Hareide til kamp for «norske verdier»

Knut Arild Hareide har personlig blitt møtt med hets og hatefulle kommentarer etter et år der han og Venstre-leder Trine Skei Grande har gått i bresjen for asylbarn, kvoteflyktninger og bistandsbevilgninger.
Knut Arild Hareide har personlig blitt møtt med hets og hatefulle kommentarer etter et år der han og Venstre-leder Trine Skei Grande har gått i bresjen for asylbarn, kvoteflyktninger og bistandsbevilgninger. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er KrF-leder Knut Arild Hareides politiske nyttårsforsett: Å stå opp for norske verdier og snakke høyere om landets kristne og humanistiske arv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er legitimt med debatt om hva innvandringen gjør med norsk kultur. De verdiene som vi har bygd vårt land på, må vi ta vare på og hegne om, sier KrF-lederen i et intervju med NTB.

– Det er tross alt disse verdiene mange flykter til, tilføyer han.

Hareide har forståelse for at mange nordmenn ser med bekymring på det antall asylsøkere og flyktninger som har kommet til landet i løpet av høsten.

– Mange er urolige for at vi ikke tar godt vare på det som er vårt, våre verdier.

Les også: Jensen: – Veksten skyldes mer enn asylstrømmen

– Det er legitimt med debatt om hva innvandringen gjør med norsk kultur. De verdiene som vi har bygd vårt land på, må vi ta vare på og hegne om, sier Knut Arild Hareide. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
– Det er legitimt med debatt om hva innvandringen gjør med norsk kultur. De verdiene som vi har bygd vårt land på, må vi ta vare på og hegne om, sier Knut Arild Hareide. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Frimodig

At det kommer flere asylsøkere hit gjør at vi bør bli mer bevisste på hva som er vårt og hvordan vi tar vare på det, framholder Hareide.

– Jeg kommer til å være enda tydeligere og mer frimodig når det gjelder dette i 2016. Det er større behov for KrF nå enn noen gang før. Vi må ta vare på vår kristne og humanistiske verdiarv, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hareide slår fast at Bibelen har vært til stor inspirasjon for alle vestlige samfunn. Samtidig er han helt klar på hva som forventes av et kristent menneske i møte med mennesker på flukt.

– I de kristne grunnverdiene ligger det betydelige føringer for hvordan man skal behandle og ta imot alle mennesker. Bibelen og juleevangeliet er også en flyktninghistorie. Det er opp til oss å vise dette i praksis, sier han.

Les også: Solberg advarer om lite rom for nye storsatsinger

Tøff høst

Hareide har personlig blitt møtt med hets og hatefulle kommentarer etter et år der han og Venstre-leder Trine Skei Grande har gått i bresjen for asylbarn, kvoteflyktninger og bistandsbevilgninger. Landssviker er et ord som har gått igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg synes bare det er beklagelig med slike ytringer. Uttalelsen viser at det er en uro i befolkningen, og det bør tas alvorlig, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktningkrise, terror og langdryge og svært krevende budsjettforhandlinger preget den politiske høsten.

– Det har vært en høst utenom det vanlige, men det kunne ha blitt enda mer dramatisk. Regjeringen prøvde å legge om hele bistandspolitikken i budsjettet, men det greide vi å forhindre, sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
– Det har vært en høst utenom det vanlige, men det kunne ha blitt enda mer dramatisk. Regjeringen prøvde å legge om hele bistandspolitikken i budsjettet, men det greide vi å forhindre, sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Det har vært en høst utenom det vanlige, men det kunne ha blitt enda mer dramatisk. Regjeringen prøvde å legge om hele bistandspolitikken i budsjettet, men det greide vi å forhindre. Det var veldig viktig for oss.

Les også: Hareide: – Flere problematiske asylforslag

Innstramminger

Helt på tampen av en hektisk stortingssesjon samlet de seks største partiene seg om et integreringsforlik. Seks sider langt og 64 punkter stort beskrives avtalen som en arbeidsinstruks til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Så langt har den ferske statsråden snakket om innstramminger og angitt som målsetting at færre asylsøkere skal komme til Norge. På spørsmål om signalene hadde vært de samme fra en KrF-minister, svarer han slik:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det håper jeg ikke. Hvis vi kun snakker om innstramminger gjør vi oss en bjørnetjeneste. Vi må klare å integrere dem som kommer, få dem til å forstå våre verdier og bli en del av vårt samfunn. Det er helt avgjørende for å lykkes.

Om det virkelig kommer 33.000 asylsøkere til Norge neste år, slik statsbudsjettet legger opp til, er han sterkt i tvil om. De siste ukene har antallet ankomster så å si stanset helt opp.

– Men de underliggende grunnene til flyktningkrisen er ikke borte selv om det er blitt kaldt ved grensen til Storskog. Jeg tror vi vil se at tallene går opp og ned i tiden som kommer.

Les også: Kirken har vært viktigere enn oljen