Asylsøkere, oljepris og statsbudsjett:Solberg advarer om lite rom for nye storsatsinger

– Slik perspektivet ser ut nå, vil det være vanskelig å finne rom for veldig mange nye storsatsinger i 2017-budsjettet. Særlig hvis asylkostnadene fortsetter på et høyt nivå, sier Erna Solberg (H) til NTB.

Arbeidet med budsjettet for 2017 tar til over nyttår, og på budsjettkonferansen på senvinteren gjøres mye av grunnarbeidet unna.

Men Solberg ber både samarbeidspartiene Venstre og KrF, regjeringskollega Frp og sine egne partifeller i Høyre om å skru ned forventningene.

– Handlingsrommet er mindre i 2017 enn det har vært i år på grunn av asyltilstrømningen, men også fordi vi har brukt opp noe av det og lagt føringer for de neste årene, konstaterer hun.

– Vi skal gjennomføre en skattereform som er veldig viktig for den langsiktige, økonomiske veksten til Norge. Utfordringen med det er at reduksjonen i selskapsskatt kommer etterskuddsvis.

Les også: Vrir på skatt for å omstille Norge

Spiste opp handlingsrom

Norsk økonomi er rammet av et økonomisk kinderegg – med negativt fortegn. Oljeprisen har nådd sitt laveste nivå siden 2004, og oljeinvesteringene i Norge går kraftig ned. I tillegg påfører asyltilstrømningen det offentlige store utgifter, selv om den også stimulerer økonomien.

– I høst var det i utgangspunktet ikke lite rom i budsjettet. Men med 9,2 milliarder i økte asylkostnader var muligheten til å gjøre mye annet borte, konstaterer Solberg.

Det sier hun vel vitende om at både samarbeidspartiene og regjeringen måtte se egne satsinger i det opprinnelige budsjettet barbert kraftig ned. Flere bistandskroner brukes på asyltiltak i Norge, skattekuttene blir mindre enn planlagt og ledighetspakken reduseres.

Dessuten trappes oljepengebruken kraftig opp, noe Solberg er blitt hardt kritisert for, også fra normalt velvillig innstilt hold.

Les også: - Kommer til å prege norske kommuner i mange år

Gir seg ikke med Lofoten og Vesterålen

Dagens oljepris gjør at det stilles spørsmål ved lønnsomheten i norske utbygginger, også gigantiske Johan Sverdrup, selve redningen for norsk oljenæring og leverandørindustri.

I tillegg utfordrer klimaavtalen fra Paris oljesektoren. De fire borgerlige partiene er enige om at oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og på Senja ikke skal utredes i denne stortingsperioden. Etter Paris var Venstre-leder Trine Skei Grande raskt ute:

– Utvinning av olje og gass i Lofoten kommer aldri til å skje, sa hun til Dagbladet.

Men Solberg står på sin versjon:

– Vårt utgangspunkt er at vi bør gjennomføre en konsekvensutredning. Det er Høyres standpunkt. Men det kommer ikke til å skje før etter 2017, så det får vi diskutere når den tid kommer.

Les også: Venstre-leder: – Glem Lofoten

Asylregning

Den store økonomiske X-faktoren er likevel asylutgiftene. Allerede like over nyttår kommer en ny regning på bordet når KS og regjeringen skal lage en oversikt over hva asylstrømmen koster kommunene i form av økte utgifter til helse, skole, barnehage og barnevern.

Asyltilstrømningen avtok i desember, men hvordan dette utvikler seg i tiden fremover, vet ingen.

– Vi har fått til innstramminger som virker, sier Solberg.

Over nyttår tar regjeringen også fatt på arbeidet med å lage konkret politikk ut av høstens to asylforlik. Diskusjonen om økt støtte til kommunene raser videre.

– Full kompensasjon innebærer at uansett hvor mye penger du bruker, så skal staten betale. Sånn kan vi ikke ha det, sier Solberg, som er glad for at seks partier, blant dem Frp, ble enige.

– Det er bra for samfunnet vårt at vi ikke lager en voldsom polarisering rundt disse spørsmålene.

Les også: Hver ikke-vestlig innvandrer vil koste 50.000 i året