Meny

Dansk folkeavstemning om unntak fra EU

Til uka stemmer danskene om å overføre mer makt til EU

SUVERENITETS-DEBATT: Utenriksminister Kristian Jensen (Venstre) og Morten Messerschmidt i debatt på et folkemøte 4. november om ja eller nei til fortsatt dansk unntak i EU. Foto: Venstre (dansk)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En opphetet debatt raser i Danmark foran en folkeavstemning 3. desember om å overføre suverenitet til EU i justisspørsmål.

Folkeavstemning i Danmark 3. desember:

Hva handler det om?

Begynte med folkeavstemning: I en folkeavstemning 2. juni 1992 stemte danskene nei til EUs Maastrichttraktat. For likevel å beholde EU-medlemskapet, ble det avtalt at Danmark fikk fire unntak fra EUs traktat:

  • Unionsborgerskap
  • Euroen
  • Forsvarsområdet
  • Justis- og indre anliggender.

Med dette i havn ble det avholdt en ny folkeavstemning om Maastrichttraktaten inkludert de fire danske unntakene, 18. mai 1993. Da ble det flertall.

3. desember 2015 avholdes en ny folkeavstemning, denne gang om å fjerne deler av Danmarks unntak på justissektoren, det såkalte «Retsforbeholdet».

Les justis- og utenriksdepartementenes side om folkeavstemningen 3. desember

Les hos Folketinget

Sjekk alle de danske partienes holdning til folkeavstemningen 3. desember

Les om folkeavstemningen hos Danmarks Radio

– Det som står på spill i folkeavstemningen 3. desember, er ualminnelig viktig. Det grunnleggende valget står mellom den sikkerheten vi har nå, mot usikkerheten hvis man ikke vet noe om framtida.

Det sier regjeringspartiet Venstres europapolitiske talsmann Morten Løkkegaard til ABC Nyheter.

Ytterpartiene i dansk politikk, Enhedslisten og Dansk Folkeparti, er enig i at mye står på spill. Men de mener det er dansk suverenitet som står i fare.

Medbestemmelse mot suverenitet?

Folkeavstemningen som nå splitter danskene, skal ta stilling til spørsmålet om unntaket Danmark fikk fra EUs felles justis- og innenrikspolitikk, «Retsforbeholdet», som danskene kaller det.

Det fikk danskene som ett av fire unntak da ble medlem i EU.

Nå har det oppstått en debatt som likner den i Norge om EØS:

Skal vi opprettholde unntaket, stå utenfor og bare samarbeide - eller skal vi gi det opp og bli fullt medlem av politiorganet Europol, som snart skal bli et overnasjonalt organ?

Dermed går danskene neste uke til urnene for å si «ja» eller «nei» til Retsforbeholdet.

Danske folkevalgte respekterer grunnloven

– Det handler om danskenes trygghet, våre muligheter til å la vårt politi få fortsette samarbeidet mot internasjonal kriminalitet, som er vår største kilde til utrygghet, sier Løkkegaard og lister opp:

Menneskesmugling, terror, overgrep mot barn, cyberkrim, økonomisk kriminalitet.

Løkkegaard og hans parti Venstre (Høyres søsterparti) har med seg nesten alle partier inkludert SVs søsterparti SF i Folketinget, i å erstatte dansk suverenitet på området med en «tilvalgsordning». Med den får Danmark plukke det de ønsker av overnasjonal justispolitikk, og beholde styringen med resten.

Men - i motsetning til det norske Stortinget tar det danske Folketinget dansk grunnlovs bestemmelser om å avgi suverenitet, bokstavelig. Da kreves det 5/6 flertall, hvilket er umulig å oppnå. Alternativet grunnloven åpner for, er flertall i en folkeavstemning der minst 30 prosent av de stemmeberettigede deltar.

Les også: – Stortinget undergraver Grunnloven

«I høy grad et spørsmål om demokrati»

– Mere EU? Nei takk, sier det største borgerlige partiet, Dansk Folkeparti . Sammen med ytre venstre i Folketinget, Enhedslisten, kjemper de med nebb og klør mot å avgi suverenitet.

SPØRSMÅL OM DEMOKRATI: Enhedslistens Søren Søndergaard deler ut løpesedler utenfor Hovedbanegården i København, mot å oppgi Rettsforbeholdet. Foto: Enhedslisten/facebook

– Tilvalgsordningen betyr reelt at vi umiddelbart oppgir makt til EU på en lang rekke områder, og at et flertall i Folketinget kan overføre enda mer makt senere uten å spørre befolkningen, skriver Endhedslistens EU-politiske talsmann Søren Søndegaard på partiets hjemmeside.

10. november ble et forslag fra Enhedslisten om at framtidig avgivelse av suverenitet innenfor tilvalgsordningen, skal avgjøres med fem sjettedels flertall, nedstemt av flertallet i Folketinget.

– Når først suverenitet er avgitt, kan vi ikke angre igjen. Og vi kan ikke lenger bare stemme på en annen politiker for å få en annen politikk. Det er altså i høy grad et spørsmål om demokrati når vi sier nei, fortsetter han.

– Samarbeid med Europol er dårligere

Det som har utløst veivalget i vårt naboland, er at politisamarbeidet Europol går fra å være et mellomstatlig samarbeid til å bli et EU-agentur med overnasjonal makt. Da trer det eksisterende rettsforbeholdet i kraft.

– Ved å beholde status quo, kan vi ikke bli med i Europol, sier Morten Løkkegaard til ABC Nyheter.

– Kan dere ikke beholde forbeholdet og samarbeide om alle de gode formålene Europol skal sikre?

– Jo, vi kan lage mellomstatlige avtaler. Problemet er at sånne avtaler vanligvis er dårligere. Man kan saktens forestille seg å få en mellomstatlig avtale med Europol. Men forhandlingsprosesser tar i gjennomsnitt 4-5 år og resutlatet blir dårligere, svarer Venstre-politikeren om alternativet Norge er henvist til.

– Suverenitet? En fjollete diskusjon

FJOLLETE DISKUSJON: – Hva skal vi bruke suvereniteten til, når vi får mer igjen? spør Venstres Morten Løkkegaard. Foto: Venstre i Danmark

– Har du noen bekymring over å overføre enda mer suverenitet til EU?

– Nei. Det er en fjollete diskusjon. Suverenitet, hva er det? sier Løkkegaard.

– Man avgir det hver gang man inngår mellomstatlige avtaler også. Det kan godt hende vi avgir suverenitet, men hva skal vi bruke den suvereniteten til? Vi får mye mer reell suverenitet ved å være med, enn den suverenitet vi avgir, legger han til.

Mener Europol brukes som murbrekker

– Vi har hørt at Danmark vil synke i havet og bli overtatt av kriminelle, sa Enhedslistens Søren Søndergaard i Folketingets avsluttende debatt om rettsforbeholdet 13. november.

– I seks år har det vært klart at denne situasjonen vil oppstå. Og i seks år har skiftende regjeringer sittet på hendene. Det ble startet tekniske sonderinger om tilpasning til Europol, men de har man avbrutt! utbrøt han.

– Justisministerens forklaring er at man ikke kan drive tekniske forhandlinger fordi sluttresultatet av Europol-forhandlingene i EU er ukjent. Hvordan kan man be den danske befolkningen til å gå til folkeavstemning om noe som er så ukjent at man ikke engang kan drive tekniske sonderinger? spurte Søndergaard.

– Europol skal brukes som murbrekker for å få avskaffet den danske befolkningens rett til å bestemme over justispolitikken i Danmark, konkluderer han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus