Finsk LO og sosialdemokrater:

– Finland bryter med nordisk demokrati og innfører tvangslover

FINSK RASERI: Titusener demonstrerte utenfor sentralstasjonen i Helsinki 18. september 2015 mot sparetiltakene regjeringen presenterte.
FINSK RASERI: Titusener demonstrerte utenfor sentralstasjonen i Helsinki 18. september 2015 mot sparetiltakene regjeringen presenterte. Foto: Heikki Saukkomaa / Afp/NTB scanpix

Den finske regjeringen griper til usedvanlige midler: Fjerner feriedager, kutter i søndagstillegg og sykelønn - og forbyr partene i arbeidslivet å forhandle fram noe bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM (ABC NYHETER): – Regjeringens forslag til krisetiltak kan være i strid med vår grunnlov, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og ILO-konvensjoner.

Det sier den fremtredende finske fagforeningslederen Jarkko Eloranta til ABC Nyheter.

Han leder de offentlig ansattes forbund JHL og sekretariatet i finsk LO, FFC.

– Regjeringen vil bryte ned hele forhandlingssystemet. Dette påvirker hele arbeidsmarkedet, føyer lederen av de finske sosialdemokratene, SDP, Antti Rinne, til.

ABC Nyheter møtte de to under årsmøtet i Den nordiske arbeiderbevegelsens samarbeidskomité, Samak, i midten av januar.

– Det andre er at de vil omgjøre offentlige tjenester. Alt skal anbudsutsettes. Dette markedsystemet gjør at mennesker som ikke har penger og eiendom, ikke lenger vil ha samme rettigheter som dem med penger, hevder Rinne.

Det som har utløst regjeringens dramatiske utspill, er den økonomiske krisa vårt naboland i øst har havnet i. Ifølge Finlands sentralbank har Finland mistet flest eksportarbeidsplasser i hele Europa, og krisen vil bli langvarig.

Forbyr forhandlinger ved lov

BRYTER MED ALT: – Regjeringens forslag er i strid med grunnloven, Mennekserettighetskonvensjonen og ILO-konvensjonen, anklager den finske fagforeningslederen Jarkko Eloranta. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
BRYTER MED ALT: – Regjeringens forslag er i strid med grunnloven, Mennekserettighetskonvensjonen og ILO-konvensjonen, anklager den finske fagforeningslederen Jarkko Eloranta. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Beskrivelsen finske medier gir, levner ingen tvil om at forslag regjeringen kom med i september i fjor for å bedre konkurranseevnen, bryter barrierer.

Det ser ut til å bryte med ett element i det som har vært normalen i Norden:

Rett til frie forhandlinger mellom arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner.

Forslaget til krisetiltak, som fortsatt er til behandling, innebærer blant annet:

  • Offentlig ansattes ferie reduseres med åtte dager.
  • To betalte helligdager blir fridager uten lønn.
  • Det innføres en karensdag ved sykdom.
  • Overtidstillegget halveres.
  • Søndagstillegget går ned fra 100 til 75 prosent.

Tiltakene blir oppsummert i den svenskspråklige avisa Hufvudstadsbladet.

Det mest oppsiktsvekkende er at disse tiltakene, som i nordiske demokratier er temaer det kan forhandles om, blir gjort til ufravikelig lov når de nåværende tariffavtalene utløper.

Forslagene er nå ute til høring, går det fram av denne kunngjøringen fra regjeringen. Men selv om Finland offisielt er tospråklig, har myndighetene valgt å ikke oversette høringsutkastet til svensk.

Nulloppgjør ikke nok for regjeringen

BRYTER NED: – Regjeringen bryter ned forhandlingssystemet i Finland, anklager SDP-leder Antti Rinne. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
BRYTER NED: – Regjeringen bryter ned forhandlingssystemet i Finland, anklager SDP-leder Antti Rinne. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Jeg kan ikke se disse forslagene blir tillatt etter grunnloven og konvensjoner Finland er forpliktet av. Men – vi har ikke noen forfatningsdomstol. Og Riksdagens grunnlovskomité er jo politisk sammensatt, bemerker SDP-leder Rinne.

Regjeringen ledet av Centern-politikeren Juha Sipilä (fra Senterpartiets søsterparti) har også med Høyres søsterparti Samlingspartiet og Sannfinnene, som ofte omtales som populistiske.

Fagbevegelsens mann Jarkko Eloranta understreker at også fagbevegelsen erkjenner landet er i krise. Først kom nedgangen i Nokias posisjon på verdensmarkedet. Så begynte etterspørselen etter papir å falle. Og nå rammer boikotten av Russland finnene hardt.

– Vi har vært under hardt press fra regjeringen de siste månedene. De tok ikke opp disse sakene i valgkampen, men da regjeringen la fram sitt program, ble det klart at de vil utfordre fagbevegelsen. De har som mål å svekke oppsigelsesvernet og fleksibilisere arbeidstida, sier han.

Ifølge Eloranta har regjeringen som mål å styrke næringslivets konkurranseevne med 15 prosent:

  • Først skal kostnadene ved de sentrale lønnsavtalene ned med 5 prosent, ved kutt i lønn, sykelønn og ferie.
  • Så ville de ta inn nye 5 prosent ved å avtale moderate lønnsavtaler de kommende fem årene, ned mot null i fem år.
  • De siste 5 prosentene ville de oppnå ved at vi forpliktet oss til forhandlinger lokalt, for eksempel fleksible arbeidstider og fjerning av overtidstillegg.

– Vi vil aldri inngå en slik avtale. Men vi tilbød nulloppgjør i 2017 og moderat oppgjør i 2018 tilpasset eksportindustriens interesser. Vi var også rede til å lette noen av arbeidsgivernes sosiale utgifter, forteller han.

Nå betaler begge parter inn til arbeidsløshetstrygd og syketrygd. Fagbevegelsen gikk med på at de ansatte skal ta noe mer. Men forhandlingene ble brutt.

Les også: Finland kutter bistanden med en tredjedel

Finland verst ute i hele Europa

– I skyggen av det økonomiske sammenbruddet i EU-landene Hellas og Spania skjer det også dramatiske ting i vårt nordiske naboland Finland. Der er økonomien rystet i sine grunnvoller, skriver Wegard Harsvik, rådgiver for LO-leder Gerd Kristiansen, i en kronikk publisert i Klassekampen.

Han påpeker at både Norge, som har gått på en oljesmell, og Finland har utfordringer på arbeidsmarkedet. Likevel er ledigheten bare halvparten av
den finske, der tallet nå er 8 prosent.

Ifølge Harswik er en av de store forskjellene at vi i Norge har vår egen valuta, mens finnene som EU-medlem måtte innføre euroen.

– Nettopp i slike situasjoner vi nå står oppe i, blir det tydelig hvor viktig egen valuta er, framholder Harsvik.

Les også: Finnene hamrer løs på euro'en

Personvernpolicy