Norge går inn for nye kvotekjøp etter 2020

Norge, Sveits, Sverige og Tyskland har gått sammen med Verdensbanken om å utvikle det nye fondet. Det er ventet at initiativet vil få inn mer enn 2,2 milliarder kroner før oppstart neste år.

Statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft var begge på plass da fondet ble lansert på sidelinjen av klimatoppmøtet i Paris mandag. Ifølge statsministeren vil fondet bidra til utvikling av «neste generasjon» med klimakvoter.

– Vi stiller større krav gjennom disse ordningene enn man har gjort før til faktisk å se resultatene, sier Solberg til NTB.

Direkte: Toppmøte i Paris for å redde klimaet er i gang

«Neste generasjon»

Norges bidrag til kvotefondet er på 25 millioner dollar, tilsvarende 217 millioner kroner.

– Samtidig indikerer vi at det kan bli aktuelt å øke beløpet senere, sier Sundtoft.

Pengene skal gå til kjøp av klimakvoter fra utviklingsland etter 2020. Håpet er å få flere land inn i fondet etter hvert, slik at innskuddene vokser til minst 500 millioner dollar, tilsvarende 4,3 milliarder kroner.

Lykkes dette, regner Verdensbanken i tillegg med å kunne tilby lån på mer enn 17 milliarder kroner til utviklingslandene.

Les også: Verdens ledere lover investeringer i ren energi

Kan gi overoppfyllelse

Går alt etter planen, vil de norske kvotekjøpene gjennom fondet komme på toppen av det klimamålet Stortinget allerede har vedtatt for 2030.

Målet er at utslippene i 2030 skal ligge 40 prosent under 1990-nivå. Kuttene skal tas både nasjonalt i Norge og i samarbeid med EU.

Ved å betale for kutt i utviklingsland i tillegg kan Norge overoppfylle klimamålet. Men dette forutsetter at vi får på plass det samarbeidet vi trenger med EU, understreker Sundtoft. En endelig avtale med EU vil trolig ikke være på plass før i 2017.

Skulle forhandlingene med EU gå i vasken, vil Norge ha kvotefondet som en alternativ løsning.

– Hvis vi ikke når fram med EU-sporet, trenger vi fleksible mekanismer utenfor EU, forklarer Sundtoft.

Les også: Klimasakens far vil vitne mot Norge

Trenger nytt kvotesystem

Et usikkerhetsmoment er om klimaavtalen som nå skal hamres ut i Paris, vil tillate kvotehandel.

Forhandlingene om et nytt kvotesystem – en såkalt markedsmekanisme – har vært krevende. Høyst sannsynlig vil spørsmålet ikke bli endelig avgjort i Paris, men utsatt til senere.

Sundtoft har likevel tro på at saken vil løse seg.

– Det vi ikke kan akseptere, er bestemmelser som aktivt utelukker markedsmekanismer. Her står vi sammen med de aller fleste land, sier hun.

Les også: Økte avgifter – mer til klima og bistand

Fem til ti prosjekter

NTB er kjent med at fagfolk i Klima- og miljødepartementet har arbeidet i flere år med det nye kvoteinitiativet.

Verdensbanken har døpt fondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF). I første fase er målet å få i gang fem til ti pilotprosjekter i ulike utviklingsland.

Den nye ordningen skal etter planen være vesentlig strengere enn systemet som gjelder for klimakvotene Norge kjøper fra utviklingsland i dag. Disse kvotene har fått mye kritikk for å ha usikker effekt.

– Det er viktig at noen viser vei i utviklingen av markedsmekanismer. Det er Norge nå med på gjennom dette fondet, sier Sundtoft.

Hun står fast på at kvotehandelen gjør det mulig for Norge å bidra til større kutt globalt enn vi kunne fått til alene.