Sykehusplanen legges frem:Ap og Venstre villige til å diskutere nedleggelse av akuttkirurgi

Se opptaket av fremleggelsen her.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringens sykehusplan møter velvilje hos Arbeiderpartiet og Venstre, mens KrF og Senterpartiet er skeptiske.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mindre sykehus som kan miste funksjoner:

  • Regjeringens helse- og sykehusplan inneholder to scenarioer.
  • Scenario 1: Lokalsykehus med befolkningsgrunnlag på under 60-80.000 skal kunne omstilles til akuttsykehus uten akutt generell kirurgi. De sykehusene som i dag har fødetilbud, kan fortsatt ha det. Sykehusene skal minst ha akutt indremedisin, anestesiberedskap og planlagt kirurgi.
  • I dette scenarioet vil sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord opprettholdes som akuttsykehus, men uten døgnvakt i generell kirurgi.
  • Scenario 2: Krav om at alle sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi.
  • Ti sykehus vil da måtte legge ned akuttfunksjonen i indremedisin og mister dermed alle akuttfunksjoner. Det omfatter: Narvik, Lofoten, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum. Ved dette scenarioet vil det også bli behov for endringer innen fødetilbudet.

Sykehus som skal beholde akuttkirurgi bør ha et pasientgrunnlag på mer enn 60.000 til 80.000 pasienter, mener helseminister Bent Høie (H).

Se hele pressekonferansen øverst i artikkelen.

Det betyr at sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord kan miste akuttkirurgisk beredskap. I tillegg vurderer regjeringen situasjonen for sykehuset i Odda, som har et svært lavt pasientgrunnlag.

– Ingen sykehus blir lagt ned, selv det minste sykehus er del av løsningen, understreket Høie da han la fram sykehusplanen fredag.

Bakgrunn: Høie lover endringer i Sykehus-Norge

To scenarioer

I planen er det laget to ulike scenarioer for hvordan organiseringen ved de minste sykehusene kan bli.

I scenarioet som regjeringen går inn for, vil de fem sykehusene bestå som akuttsykehus med beredskap innen indremedisin og anestesi, men uten generell kirurgi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et alternativ er at sykehus som skal ha akuttilbud også må ha døgnkontinuerlig kirurgibemanning. Med et slikt krav vil ytterligere fem sykehus måtte legge ned alle sine akuttfunksjoner fordi de på sikt ikke vil ha kapasitet, ifølge Høie.

Helseministeren understreker at dette ikke er en konklusjon, men noe som skal vurderes. Det vil bli nødvendig å ta lokale hensyn knyttet til transport, geografisk tilgjengelighet og lignende.

Høie understreker også at det fortsatt skal være et desentralisert fødetilbud og at de nasjonale kvalitetskravene skal videreføres. På grunn av risikoen for ikke planlagte keisersnitt eller andre komplikasjoner forutsettes det at det er kirurgisk virksomhet på sykehus med fødeavdeling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil diskutere

Oppgavefordelingen mellom sykehusene rundt om i landet er selve kjernen i sykehusplanen. En konstruktiv tilnærming, mener Arbeiderpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er åpne for å diskutere hva sykehus skal inneholde, men vi avviser at svaret er matematisk, basert på innbyggertall, sier helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen, og understreker at folk må følge trygghet uansett hvor de bor.

Regjeringens samarbeidspartner Venstre ser det som sannsynlig at regjeringen vil søke et bredt forlik i Stortinget. Det viktigste i debatten er ikke om fire-fem lokalsykehus står i fare for å miste akuttkirurgien, mener helsepolitisk talsmann Ketil Kjenseth.

– Mange later til å tro at sykehusplanen handler om rødlistede sykehus som står i fare for nedlegging, men det er det ikke. Jeg er positivt innstilt til helheten, men kan ikke love noen støtte til regjeringens sykehusplan, sier Kjenseth til NTB.

Les også: Høie vil behandle e-sigaretter som vanlig røyk

Bekymret for fagmiljøene

Planen møter samtidig sterk kritikk hos Senterpartiet, som lenge har markert seg som en kraftig motstander av nedlegging av akuttkirurgi. SV og KrF er også skeptiske.

– Fjernes akuttkirurgien, svekkes det resterende tilbudet. Flyttes hele akuttkirurgien til større sykehus kan det også få en selvforsterkende effekt på små fagmiljøer som man frykter at skal svekkes som følge av sentralisering, sier KrFs Olaug Bollestad.