Laber interesse for Egypt-valg

SKAL STEMME: Velgere ved stemmelokalet i Sharm el-Sheikh ved andre runde av parlamentsvalget i Egypt søndag.
SKAL STEMME: Velgere ved stemmelokalet i Sharm el-Sheikh ved andre runde av parlamentsvalget i Egypt søndag. Foto: Ali Almalky / Epa
Artikkelen fortsetter under annonsen

Velgerne sto ikke i kø da valglokalene åpnet for andre runde i valget på ny nasjonalforsamling i Egypt søndag. Valgmulighetene var da også begrensede ettersom mesteparten av opposisjonen sitter bak lås og slå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første valgrunden, som fant sted i 14 av landets 27 provinser i midten av oktober, var den offisielle deltakelsen på drøyt 20 prosent. Det samme blir trolig tilfelle i de siste 13 provinsene.

Sist egypterne valgte ny nasjonalforsamling, endte det med seier for Det muslimske brorskap og salafistene, men tre år senere er brorskapet forbudt og tusenvis av opposisjonelle å finne bak lås og slå.

Les også: Putin lover hevn over IS etter flybombe i Egypt

Kupp

Hundrevis av medlemmer av Det muslimske brorskap er også drept siden landets militære under ledelse av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi grep makten i et kupp sommeren 2013, og avsatte landets folkevalgte president Mohamed Mursi.

Sisi lovet etter kuppet å gjeninnføre demokrati i landet, men har ifølge Amnesty International siden kastet over 40.000 opposisjonelle i fengsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange er dømt til lange fengselsstraffer og hundrevis av andre er dømt til døden, blant dem Mursi.

Les også: Over 100 drept i kamper i Egypt

Forbudt opposisjon

Alt tyder på at den Sisi-vennlige koalisjonen Av kjærlighet til Egypt vil gå seirende ut av valget og den tidligere hærsjefen kommer dermed til å konsolidere sin makt. Det åpner for et enda mer autoritært styre.

Vesten, som har vært mer enn ivrige etter å fjerne andre autoritære ledere i araberverdenen, som Saddam Hussein, Muammar Gaddafi og Bashar al-Assad, har til nå sett gjennom fingrene med Sisis brutale knebling av opposisjonen og kommer neppe til å protestere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Militære ledere

Egypt har levd med militære ledere helt siden kong Farouk ble styrtet i 1952, og de to offiserene Mohammed Naquib og Gamal Abdel Nasser tok kommandoen.

Da Nasser døde i 1970 overtok en annen militær, oberst Anwar Sadat som president, og han ble etterfulgt av offiseren Hosni Mubarak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle lovet de fred, frihet og økonomisk vekst, noe som også har vært Sisis budskap til velgerne.

Ulmende misnøye

Tre år etter kuppet ulmer misnøyen, noe som blant annet skyldes høyere matvarepriser og skatter og stor arbeidsledighet blant unge.

Regimets knebling av opposisjonen har bidratt til framvekst av militante islamistgrupper, som de siste årene har drept hundrevis av regjeringssoldater og politifolk, først og fremst på Sinai-halvøya.

Ny hovedstad

Sisi har i likhet med sine militære forgjengere forsøkt å dempe kritikken ved å lansere gigantiske infrastrukturprosjekter og har blant annet lovet å bygge en ny hovedstad med flyplass som er større enn Heathrow og et signalbygg som er høyere enn Eiffeltårnet.

Til tross for økende budsjettunderskudd har han også inngått milliardavtaler om våpenkjøp fra land som Russland og Frankrike.

Egyptere flest betaler prisen i form av kutt i subsidier og et stadig mer utarmet skole- og helsevesen. Med politiske motstandere bak lås og slå, er det likevel ingen tvil om hvem som blir valgets seierherre i Egypt.