Norge delt om velferdskutt for å dekke asylregning

Kun tre av ti er villige til å akseptere velferdskutt for å dekke ekstrakostnaden som følger av veksten i asylsøkere. Illustrasjonsfoto: Tore Meek (NTB scanpix)
Kun tre av ti er villige til å akseptere velferdskutt for å dekke ekstrakostnaden som følger av veksten i asylsøkere. Illustrasjonsfoto: Tore Meek (NTB scanpix)

Mens tre av ti er villige til å akseptere velferdskutt for å dekke ekstrakostnaden som følger av veksten i asylsøkere, svarer fire av ti at de ikke synes det er greit med slike kutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en undersøkelse Norstat har gjort for Vårt Land , ble folk spurt i hvilken grad de var villige til å akseptere kutt i offentlige tjenester for å dekke inn en forventet ekstrakostnad på 40-50 milliarder kroner de neste ti årene knyttet til den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere.

38 prosent var i «svært liten» eller «ganske liten» grad villig til å akseptere et slikt kutt. 31 prosent var i «ganske stor» eller «veldig stor» grad villig til å ofre offentlige tjenester for å betale asylregningen, mens hele 29 prosent svarte «verken eller».

Les også: Solberg varsler innstramminger for asylsøkere

Holder man den siste gruppen utenfor, er det en viss overvekt av negative svar. Det er opp til de spurte selv å tolke hva som ligger i spørsmålets formulering om «kutt i det offentlige tjenestetilbudet».

Mens kvinner fordeler seg ganske likt i gruppene negativ, nøytral og positiv, er det flere menn som er negative til velferdskutt: 44 prosent er lite villige til å akseptere kutt.

Frp-velgere er de meste negative (67 prosent), mens SVs, De Grønnes og Rødts velgere er de som er mest villige til å akseptere kutt. Her havner henholdsvis 60, 56 og 55 prosent på den positive siden av skalaen.

Les også: Sandberg satser på asylendringer på sikt

Personvernpolicy