Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi må både minne oss selv om at vi faktisk er for prinsippet om at forurenser skal betale, samtidig som vi er et parti som ivrer for lavere samlet skatte- og avgiftstrykk i Norge, sier Jensen til NTB.
– Hvis vi kan klare å forene de to prinsippene, er det bra. Jeg mener det er innen rekkevidde. Det viste vi ikke minst da vi i de fire partiene ble enige om en omlegging av bilavgiften, forklarer partilederen.
Økte avgifter på CO2-utslipp og lettelser på andre avgifter og skatter er målet for forhandlingene som representanter for Frp, Høyre, Venstre og KrF nylig innledet i Finansdepartementet.
Les også: Siv Jensen: – Ikke aktuelt å øke eiendomsskatten
I en tale til fylkesårsmøtet i Oslo Frp i helgen brukte Jensen mye tid på å forklare at Frp har forpliktet seg til å forsøke å finne løsninger som kan bidra til et såkalt grønt skatteskifte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEt slikt skifte betyr økt skatt på forurensing og CO2-utslipp, og mindre skatt på arbeid, bedrifter og miljøvennlig atferd.
– Vi må se på om vi kan gjøre et skifte mellom avgifter på det å eie bil kontra det å bruke bil som gjør at vi som bilister kommer noenlunde likt ut av det, men at tyngden av avgiftsbelegging blir lagt på bruk i stedet for på eie og kjøp, sa Jensen.
– Det er fullt mulig å se for seg den typen løsninger. Men vi må være villig til å gå i debatt med oss selv, fordi det kan potensielt være litt utfordrende for oss, la hun til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Miljøpartier vil ha mer enn utslippsfrie biler fra Ap
Jensen illustrerte budskapet med et par eksempler på hvordan bilavgiftene kan endres i mer miljøvennlig retning:
40 øre i økt dieselavgift kan gi 10 prosent lavere årsavgift. Hvis dieselavgiften økes med 80 øre, kan bensinavgiften reduseres med 1,20 kroner og engangsavgiften med 10 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenFrp-lederen, som også er finansminister, understreket at det var snakk om «tenkte eksempler».
Hun viste samtidig til at engangsavgiften gir 19 milliarder kroner i statskassen, årsavgiften 10 milliarder, bensinavgiften 5,7 milliarder og dieselavgiften 11,3 milliarder.
– I dette ligger det noen muligheter for skift. Hvis man i tillegg tenker seg at dette skal være nøytralt, går det an å se for seg at vi klarer å bli enige om lettelser, slik at det blir bedre for folk, påpekte Jensen.
Les også: Sp mener Listhaug har gått for langt
Forhandlingene om et grønt skatteskifte har ingen formell tidsfrist. Men om én måned bør mye være unnagjort, for da er det duket for regjeringens innledende budsjettkonferanse. Der meisles hovedlinjene i neste års statsbudsjett ut.
– Et grønt skatteskifte er å legge til rette for flere grønne arbeidsplasser og samtidig få ned klimautslippene, sa Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik nylig til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan oppsummerte målet for forhandlingene slik:
– Vi trenger betydelig høyere avgifter på det vil ha mindre av, nemlig forurensing og CO2-utslipp, og langt mindre skatt på det vi vil ha mer av, nemlig arbeid, bedrifter og miljøvennlig atferd.
Siv Jensen håper å se konturene av en løsning innen budsjettkonferansen.
– Arbeidet med oppfølgingen av grønn skattekommisjon er godt i gang, og jeg tror vi vil klare å synliggjøre hvor enigheten og uenigheten ligger om noen få uker.
