremfor straff. Fengselsstraff vil i mange tilfeller gjøre veien tilbake til et normalt liv mye lengre, noe ingen er tjent med, sier helsepolitisk talsmann Kjetil Kjenseth i Venstre til NTB.

Justisministeren understreker at opplegget ikke er noen enkel prosess selv om det foregår utenfor fengselsmurene og er frivillig.

– Regimet er ganske strengt med urinprøver, oppmøtekontroll og møter med en dommer.

Lønnsomt

Erfaringene gjennom ti år viser at av 263 saker har 70 fullført hele programmet.

Også samfunnsøkonomisk er tiltaket lønnsomt, og mange fengselsplasser kan bli frigjort.

– Vi kan bli kvitt mye kriminalitet, vi får mennesker ut i arbeid og mange andre gevinster foruten at den det gjelder, vil få et mye bedre liv, sier Anundsen.

Les også: – Legalisering vil gi færre dødsfall