Solberg usikker på Syria-bidrag

Statsminister Erna Solberg er usikker på om Norge vil etterkomme USAs forespørsel om å bidra militært i kampen mot IS i Syria.
Statsminister Erna Solberg er usikker på om Norge vil etterkomme USAs forespørsel om å bidra militært i kampen mot IS i Syria. Foto: Stringer / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Erna Solberg (H) har merket seg den store motstanden på Stortinget mot å etterkomme forespørselen fra USA om å bidra militært i Syria.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF-leder Knut Arild Hareide, SV-leder Audun Lysbakken, Sps parlamentariske leder Marit Arnstad og Christian Tybring Gjedde i Frp har alle gitt uttrykk for skepsis til å involvere Norge militært i Syria.

– Det merker vi oss, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun lover at USAs forespørsel vil bli grundig vurdert og at Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité vil få si sitt før en endelig beslutning om eventuell norsk deltakelse i Syria blir tatt.

Politisk løsning må til

– Jeg vil ikke si om det er aktuelt eller helt uaktuelt. Men skal vi delta, må vi vite at det fungerer, sier Solberg til NTB.

Hun er ikke uten videre enig med USA om at den militære kampen mot den militante islamistgruppen IS må trappes opp.

– Det viktigste er en politisk løsning i Syria, en løsning som inkluderer alle etniske og religiøse grupper med unntak av IS, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan godt hende at det å slå tilbake IS betyr at vi også militært må trappe opp, men jeg mener fortsatt at det viktigste er at vi sørger for at landenes egne styrker, som i Irak, er i stand til å gjøre det, at kurdiske og irakiske styrker klarer å gjøre det, sier Solberg.

Grunn til ettertanke

Norge bidrar alt med styrker i Irak, der de driver opptrening av irakiske regjeringsstyrker og kurdisk milits for å gjøre dem bedre rustet i kampen mot IS.

– Dette er noe av det riktigste vi kan gjøre, mener Solberg.

Erfaringene fra tidligere operasjoner som Afghanistan og Libya, som har vært preget av krig og kaos siden vestlige land intervenerte militært, gir grunn til ettertanke, medgir hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Lærdommen fra disse operasjonene er at det å mobilisere lokale krefter og gjøre dem i stand til å slå tilbake angrep i egne land, og det å skape inkluderende regjeringer, er aller viktigst, sier Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Må vinne hjertene

– Det å vinne hjertene er like viktig som å vinne krigen, og da må vi ha en strategi for å gjøre det, sier hun.

– Vi har en situasjon i Syria fordi vi kanskje ikke handlet tidlig nok, men på den andre siden har vi erfaringen fra Libya der vi handlet tidlig uten å løse problemene, sier Solberg.

Må prioritere nordområdene

Det er heller ikke sikkert at Norge har militær kapasitet til å bidra mer i krigen mot IS enn det vi alt gjør, medgir Solberg.

– Dette er en del av de vurderinger regjeringen gjør. Vi er i dagens situasjon opptatt av at vi skal ha tydelig tilstedeværelse i nord, og vi har prioritert mer tilstedeværelse i nord gjennom forsvarsbudsjettet, sier hun.

Et eventuelt samarbeid med Russland i kampen mot IS, som kan bli tilfellet dersom Norge engasjerer seg militært i Syria, har hun ingen prinsipielle vansker med.

– I kampen mot IS må vi samarbeide med alle som har samme mål som oss, nemlig å sørge for en fredsløsning og slå tilbake IS. Det endrer ikke på de forhold som er vanskelige i Europa som følge av Russlands opptreden i Ukraina, sier hun.