Listhaug glad for asylstøtte fra Ap

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte tirsdag forslaget til asylinnstramminger. Det skal nå ut på seks ukers høring før departementet så sender det videre til Stortinget.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte tirsdag forslaget til asylinnstramminger. Det skal nå ut på seks ukers høring før departementet så sender det videre til Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Responsen fra Arbeiderpartiet gir innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) håp om flertall for de omstridte forslagene til innstramminger i asylpolitikken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarbeidsavtalen gjør at regjeringspartiene først må snakke med Venstre og KrF, men den frittalende Frp-statsråden merker seg støtten fra Ap.

– Jeg er glad for at Arbeiderpartiet så tydelig signaliserer støtte til forslaget. Hvis Ap nå ikke vingler, er det flertall på Stortinget for innstrammingene vi nå foreslår, sier Listhaug til NTB.

Tirsdag la hun fram et 150 siders høringsforslag om asylinnstramminger, med 40 større og mindre endringer i lov og forskrift.

Les også: AUF: – Listhaug vil ikke at asylsøkere skal integreres

Ap-støtte

Fra alle Stortingets øvrige partier var tilbakemeldingene tirsdag av det kritiske slaget, men Ap-nestleder Trond Giske var mer opptatt av å angripe regjeringens tidsbruk enn selve innholdet i høringsforslaget.

– Vi er i stor grad enig i at vi skal ha en streng linje, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At merknadene til flere av forslagene var negative fra øvrige partier og flere organisasjoner på feltet, overrasker ikke Listhaug.

– Reaksjonene har vært som forventet. Jeg var forberedt på reaksjoner, sier hun.

Les også: Listhaug klar med nye innstrammingstiltak

– Har unger jeg også

Listhaug mener hun blir tolket i verste mening når «folk på venstresiden» reagerer på begrepet «godhetstyranni» og uttalelsene om at «en ikke kan bli båret på gullstol inn i Norge».

– Det med «gullstol» var knyttet til integrering og handler om at samfunnet ikke alene kan vedta at en asylsøker skal integreres, den enkelte må først og fremst bidra selv – ved å lære norsk og skaffe seg en jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Listhaug sier bildene fra og historiene om flyktningkrisen i Europa går inn på henne.

– Det er klart bildene og historiene gjør inntrykk på meg. Jeg har unger selv. Men vi kan ikke hjelpe alle i Norge – vi må først og fremst bidra der de er. Derfor styrker vi innsatsen med å hjelpe i nærområdene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: NOAS svært kritisk til Listhaugs asylforslag

– Umenneskelige

Et av de mest omstridte punktene i forslaget knytter seg til familiegjenforening. Underholdskravet skjerpes med om lag 17 prosent, til 305.200 kroner i årlig inntekt. Samtidig settes det krav til fire års arbeid og utdanning før nær familie kan hentes til Norge.

Forslaget åpner også for å nekte familiegjenforening dersom dette er mulig i et annet trygt land som «familien samlet sett har sterkere tilknytning til».

Jussprofessor Mads Andenæs mener forslaget er alvorlig, og at dokumentet i sum strider mot internasjonale konvensjoner.

– Her har statsråden enten ikke søkt juridisk råd eller ikke fulgt dem. Det er ikke tvil om at flere av tiltakene som er foreslått, er folkerettsstridige. Ikke bare det, de er også umenneskelige, sier Andenæs til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avviser kritikk

Listhaug sier det er helt nødvendig å stramme inn på reglene for familiegjenforening for å unngå at presset blir enda større på norske kommuner.

– Tilstrømmingen av asylsøkere var helt ekstrem i 2015. Det blir en enorm oppgave bare å integrere og bosette referansepersonene. I gjennomsnitt kommer 0,7 personer på familiegjenforening i tillegg til hver enkelt asylsøker, sier hun.

Kritikken fra Andenæs tar hun med stor ro.

– Vi har gjort grundige vurderinger av forslagene opp imot både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og flyktningkonvensjonen. Ingenting av det vi foreslår, strider mot Norges internasjonale forpliktelser, sier hun.