TISA-debatt i Stortinget:

Advarer mot å tro på Brendes og Hansens forsikringer

TROR IKKE PÅ DENNE MANNEN: Helene Bank i For velferdsstaten mener TISA-løftene fra utenriksminister Børge Brende (bildet) ikke holder. Foto: Stortinget
TROR IKKE PÅ DENNE MANNEN: Helene Bank i For velferdsstaten mener TISA-løftene fra utenriksminister Børge Brende (bildet) ikke holder. Foto: Stortinget
– Det er tull å tro at en TISA-avtale ikke vil påvirke nasjonale myndigheters spillerom for å regulere offentlige tjenester, sier spesialrådgiver Helene Bank etter stortingsdebatt om globalisering og handel.

Dette er TISA:

TISA står for «Trade in Services Agreement» (Avtale om handel med tjenester).

Målet for TISA-forhandlingene er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som fremforhandles av 24 WTO-medlemmer, der EU representerer sine 28 medlemsland.

Grunnen til at forhandlinger om TISA ble startet blant en gruppe rike land, er manglende fremdrift i de globale WTO-forhandlingene. I Verdens handelsorganisasjon WTO har den såkalte Doha-runden pågått siden 2001. Der er en avtale om handel med tjenester, GATS, blant temaene.

Les om TISA hos Utenriksdepartementet

Les om TISA hos Handelskampanjen

Les om TISA hos RORG

Les om TISA hos Nei til EU

Les om TISA hos Attac Norge

Norske myndigheters spillerom til å avgjøre spørsmål om privatisering og regulering av velferdstjenester, miljø og arbeidsvilkår, vil bli uforandret også dersom Norge blir med på en TISA-avtale.

Det garanterte utenriksminister Børge Brende (H) og Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen (Ap) nærmest da Stortinget tirsdag diskuterte TISA (se faktaboks til høyre) i forbindelse med Stortingsmeldingen om globalisering og handel.

Men spesialrådgiver Helene Bank i alliansen For velferdsstaten advarer mot å ta uttalelsene som kom om den omstridte TISA-avtalen, for god fisk.

– Det er klart det blir en forandring, en forandring til det verre, med TISA. Selv i EØS kan vi rekommunalisere vann, barnehager og andre tjenester som er åpnet for private aktører, hvis vi vil det. Med TISA blir ikke det lenger mulig, hevder Bank.

Les også:   Karin Andersen krever svar om kommunenes TISA-bekymring

– TISA må ikke være et hinder

Utenriksministeren forsikret i debatten om at det ikke blir noen endring i norske myndigheters rett til å regulere velferdssektoren.

– Det er ikke aktuelt å fremforhandle en privatisering av offentlig velferd, eller å gi slipp på retten til å regulere denne sektoren, sa Brende i stortingsdebatten.

– Så har det vært bekymring rundt dette, fra ulike etater og fra ulike organisasjoner knyttet til om dette vil føre til en privatisering av norsk velferd, eller at vi ikke kan få mulighet til å regulere denne sektoren fremover. Det blir ingen endringer på disse områdene, la Brende til.

Arbeiderpartiets talsmann Svein Roald Hansen var ikke snauere:

–Avtalen må heller ikke være et hinder for gjeninnføring av offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert. Avtalen må med andre ord ikke gå lenger enn EØS-avtalen gjør på tjenesteområdet, sa Hansen i globaliseringsdebatten.

Les også: Liv Signe Navarsete krever TISA-åpenhet av Børge Brende

Ingen returrett med TISA

TISA-VARSKO: – En TISA-avtale vil gi utenlandske selskaper likestilling med norske kommuner i å levere velferdstjenester, mener Helene Bank. Foto: Privat
TISA-VARSKO: – En TISA-avtale vil gi utenlandske selskaper likestilling med norske kommuner i å levere velferdstjenester, mener Helene Bank. Foto: Privat

– Er det da noen grunn til bekymring, Helene Bank?

– Det er riktig at TISA ikke reiser direkte krav om privatisering, bekrefter hun.

– Men dersom en utenlandsk aktør først har kommet inn på markedet, blir det ikke lenger mulig å reversere privatiseringen dersom en framtidig regjering skulle ønske det, og selv om det er gjort unntak i forhandlingene, fortsetter Bank.

Et intrikat samrøre mellom EØS-avtalen vi allerede har med EU, og en eventuell TISA-avtale, vil ifølge henne sørge for det.

Forklaringen hennes bygger på det regjeringen selv skriver

om TISA på side 112 i Stortingsmeldingen og globalisering og handel.

«Men, hvis et land ønsker å privatisere, og samtidig har åpnet en sektor for tjenesteleverandører fra utlandet, skal disse ikke bli gjenstand for dårligere vilkår enn nasjonale aktører.», skriver regjeringen.

Les også: EU-kommissær vil opprette egen TTIP-domstol

– Likestiller utenlandske selskaper med kommunene

– Private aktører har vi på nesten alle områder i dag. I TISA-avtalen får vi en klausul som tilsier at du ikke kan gå tilbake på vilkår utenlandske selskaper har fått i Norge. De skal altså få fortsette på det norske markedet og ikke behandles dårligere enn nasjonale aktører i Norge, innleder Bank, og tenker seg et tilfelle der Norge beslutter å avvikle privat aktivitet på en sektor og føre den tilbake til ren kommunal regi.

– Da beholder utenlandske selskaper sin rett til marked. Men også et hvilket som helst privat, norsk firma kan i all hast registrere seg i utlandet, for eksempel i City of London, og på grunn av TISA-avtalen få beholde sin virksomhet i Norge. En slik registrering går raskere enn å gjennomføre en lovendring, sier hun.

Deretter mener hun at ethvert utenlandsregistrert firma ifølge TISA-avtalen kan påberope seg likebehandling med nasjonale aktører. Men hva er da de nasjonale aktørene?

Jo, ved en rekommunalisering, at bare kommuner skal utføre tjenesten, kan det internasjonale selskapet dermed kreve samme vilkår som norske kommuner for å levere tjenester i Norge.

– I møte med Utenriksdepartementet har vi spurt hvordan kommunene defineres som nasjonal aktør. Hvis en kommune blir betraktet som en hvilken som helst nasjonal aktør, kan ikke en utenlandsk aktør bli kastet ut ved privatisering. Tvert imot har de krav på likebehandling med kommunene. Om kommuner som tjenesteleverandører har en spesiell status under TISA, har ikke Utenriksdepartementet svart oss på, forteller Helene Bank.

Les hemmelige TISA-forhandlingsdokumenter lekket av WikiLeaks

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus