Meny

Klimatoppmøtet:

Historiens største samling av statsledere på en enkelt dag

Derfor møtes verdens statsledere til nytt klimatoppmøte. Se video.
Derfor møtes verdens statsledere til nytt klimatoppmøte. Se video.
Det ble en topptung åpning av klimatoppmøtet i Paris mandag. Nå starter et tolv dager langt forhandlingsmaraton. Vi har sett litt på hva som kan forventes.

FNs klimatoppmøte i Paris

  • FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember. Landenes forhandlere startet arbeidet én dag i forkant.
  • USAs president Barack Obama, Kinas president Xi Jinping, statsminister Erna Solberg (H) og over 140 andre stats- og regjeringssjefer deltar på den offisielle åpningen av møtet mandag.
  • Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.
  • Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
  • De nesten 200 landene er bedt om å legge fram frivillige nasjonale utslippsmål i forkant av møtet.
  • I tillegg til landenes offisielle delegasjoner er en lang rekke organisasjoner, medier og representanter for næringslivet til stede. Til sammen forventes minst 40.000 deltakere i konferansesenteret i Le Bourget i utkanten av Paris.
  • Forrige gang landene prøvde å bli enige om en omfattende internasjonal avtale om utslippskutt, var på klimatoppmøtet i København i 2009.

Globale klimaendringer

  • Temperaturen på jorda har i gjennomsnitt steget 0,8 grader siden siste halvdel av 1800-tallet. Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er minst 95 prosent sikkert menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
  • Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
  • Klimautslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og ulike industriprosesser.
  • Høyere temperatur på jorda kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
  • Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene. Konsekvensene blir forskjellige i ulike deler av verden, og enkelte områder kan oppleve positive effekter.

Nye norske internasjonale klimatiltak

  • Norge vil doble bidraget til FNs grønne klimafond til 800 millioner, forutsatt at fondet bidrar til redusert avskoging i u-land.
  • Regnskogsamarbeidet med Brasil skal forlenges. I tillegg inngår Norge og Colombia et nytt samarbeid for å hindre avskoging.
  • Norge gir 200 millioner kroner til et nytt fond som skal muliggjøre kjøp av klimakvoter fra u-land etter 2020.

Kilder: NTB, UNFCCC, Reuters, IPCC. (©NTB)

Hovedmålet for de kommende dagers forhandlinger er en ny, forpliktende avtale om utslippskutt for å begrense den globale oppvarmingen.

Lederne for mer enn 140 nasjoner møttes mandag på konferansesenteret Le Bourget nord i Paris, under tung bevoktning, der forhandlingene skal pågå frem til og med 11. desember.

Det er historiens største samling av statsledere på en enkelt dag, ifølge FN.

Samtalene på møtet tar sikte på å få i stand en avtale som både skal erstatte og bli langt mer omfattende enn Kyoto 2-avtalen, som utløper i 2020.

— Målet er å få til en avtale som skal gjøre at man når «togradersmålet», sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Guri Bang, til ABC Nyheter.

To grader er grensen for hvor høye temperaturendringene kan bli før man ser de verste utslagene av oppvarmingen, ifølge beregninger.

— Hvis man fortsetter med utslippsøkning som i dag vil gjennomsnittstemperaturen mest sannsynlig øke nærmere fire grader innen utgangen av århundret. Det var en av konklusjonene i FNs klimapanelets rapport fra 2013, sier Bang.

— Det er svært stor forskjell på en verden med en fire graders økning i den globale gjennomsnittstemperaturen, og en med to grader. De mest ekstreme temperaturendringene vil gi økt forekomst av tørke, flom og annet ekstremvær.

Les også: Obama: USA erkjenner ansvar for klimaproblemet

40.000 deltakere

Toppmøtet varer fra 30. november til 11. desember, med 40.000 deltakere fra nesten 200 land. Målet er å gjøre slutt på tjue års internasjonal drakamp om en avtale som skal begrense utslippene av drivhusgasser.

Over 140 statsledere, blant annet fra USA, Kina, India og Russland, er samlet nord i Paris de første dagene møtet varer.

Kyoto 2-avtalen var betydelig mindre omfattende enn den man tar sikte på i Paris, og omfattet kun få land, blant annet Norge. Målet med Paris-konferansen er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

Potensielle fallgruver i Paris er alt fra finansiering for klimautsatte og fattige land, til gransking av tiltak innført for å begrense drivhusgasser. Også avtalens juridiske status er oppe til debatt.

Les også: Toppmøte for å redde klimaet starter i Paris

Delseier før møtet

Likevel har det vært fremskritt i forkant av møtet. En av de viktigste seirene har vært en prosess der 183 land har innlevert frivillige handlingsplaner om hvordan de vil møte den globale oppvarmingen.

— Det er mange flere land som bidrar med slike mål enn i tidligere runder. Både rike og fattige land har meldt inn planer om hvordan de vil håndtere klimautfordringene etter 2020, sier Bang.

— Hvis man ser på ambisjonsnivået viser likevel oversikten at de klimamålene som er meldt inn ikke vil være nok til å nå togradersmålet. Beregninger fra FNs Klimasekretariat viser at selv om alle land oppfyller alle løfter som er gitt, vil verden komme nærmere tre enn to graders gjennomsnittlig temperaturøkning.

Det er imidlertid grunn til forsiktig optimisme, siden mange flere land deltar og en større andel av verdens klimautslipp vil bli dekket av avtalen, mener forskningslederen.

— Samtidig er det klart at klimamålene hittil ikke er ambisiøse nok. Løftene i Paris er en klar forbedring fra tidligere avtaler, men likevel ikke nok til å nå togradersmålet, sier hun.

— Selv i en «togradersverden» vil man få endringer i klimaet, men disse er mindre alvorlige enn ved en firegradersøkning, sier Bang.

Les også: India vil ikke la seg herse med på klimatoppmøtet

Øynasjoner kan forsvinne

Forskere advarer om at temperaturendringene vil føre til flere store miljøendringer, eksempelvis tørke som kan føre til økte konflikter og stigende havnivå som kan utslette øynasjoner.

— I regioner med mye tørke fra før vil det bli mer ekstrem tørke, mens i Norge er det stor sannsynlighet for «våtere, varmere og villere» vær, sier Bang.

De verste konsekvensene av klimaendringene er ventet å ramme land som allerede er fattige og har dårlig kapasitet til å takle endringene.

Les også: Over 200 demonstranter pågrepet i Paris

Fattige mot rike land

FN har avholdt årlige toppmøter for å hanskes med utfordringene fra global oppvarming siden 1995, men alle tidligere forsøk på å få i stand en forpliktende, større avtale har slått feil. Dette har hovedsakelig skyldtes uenigheter mellom rike og fattige land.

I helgen var det markeringer i forkant av toppmøtet verden rundt, med mer enn en halv million deltakere samlet ifølge AFP. Her fra en demonstrasjon i Venezia. Foto: Tiziana Fabi / Afp
I helgen var det markeringer i forkant av toppmøtet verden rundt, med mer enn en halv million deltakere samlet ifølge AFP. Her fra en demonstrasjon i Venezia. Foto: Tiziana Fabi / Afp

Flere fattige land mener den rike delen av verden bør ha hovedansvaret for å hanskes med problemet, siden disse landene brukte hovedandelen av fossilt brensel siden den industrielle revolusjon, på sin vei mot velstand.

— Det er avgjørende at det legges til rette for teknologiutvikling som gjør fornybar energi tilgjengelig til en pris som gjør at næringsliv og politikerne heller velger å satse på fornybar energi fremfor fossil, sier Bang.

— Det vil ikke være tilstrekkelig å la markedskreftene gjøre jobben. Politiske incentiver som legger til rette for utvikling av fornybar energi i det påkrevde tempoet er nødvendig.

Les også: Håp om gjennombrudd på klimamøtet i Paris

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se video: Historien om klimaforhandlingene på 83 sekunder:

Fornybar energi

Men USA og andre utviklede land krever at land som Kina, India og andre økonomier i vekst må gjøre mer. Flere av disse landene bruker en stadig økende mengde kull mens økonomiene vokser.

— I India har omkring 25 prosent av befolkningen ikke tilgang på elektrisitet. Når et så stort land skal bygge ut infrastruktur og bedre energitilgang er det en utfordring å sikre slik velferdsutvikling samtidig som man unngår å øke utslippet av klimagasser ved bruk av kull og annen fossil energi som er tilgjengelig, sier Bang.

USAs president Barack Obama i samtale med den tyske kansleren Angela Merkel under første dag av FNs klimatoppmøte i Paris. Foto: Alain Jocard / Afp
USAs president Barack Obama i samtale med den tyske kansleren Angela Merkel under første dag av FNs klimatoppmøte i Paris. Foto: Alain Jocard / Afp
Statsminister Erna Solberg ankommer åpningen av FNs klimakonferanse i Paris 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg ankommer åpningen av FNs klimakonferanse i Paris 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

India har lovet økt satsning på solenergi, og landet har som mål at 40 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2030.

— Det er viktig at den nye Paris-avtalen hjelper fattige land med finansiering for å få til en energiomstilling, sier Bang.

— Det skal forhandles om en finansieringsmekanisme i Paris, der 100 milliarder dollar årlig skal tilføres Det grønne klimafondet og skal kun brukes på slike omstillingsprosesser i fattige land.

Les også: Hollande frykter kollaps i klimasamtalene

Norge øker bidrag

Norge lovet ved toppmøtets åpning mandag å doble støtten til Det grønne klimafondet. Bidraget skal fram mot 2020 økes fra 400 millioner kroner i året til 800 millioner, forutsatt at bevaring av skog kommer inn i fondet, melder NTB.

Norge lover samtidig over 200 millioner kroner til et nytt fond for kjøp av klimakvoter fra utviklingsland, og fortsetter regnskogsatsingen i Brasil fram til 2020.

— Forhandlingene i Paris er et viktig skritt på veien mot en ny, mer effektiv klimaavtale der flere av verdens land kan samarbeide om å håndtere utfordringene. Men hva som skjer etter konferansen er langt viktigere, hvordan man kommer i gang med å omstille seg mot mer fornybare og andre typer nullutslippskilder til energi, sier Bang.

— Det er en kjempejobb som gjenstår for å nærme seg null/lavutslippssamfunnet.

Øvrige kilder: AFP, NTB.


Fellesfoto av alle statslederne under FN-konferansens første dag, mandag. Foto: Jacky Naegelen / Afp
Fellesfoto av alle statslederne under FN-konferansens første dag, mandag. Foto: Jacky Naegelen / Afp
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus