Etablering av et mottakssenter for asylsøkere i Råde var neppe i tankene til Erna Solberg da hun i 2013 ble statsminister. Kriser og uforutsette hendelser har preget hennes to første år som norsk regjeringssjef. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Kriser i kø for Erna Solberg
Oljeprisfall, stigende arbeidsledighet, flyktningkrise og et anstrengt forhold til Russland. Erna Solbergs første to år som statsminister har vært fulgt av uro og kriser.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Uforutsette hendelser setter selvfølgelig preg på en statsministers regjeringstid. Men man kan ikke si ja til å være statsminister uten å være klar over at verden utenfor kan forandre seg, sier Solberg til NTB.
Fredag la regjeringen fram tall som viser at asyltilstrømmingen kan koste Norge 85 milliarder kroner de neste seks årene. Samtidig kom ny Nav-statistikk: 80.000 er nå registrert helt ledige. I tillegg la oljefondet tidligere i uka fram et kvartalsresultat som gikk 273 milliarder kroner i minus.
Utenrikspolitisk har krisen i Ukraina har forsuret forholdet til Russland. Politisk kontakt med Kina er det fremdeles ikke snakk om.
Tempo
– Erna Solbergs statsministerperiode kommer til å bli definert av hendelser hun ikke kan kontrollere, skrev VGs Frithjof Jacobsen i en kommentar tidligere i høst.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOljeprisfallet og dets konsekvenser for norsk og internasjonalt næringsliv er én krise, Midtøstens sammenbrudd, blodbadet i Syria og den påfølgende flyktningstrømmen en annen, anfører Jacobsen.
– Hvis Erna Solberg har organisert arbeidet i regjeringen slik at alt skal gå innom henne, vil tempo og gjennomføring i andre politiske saker lide av at hun stadig er opptatt av krisehåndtering, sier Jacobsen til NTB.
Han tror regjeringen har tonet ned ambisjonene for kutt i formuesskatten som et resultat av problemene i norsk økonomi.
– Tillegget til statsbudsjett som ble lagt fram fredag tyder jo på at regjeringen ser på kutt i selskapsskatten som et bedre virkemiddel for å få opp aktiviteten i næringslivet, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Jeg har en klar melding til Erna Solberg: Møt meg, og sammen kan vi utrette mirakler
– Holder løftene
Solberg avviser at krisehåndtering og brannslukking har fått følger for regjeringens handlekraft og gjennomføringsevne.
– Vi gjennomfører det vi lovet i valgkampen, men i en annen situasjon kan det være at vi hadde hatt enda større ambisjoner på enkelte områder. Vi kunne jo ha brukt enda mer penger på infrastruktur og veier, på skoler og utdanning, men løftene vi ga i valgkampen vil vi innfri i løpet av perioden, sier hun.
Samtidig erkjenner statsministeren at kursen påvirkes av ruskeværet hun nå er ute i.
– Vi må gjøre noen omprioriteringer. Med så mange asylsøkere som vi har nå, vil integreringspolitikken være utrolig viktig. At omstillingen i norsk økonomi fortsetter, med sikre, nye jobber, er en forutsetning for å lykkes med integreringen, sier hun.
Les også: Erna Solberg: – Asylstrømmen er en formidabel oppgave
Hektisk
Regjeringens arbeid med statsbudsjettet synliggjør hvor raskt en situasjon kan endre seg.
I juni viste rapporten fra beregningsgruppa for utlendingsforvaltningen nedgang i asyltallene. Slik ble det som kjent ikke.
– I begynnelsen av oktober fikk vi en ny rapport. Den viste et anslag på 25.000 ankomster. Så ba vi om oppdaterte beregninger for en uke siden. Da kom utvalget med 33.000 i år og samme antall neste år, sier Solberg.
Alle enkeltheter i tilleggsnummeret om flyktninger var først klare torsdag, dagen før dokumentet skulle legges fram. Et viktig parameter for om Solberg lykkes som statsminister, er om hun evner å holde på den borgerlige samlingen, mener Frithjof Jacobsen.
– Forholdet mellom Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF er spesielt utfordrende, framholder han.
