Frps nye landbruks- og matminister:Jon Georg Dale er Frp-politikeren som vil gi bønder et lite glimt av lys

KOM IGJEN! Landbruks- og matminister Jon Georg Dale vil ha unge til å investere i gårdsbruk.
KOM IGJEN! Landbruks- og matminister Jon Georg Dale vil ha unge til å investere i gårdsbruk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med Frps partiprogram i ryggen er Jon Georg Dales mål å gi unge bønder framtidstro på å satse på landbruket. Lar det seg forene?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en usedvanlig entusiastisk, nyutnevnt landbruks- og matminister Jon Georg Dale som tar imot ABC Nyheter for å fortelle hva han vil ha som sitt bumerke i jobben han nå tar fatt på:

– Jeg vil gi et snev av optimisme til de unge som lurer på om de skal velge landbruket, eller heller investere pengene i et hus. De må tro det lønner seg å begynne med driftsbygninga, sier han.

– Jeg er skråsikker på at norsk mat har en framtid. Norsk mat er trygg, og forbrukerne vil ha den. Cirka 99 prosent av melka som forbrukes, er produsert i Norge, langt over 90 prosent av kjøttet. Det sier noe om forbrukernes ønske om å velge norsk.

Sier Frp-ministeren – og lyder nesten som om han tilhører småbruker-farens parti Senterpartiet.

Så langt derifra. Men Dale, som 16. desember etterfulgte den mer provoserende partifellen Sylvi Listhaug, insisterer på at det med Frp og Høyre i regjering skal gå an å øke norsk landbruksproduksjon – også i tider med økende import.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dale blir yngste mannlege statsråd nokon gong

Skal debutere i løvens hule

– Tror du norsk landbruk, med så dårlige forutsetninger med hensyn til klima og matjord, kan opprettholde og øke sin produksjon i friere konkurranse med utlandet?

– Det er et veldig godt spørsmål. Svaret kan være både ja og nei. Den viktigste utfordringa for enhver sittende regjering, er å øke konkurranseevnen til norsk produksjon. Vår første jobb er å redusere byråkratiet, forenkle reguleringene og vri støtten i retning produksjon. Lykkes vi med det, kan svaret bli «ja». Hvis ikke, blir det «nei», svarer Dale og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen er uenig i at det må være en viss kompensasjon for driftsulempene ved å drive landbruksproduksjon i et land som Norge.

Klokka 12.40 tirsdag skal han debutere i landbrukets viktigste møteplass - på den årvisse konferansen Mat og landbruk på Gardermoen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjer to år etter at Sylvi Listhaug entret podiet der - og rystet forsamlingen.

Les: Listhaug vil fjerne landbruksorganisasjonenes makt

Frp-ministeren som sjarmerte småbrukerne

Kanskje vil Dale signalisere en mer forsonenede tone enn forgjengeren.

– Jeg vil ikke late som jeg har alle svarene første dagen. Når jeg inviterer alle organisasjonene i landbruk, industri og butikkleddet, er det fordi jeg faktisk har lyst til å høre hva de har å si. Jeg har en klar oppfatning av hvilken retning vi skal i, men har ikke alle detaljsvarene, sier landbruksministeren med Voldas kommunevimpel på skrivebordet.

Jon Georg Dale overtok mat- og landbruksministerkontoret etter Sylvi Listhaug. Til og med lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er positive til den nye ministeren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Jon Georg Dale overtok mat- og landbruksministerkontoret etter Sylvi Listhaug. Til og med lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er positive til den nye ministeren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Han er allerede i gang med disse møtene.

Det sier sitt at den kritiske lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, på Facebook melder om positivt førsteinntrykk av Jon Georg Dale etter at han tok imot henne torsdag.

Men bakom suser tvilen hos mange bønder, om velvillige holdninger kan kombineres med Frps program med kutt i tollvernet, fjerning av bøndenes forhandlingsrett til jordbruksavtale, slutt på alle viktige reguleringer og vridning av statlige tilskudd fra de små til de store.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Landbruksministeren på kollisjonskurs med Børge Brende om osteeksport

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om å gi bønder et glimt av lys

Etter å ha blitt kjent med landbrukets organisasjoner, er det bare et tidsspørsmål før han første gang skal grilles av arrige opposisjonspolitikere i Stortinget.

– Hvilket spørsmål er det du helst ikke vil ha første gangen du stiller til spontanspørretime i Stortinget?

– Du syns jeg skal lansere det? parerer han.

– Det har jeg ikke tenkt over. Men jeg har stor respekt for Stortingets rolle. Det jeg syntes var mest utfordrende da jeg fikk spørsmål om denne jobben, var forholdet til Stortinget. Jeg håper jeg sammen med samarbeidspartiene på Stortinget klarer å snakke opp verdien av produksjonen som foregår og gi et lite glimt av lys. Også i Stortinget.

Bra at noen små blir borte

Hvert år kaster mange gårdbrukere kortene, enten landet styres av rødgrønne eller blåblå politikere. Denne strukturrasjonaliseringen, som fagfolkene kaller det, vekker bekymring. Det mener Dale det ikke er grunn til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Konsentrasjonen til færre bruk har utfordringer ved seg, men også en betydelig oppside. At noen forsvinner, gir økt grunnlag for investeringer for andre.

– Mange av de som blir større, gjør det på jord som tilhørte mindre bruk før. Det at noen blir større, bidrar til å sikre at produksjonen opprettholdes i bygda, sier vestlendingen Dale.

Men som ABC Nyheter har omtalt, er naturen mange steder, ikke minst på Vestlandet, innrettet slik at sammenslåing av bruk slett ikke fører til store, praktiske og sammenhengende arealer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skeptikere sier at stordriftsfordeler kan ende opp med stordriftsulemper.

Les: Må kjøre traktor 1800 timer i året - fordi bruket er så stort

Fra skremmeskudd til overproduksjon med Frp

– Det å stå stille, er tilbakegang. Vi må ha fortsatt modernisering, fortsatt vriding av støtte i retning produksjon. Det skal lønne seg mer å produsere. Støtte fra statsbudsjettet må i størst mulig grad stimulere til produksjon. Mange var skeptiske til å heve taket for melkekvoter på det enkelte bruk. Men det er økt etterspørsel etter melkeprodukter, sier Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han slår tilbake mot spådommene om at produksjonen måtte gå ned når Frp har landbruksministeren.

– I stedet er spørsmålet nå overproduksjon. I år hadde vi for første gang på flere år nok pinnekjøtt av norsk sau til jul.

– Hva da med kyllingbransjen der din regjering i fjor doblet grensene for hvor mye kylling og kalkun det blir tillatt å produsere på ett bruk? Nå er det stor overproduksjon.

– Situasjonen i kyllingbransjen er utfordrende. Men det skyldes primært redusert etterspørsel, blant annet på grunn av diskusjonen omkring antibiotikaresistens. Etterspørselen vil ta seg opp igjen. Folk vil spise mer kylling, og vi har en helt annen og bedre situasjon enn andre land. Hos oss kan vi spise bløtkokte egg uten å være redde for å bli syke. Jeg erkjenner at noen av produsentene står i en vanskelig situasjon. Svaret er ikke å styre politisk et svingende marked fra måned til måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Listhaug dobler grensa for kyllingproduksjon

Jon Georg Dale (nr. to f.v.) var én av de nye statsrådene statsminister Erna Solberg (H) presentererte etter et ekstraordinært statsråd på Slottet rett før jul. Her sammen med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP, t.v.), og til høyre fiskeriminister Per Sandberg (FrP) og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H, t.h.). Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Jon Georg Dale (nr. to f.v.) var én av de nye statsrådene statsminister Erna Solberg (H) presentererte etter et ekstraordinært statsråd på Slottet rett før jul. Her sammen med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP, t.v.), og til høyre fiskeriminister Per Sandberg (FrP) og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H, t.h.). Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Mener heving av grenser gir framtidstro

– Men nettopp i situasjonen med stor overproduksjon tok dere et større grep enn å styre fra måned til måned, ved å doble konsesjonsgrensen?

– Det var etterspørselssituasjonen som var krevende. Over tid tror jeg etterspørselen etter kyllingkjøtt vil gå opp igjen. Det er grunnlag for økt produksjon.

– Hevingen av grensene utløser nye investeringer. I det ligger en framtidstru. Den trua skal vi ikke ta fra folk. Det er positivt at når en reduserer reguleringene, svarer norske bønder med å investere for å produsere mer mat, sier Jon Georg Dale.

– Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at noen nå investerer stort i nye driftsbygninger i en periode der overproduksjon gjør at eksisterende bygg står tomme?

– Investeringsbeslutningene blir ikke tatt av meg. De blir heldigvis tatt av norske bønder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange går inn med store, tunge investeringer i landbruket, fordi de tror det er mulig. Mange mindre produsenter spesialiserer seg på nisjeproduksjon og tar svimlende beløp på varene sine, legger han til om næringa generelt.

Går det mot stort og gjeldstynget?

De største bær- og grønnsaksprodusentene mottok i februar 2015 over 1 million kroner i statstilskudd - mot 40.000 kroner til nå. Mangedoblingen betales av småbønder som får kutt i støtten, kunne ABC Nyheter melde i april i fjor.

- Syns du det er smart å vri så mye støtte over til de aller største gårdsbrukene?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er smart å stimulere til økt produksjon. Jeg får det samme spørsmålet om støtten til små sauebruk, der det samme skjer. Mitt budskap er at det kan være lurt for neste generasjon å gå inn også i de mindre brukene. Mange av de som blir større, gjør det på jord som tilhørte mindre bruk før. Det at noen blir større, bidrar til å sikre at produksjonen opprettholdes i bygda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Var det ikke de store brukene som skulle være mest lønnsomme, og dermed burde klare seg bedre på inntektene fra markedet?

– Jo, men det mener jeg vil være en åpenbar utfordring i tida som kommer: Å øke konkurranseevnen til norsk landbruksproduksjon. Det handler ikke om ensidig økning i subsidiene, men om å redusere kostnadene og produsere mer volum på kvadratmeteren. Så ligger det også potensial for de mindre brukene som gjennom nisjeproduksjon kan ta ut maksimalt av det de driver med, ved å kunne ta ut heftige priser.

I Danmark har landbruket fulgt noe som kan likne på Frps oppskrift - med tvilsomt hell. Der har de konsentrert landbruket til få, kjempestore bruk. Trass i bedre klima og dyrkingsarealer der, har det gitt en kritisk gjeldsopphoping for de danske bøndene.

Les: Danmark tar 500 millioner fra bistand, gir til kriserammede bønder

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bidrar EU til Frp-politikk?

EU setter hvert år rekord i sin eksport av ost til Norge, trass i styrkingen av tollvernet på ost som den forrige regjeringen innførte. Nå pågår såkalte Artikkel 19-forhandlinger med EU om ytterligere reduksjoner av tollsatsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvor viktig mener du det er å senke tollen på ost og meierivarer?

- Når Norge forhandler internasjonalt, gjør vi det med utgangspunkt i norske interesser, forsikrer Dale.

- For å være litt konspiratorisk: Kan «Artikkel 19»-forhandlingene med EU om gjensidig reduserte tollsatser på landbruksvarer bli en støtte til Frps primære mål om å fjerne tollvernet til norsk landbruk?

- Jeg er enig i at spørsmålet er konspiratorisk. Vi forhandler med utgangspunkt i å forsvare norske interesser.

Les også: Vi importerte 11,9 prosent mer ost fra EU på ett år

Det samfunnsskadelige landbruket

Den nye landbruks- og matministeren kommer fra posten som statssekretær i Finansdepartementet. Departementet som i sitt Nasjonalbudsjett for 2016 beskriver næringa han nå skal bestyre, som svært så skadelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasjonalbudsjettet omtaler at landbruksvirksomheten visstnok gir samfunnet vårt et årlig velferdstap på 21-47 milliarder kroner i året.

– Vil du være med på å bruke 11-12 milliarder kroner av statsbudsjettets midler hvert år til å vedlikeholde landbruket hvis det er så skadelig for samfunnet?

– Landbruket har mange kvaliteter. Regjeringas politikk er at vi skal opprettholde norsk landbruksproduksjon, sørge for forsyningssikkerhet og sørge for trygg og god mat for norske forbrukere, svarer Dale diplomatisk.

– Så mener jeg at økt produktivitet er nødvendig. Men svaret på alle spørsmål kan ikke være mest mulig subsidier.

– Hva syns du om at en slik negativ beskrivelse av norsk landbruk legges fram i et så viktig dokument fra regjeringen?

– Jeg er opptatt av at regjeringa gir sin vurdering av ulike syn, sier Jon Georg Dale om den saken.