Meny

Sylvi Listhaugs forslag til jordvern

Hele Stortinget vil ha mer vern av jord enn landbruksministeren

JORDVERN: Ingunn Foss (H), Ingrid Heggø (Ap) og Pål Farstad (V) var blant stortingspolitikerne som møtte Natur og Ungdom da de demonstrerte for jordvern torsdag. Natur og Ungdom liker at de vil mer enn Sylvi Listhaug, men har null omdisponering som mål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En samlet næringskomité på Stortinget skjerper målet for vernet av dyrket mark i Norge.

Stortinget og jordvernet:

Dette vedtok næringskomitéen i Stortinget 19. november 2015:


I
Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrket mark til 4000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.

II

Stortinget ber Regjeringen:

a) Legge fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrket mark

b) Etablere i løpet av 2016 et skolering- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrket og dyrkbar mark

c) Utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern

d) Vurdere utvidet meldeplikt for kommunene til fylkesmannen ved omdisponering av dyrket mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016

e) Vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven.

f) Utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrket og dyrkbar jord for utbygging

g) Fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrket mark inntil den dyrkede marka faktisk er bygd ned

h) Komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen

Hele næringskomiteen i Stortinget, inkludert Frps representanter, ønsker høyere ambisjoner for vernet av dyrket mark i Norge, enn det landbruks- og matminister Sylvi Listhaug går inn for.

I en enstemmig innstilling i dag går næringskomitéen inn for at maksimalt 4.000 dekar dyrket jord skal gå tapt per år.

Da Listhaug på vegne av regjeringen 29. mai la frem det hun kalte en «ambisiøs jordvernstrategi», var målet at omdisponering av dyrket jord ikke skal overstige 6.000 dekar i året. Det er ensbetydende med seks kvadratkilometer.

Les også: Listhaug overprøver nok et jordvernvedtak

– Bra fra Stortinget, men må ha null

NULL MATJORD BORT: Det krever Natur og Ungdom og 2. nestleder Gaute Eiterjord. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Før komiteen la frem sin innstilling, møtte Natur og Ungdom opp foran Stortinget og truet med å pløye opp plenen utenfor, om ikke politikerne passer på Norges begrensede arealer av dyrkbar jord.

De krever null omdisponering av jorda.

– Er det realistisk da?

– Det kommer helt an på den politiske viljen. Ja, på sikt er det realistisk, sier 2. nestleder Gaute Eiterjord til ABC Nyheter.

Sammen med en «hest» som påpeker at den ikke spiser asfalt, står Eiterjord klar med plogen.

– Det er bra at komiteen legger seg lavere enn Listhaug. Men målet hun satte, var dårlig, sier Eiterjord.

Han minner om at én dekar korn gir 1.000 brød i året.

Miljøungdommen får tilslutning fra landbruksnæringa:

Norsk landbrukssamvirke mener også at det må etableres en nullvisjon for nedbygging av matjord innen 2020.

– Matjord er en nasjonal og internasjonale knapphetsressurs som vil stige i verdi. Det var viktig å stramme til, men jordvernet er ikke godt nok før kostnadene ved å ødelegge matjord er innarbeidet i prisen ved omdisponering, sier Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke i en pressemelding.

Les også: Sjokktall for tap av kornarealer

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se video fra demonstrasjonen her:

Les også: Høyre vil svekker jordvernet - for å sikre mer matjord

Vil ikke la bygninger ta matjorden

Regjeringens ambisjon for fremtiden viser seg å være mer omdisponering av de beskjedne arealene Norge har for dyrking av jord, enn det som allerede er oppnådd.

I fjor ble 5.710 dekar dyrket jord ifølge SSB gjort om til andre formål.

Torsdag formiddag kom fire av næringskomiteens medlemmer; Pål Farstad (V), Ingunn Foss (H), Ingrid Heggø (Ap) og Knut Storberget (Ap) ut til demonstrantene fra Natur og Ungdom og hyllet dem for engasjementet.

Eiterjord ønsker seg imidlertid mer av dem, enn det politikerne legger frem i dag.

– Over 50 prosent av tap av jord skyldes bygging av boliger og næringsbygg. I stedet for å bygge ned matjord, burde man fortette, sier NU-nestleder Eiterjord og kritiserer et vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte om ikke å la jordvern hindre boligbygging.

Les også: Ap mener at boligbygging er viktigere enn jordvern

Ap-forslag om boliger utenom

– Hva sier du til at Arbeiderpartiet prioriterer boliger på matjord, Knut Storberget?

– En av grunnene til at vi går inn for å omdisponere opptil 4.000 dekar i året, er å gi rom for noe boligbygging, sier Ap-politikeren til ABC Nyheter.

– Men det finnes muligheter til å bygge utenom matjord, legger han til.

Storberget forteller at Ap ber regjeringen utrede en ordning for å gi økonomisk kompensasjon hvis boligbygging blir dyrere ved å legges utenom matjorden.

Frps Morten Ørsal Johansen sa til Nationen at forliket er til å leve med, da avisen tidligere i dag omtalte saken.

– Målet blir noe mer ambisiøst, men det var om å gjøre å få til et bredt forlik. Alle er enig om at matjord er en knapp ressurs som vi må ta vare på. Vi skal fortsette å ha norsk matproduksjon. Da må vi ta vare på matjorden, sier Ørsal Johansen til Nationen. 

Les også: Abid Raja droppet jordvern for å angripe Navarsete

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Norsk Landbrukssamvirke.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus