Listhaug: «MDG er jordbrukets verste fiende»

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) under spørretimen i Stortinget 25. november. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) under spørretimen i Stortinget 25. november. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) tar et kraftig oppgjør med jordbrukspolitikken til Miljøpartiet de Grønne (MDG). Hun mener at ingenting ved partiets jordbrukspolitikk er positivt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en kronikk i Nationen skriver Listhaug at «Resultatet av MDGs politikk vil være at landet gror igjen, matproduksjonen går dramatisk ned, og vi må importere mer mat». Kronikken har tittelen «MDG er jordbrukets verste fiende».

Matministeren sier i et intervju med samme avis at hun har gått gjennom MDGs politikk og ikke funnet noe hun synes er positivt.

– Poenget til MDG er at vi skal erstatte kjøtt med andre produksjoner, men veldig mange vekster kan ikke dyrkes i Norge og vi må dermed importere mer om vi kutter i kjøttproduksjonen.

Én milliard

Listhaugs stab har gått igjennom tallene i MDGs alternative statsbudsjett og kommet frem til at bønder vil få økte utgifter på anslagsvis én milliard kroner med deres politikk.

– MDGs politikk er en oppskrift på å legge ned store deler av norsk landbruk. Norge er tilpasset gressproduksjon. Om vi skal nyttiggjøre oss av arealene, må vi ha kyr, sauer og andre dyr som kan leve av gress. Om vi skal ha færre dyr, vil behovet for kraftfôr gå kraftig ned og det vil gå hardt utover kornbønder, sier Listhaug.

Påstanden om at MDG vil øke utgiftene til bøndene med én milliard kroner er ikke riktig, sier Hilde Opoku, talskvinne i MDG til NRK.

– Den tar bare med utgiftssiden. Når man også tar med inntektssiden, har man en økning på 500 millioner kroner, sier Opoku.

Les også: Listhaug hyller priskrigen på julemat

Kjøttmoms

MDG mener bøndene skal få bedre betalt for det de produserer. Regningen er det forbrukerne som må ta.

– I dag utgjør forbruket av mat bare 11,8 prosent av husholdningenes økonomi. Vi mener det er riktig at en større andel av inntektene våre går til innkjøp av mat. Da får vi ned forbruket, sier Opoku.

– Når vi snakker om kjøttproduksjon, ønsker vi å få inn en moms for å få ned kjøttspisingen i landet. Det er ut fra både et helse- og et miljøperspektiv.

– I regnskapet til Listhaug tar hun utgangspunkt i at matpolitikken vi legger til grunn skal være forbruksdrevet, mens vi mener vi skal være med å påvirke forbruket, og at det er politikernes ansvar å ta et helhetlig ansvar. Hvis vi overlater dette til den enkelte vil vi over tid undergrave selve produksjonsgrunnlaget, sier Opoku.

– Bestemme selv

Listhaug er på sin side ingen tilhenger av en slik politisk styring.

– Frp og denne regjeringen er opptatt av mer frihet for folk. Så kan vi komme med råd, men vi skal ikke være de som til syvende og sist bestemmer hva folk putter i handlekurven, sier hun.

Les også: Listhaug: – Godhetstyranniet rir Norge som en mare

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus