Meny

På Island er Piratpartiet landets største

Piratpartiet og Birgitta Jónsdóttir har mer enn hver tredje velger bak seg. Om 18 måneder er det valg og partiet kan havne i regjering på Island. Foto: NTB scanpix
Piratpartiet og Birgitta Jónsdóttir har mer enn hver tredje velger bak seg. Om 18 måneder er det valg og partiet kan havne i regjering på Island. Foto: NTB scanpix
Det islandske Piratpartiet er ikke bare protest. – Vi må få tilbake tilliten til systemet, sier Birgitta Jónsdóttir, partiets leder som helst vil ut av politikken.

Det er bare atten måneder til neste parlamentsvalg på Island. Meningsmålinger antyder at det bobler i den politiske vulkanen.

På den siste - som er publisert i Fréttablaðið - er det bare to partier som får mer enn ti prosents oppslutning og det største heter Piratpartiet som får over 36 prosent.

De fikk 5,1 prosent ved valget i 2013, og tre av 63 mandater i Alltinget.

– Vi er jomfruelige

– Folk føler at systemet ikke fungerer. Vi har aldri vært i regjering og derfor heller ikke brutt noen løfter. Vi er jomfruelige, sier Piratpartiets parlamentariske leder, Birgitta Jónsdóttir (48), til ABC Nyheter.

Hun sier partiet har to hovedsaker: Å få ratifisert en ny grunnlov og forsterke det direkte demokratiet.

Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir er nylvalgt partisekretær i regjeringens dominerende kraft, Selvstendighetspartiet. Foto: Sjálfstæðisflokksins
Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir er nylvalgt partisekretær i regjeringens dominerende kraft, Selvstendighetspartiet. Foto: Sjálfstæðisflokksins

Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir (25) er nyvalgt sekretær i regjeringens dominerende parti - det konservative Selvstendighetspartiet (Sjálfstæðisflokksins) - og hun forklarer Piratpartiets fremvekst slik:

– Island har endret seg, og det må også politikken. De tradisjonelle partiene har vært for gammeldagse, sier 25-åringen.

Hun understreker at Piratpartiets suksess er på målinger og ennå ikke realisert i noe valg.

Sigurbjörnsdóttir mener hennes eget parti har tatt signalene og åpnet mer opp for unge liberalister som utfordrer partiets tradisjonelt konservative medlemmer.

Hun mener Piratpartiet må regnes som et liberalistisk høyreparti som ønsker mindre statlig innblanding.

– Men Piratpartiet mangler politikk på store områder, deriblant økonomiske spørsmål, sier hun og viser til at den politiske andungen ofte stemmer blankt i parlamentet.

Sigurbjörnsdóttir underbygget sitt resonnement med at de to partiene er enige i et forslag som nå ligger til behandling - at alkoholmonopolet på Island skal opphøre.

– Det viser jo at de stoler på enkeltindividet og ønsker mindre regjeringsstyre.

Ut av bakrommene

Piratpartiets Birgitta Jónsdóttir mener på sin side at islendingene er lei av at politikere endrer mening når de kommer inn i regjeringskorridorene, og at Piratpartiets suksess delvis skyldes at de aldri har vært med på kompromisser i landets forskjellige samlingsregjeringer.

Les også: En av tre på Island ber om gjeldslette etter bankkrisen

Hun vil at velgerne skal ha klare alternativer å velge mellom, at de ulike regjeringskonstellasjonene skal ha avklart kompromissene på forhånd og ikke på bakrommet.

– Vi vil at partiene sier fra på forhånd hvilke kompromisser som vil skapes.

Men hittil har partienes forhandlinger og eventuelle avklaringer latt vente på seg, delvis fordi meningsmålinger har skapt usikkerhet rundt hvilke partier som vil komme inn i Alltinget:

– Det er for tidlig. Vi må avvente til nærmere valget. Vi vet jo heller ikke hvilke personer som stiller til valg, sier Piratpartiets leder.

Selvstendighetspartiets nye sekretær er derimot lite villig til slike forhåndsallianser.

– Man vet jo ikke hvor mange mandater de ulike partiene får, så derfor tror jeg folk først må stemme. Og så tror jeg Birgitta er den eneste av Piratpartiets Alltingspolitikere som ønsker akkurat dette. I motsetning til de andre to, så er hun ganske venstrevridd, mener Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir.

Og bak lurer EU

Og i bakgrunnen lurer EU-spørsmålet. Piratpartiet vil ha en to-trinns rakett om forhandlingene. Først vil de ha en folkeavstemning om prosessen skal fortsette, og så en ny folkeavstemning om resultatet.

Jónsdóttir vil ikke gi velgerne noen anbefaling om hva de skal stemme:

– Vi skal ikke være et nei/ ja-parti, sier hun og understreker at partiet vil respektere velgernes avgjørelse i dette spørsmålet.

– Det vi vil er å gi dem dette verktøyet, sier hun om folkeavstemninger.

Les også: Island trekker EU-søknaden

«Pragmatisk anarkist»

Piratpartiets frontfigur er definitivt ingen vanlig politiker. Ikke bare beskriver Jónsdóttir seg som en «pragmatisk anarkist» som er poet utenom politikken, men hun håper også at den politiske karrieren snart vil ta slutt.

– Jeg ønsker at vi skal gjøre oss unødvendige, og at Piratpartiet blir et kortvarig prosjekt. Jeg ønsker absolutt ikke å danne et tradisjonelt parti, sier hun og legger til:

– Vi har nok folk på Island som ønsker å forbli i politikken.

Partiets suksess gjenspeiles også i hvordan dets politikere blir behandlet. Jónsdóttir opplever at svært mange stopper henne på gata og vil gi sine innspill.

– Jeg kan ikke sammenlignes med en popstjerne, men kanskje som en poetstjerne?, sier hun og småler.

Det brøt ut demonstrasjoner etter bankenes kollaps på Island i 2009. Foto: NTB scanpix
Det brøt ut demonstrasjoner etter bankenes kollaps på Island i 2009. Foto: NTB scanpix

Hun er likevel raskt med å sammenligne «piratene» med vanlige folk, og at det har bidratt til populariteten:

– Folk endrer jo mening når de får ny kunnskap, og at vi også gjør det har kanskje gjort oss populære. Vi er normale mennesker som kan endre oppfatning.

– Vi kommer til å gjøre feil, vi vil ikke være perfekte og det er ikke engang sikkert at vi får sterk nok støtte. Men min intensjon er å være Robin Hood med makt: Å ta makta fra de gamle makthaverne og gi den til folk.

«Demokrati 2.0»

Jónsdóttirs politiske ideer kretser gjerne rundt å forbedre og forsterke demokratiet. Hun ønsker at parlamentet skal få en sterkere rolle, og at man må være enige om de store politiske prosjektene - noe hun sammenfatter i begrepet «Demokrati 2.0».

– Når man har et parlament med fem-seks partier, så kan man ikke styre med absolutt flertall. Det er dysfunksjonelt, og ender bare med at neste valgs flertall gjør det samme.

– Jeg håper å endre dette, og så gå tilbake til poesien.

– Nå har vi en unik sjanse, og folk kan få tilbake tilliten til demokratiet og systemet.

Jónsdóttir ser ut til å mene at det islandske systemet svikter på mange områder, og hun kritiserer for eksempel at syke må fylle ut en rekke skjema før de får behandling.

Hun ønsker seg et system som folk føler seg som en del av, at man ikke forsøker å oppnå fordeler fordi det vil være som å lure seg selv. Piratpartiets leder ser gjerne til Finland for å hente inspirasjon og roser forsøkene med borgerlønn og et mer åpent styre.

– Jeg tror det er et sterkt ønske i verden for et «Demokrati 2.0». I andre land enn Island kan det bli gjort på andre måter, og partiene heter noe annet enn Piratpartiet.

– Men vi må tilbake til det grunnleggende, mener Jónsdóttir.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus