Organisasjoner advarer mot å stenge grensen til Russland

Justisminister Anders Anundsen besøkte grenseovergangen Storskog utenfor Kirkenes for et par uker siden. I det siste har det kommet 150-200 asylsøkere daglig over grensen fra Russland.
Justisminister Anders Anundsen besøkte grenseovergangen Storskog utenfor Kirkenes for et par uker siden. I det siste har det kommet 150-200 asylsøkere daglig over grensen fra Russland. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å stenge grensen mot Russland for asylsøkere vil bryte med Norges internasjonale forpliktelser, sier Flyktninghjelpen. Også Helsingforskomiteen advarer mot stenging.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er særdeles viktig at vi opprettholder retten til å søke beskyttelse, og at Norge ikke stenger grensen slik Ungarn har gjort, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til NTB.

Nesse mener ytringer om å stenge grenseovergangen Storskog i Finnmark er «skummelt likt» retorikken vi har hørt fra Ungarn.

Å stenge grensen, vil svekke Norges renommé som et land som står for de riktige prinsippene, ifølge Nesse. Han mener det vil sende et uheldig signal til resten av Europa.

Det at det kommer mange som ikke har behov for beskyttelse, bør ikke ødelegge for dem som faktisk har rett til asyl, understreker Nesse, som påpeker at åpenbart grunnløse søknader kan behandles i løpet av 48 timer.

Les også: Per Sandberg (Frp) vil stenge grensa mot Russland

– En brøkdel

Helsingforskomiteen er helt enig.

– Nå er det en ekstraordinær situasjon i verden, og det er en brøkdel av flyktningene som kommer til Norge. Vi må kunne ta oss av dem og gi dem den behandlingen har krav på og som Norge har forpliktet seg til, sier Lene Wetteland, som leder Russland-avdelingen i Helsingforskomiteen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiet har tatt til orde for å innføre grensekontroll og at folk fra Afghanistan eller Syria som kommer via Russland, skal nektes innreise. Per Olaf Lundteigen sier han forstår at folk fra de krigsherjede landene er desperate.

– Men hvis en reiser via Russland, reiser en via et trygt land, og da må en søke opphold der, sier Sp-representanten til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Asylsøkere angret ved ankomst Norge - dro rett tilbake til Russland

Nesten ingen får asyl

– Systemet for asyl- og flyktningbehandling fungerer veldig dårlig i Russland, sier Wetteland.

Som regel blir ikke flyktningene registrert, slik de blir i flyktningleirene i Syrias naboland. Å søke asyl framstår heller ikke som noen mulighet i Russland.

– Bare litt over 800 personer har fått asyl i Russland noensinne, opplyser Wetteland.

Russland har dessuten flere ganger sendt utenlandske statsborgere tilbake til land hvor de risikerer å bli utsatt for tortur, i strid med folkeretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wetteland har i det hele tatt liten tro på at Norge og Russland kan samarbeide om å få en slutt på asylruta til Storskog.

– Det hadde vært flott om de ble enige om noe, men jeg er litt skeptisk til hvordan det vil bli gjennomført i praksis.

Les også: Rykter sier Russland vil busse flyktninger til Norge

Korrupsjon

Helsingforskomiteen samarbeider med den russiske organisasjonen Civic Assistance Committee, som forsøker å hjelpe flyktninger i landet.

Folk som flykter til Russland fra krig og uro i Syria og Afghanistan, lever ofte som ulovlige arbeidsinnvandrere eller med midlertidige oppholdspapirer de har kjøpt av korrupte tjenestemenn, ifølge Wetteland. De risikerer når som helst å bli stoppet på gaten og sendt ut av landet, uten å få behandlet en søknad om beskyttelse.

Omkring halvparten av dem som kommer over Storskog er afghanere. Wetteland opplyser at man kan dele afghanerne i Russland i to grupper. De som har kommet de siste årene, og de som har bodd der lenge.

– Den siste gruppen er de som kom til Sovjetunionen da landet gikk inn i Afghanistan i 1979. Mange av dem har bodd der i 30 år, men de har heller ikke reelle papirer, sier hun.

Les også: SSB-tall: 20.000 syriske flyktninger vil koste hver av oss 53 øre dagen