Asylforlik kan gi midlertidig opphold til flere

– Det framstår både naivt og urealistisk å tro på midlertidig opphold som en vesentlig løsning. Lite tyder på at krigen i Syria får en snarlig løsning, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell til NTB.

Han sier SV gjerne blir del av forhandlingene om et bredt asylforlik, men forutsetter at avtalen blir «raus, solidarisk og ansvarlig».

– Det er ikke aktuelt å bli med for å hjelpe Siv Jensen med å gjennomføre sin innstrammingspolitikk, sier Solhjell.

Nye regler

Statsminister Erna Solberg (H) sier til Dagbladet mandag at regjeringen vurderer ordninger som innebærer midlertidig opphold med begrensede rettigheter og «andre former for oppholdstillatelse».

Fra før er regjeringen enig med KrF og Venstre om å øke kravet om antallet år i landet før permanent opphold gis, fra tre til fem år.

– Blir det endringer i hjemlandet som gjør at man ikke trenger beskyttelse i Norge, så skal man i utgangspunktet bli returnert, sa statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet til NTB tidligere denne måneden. Han klargjorde at dette også gjelder familiemedlemmer som asylsøkeren er gjenforent med i Norge. En lovsak er varslet til Stortinget i løpet av høsten.

Les også: Frp-nestleder vil stenge grensen mot Sverige

Forlik

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum etterlyser et bredt forlik om innvandrings- og integreringspolitikken på Stortinget.

– Vi må være villig til å gjøre innstramminger i politikken slik vi gjorde i regjering sammen med Ap høsten 2008. Et av elementene man må vurdere nå er mer bruk av midlertidig opphold, sa Vedum i en tale til partiets landsstyre mandag.

Invitasjonen fra Sp får positiv respons fra de andre partiene. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier forutsetningene for et samarbeid om innvandringspolitikken aldri har vært bedre enn nå.

– Med Frp i regjering har vi nå den bredeste enigheten på dette området i nyere historie, sier han.

Les også: – Ingen asylstrøm, sier KrF-nestleder

MUF

Det er ikke første gang myndighetene tyr til midlertidig opphold for løse en akutt situasjon. Mange husker de såkalte MUF-erne fra Nord-Irak. Dette var kurdere som fikk midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening.

MUF-erne skapte hodebry for flere regjeringer, ikke minst var spørsmålene om arbeidstillatelse og hva som skulle til for å få permanent opphold besværlige.

At en betydelig gruppe MUF-ere ble innvilget opphold i strid med en instruks fra regjeringen, førte som kjent til at senere Ap-statsråd Manuela Ramin-Osmundsen gikk av som assisterende UDI-direktør i 2006.

Bosnia

Erfaringene fra Bosnia-krisen på 1990-tallet er et annet eksempel, senest omtalt av sosiologiprofessor Grete Brochmann i en VG-kronikk i forrige uke.

Brochmann, som ledet det regjeringsoppnevnte Velferds- og migrasjonsutvalget, viser til at myndighetene innvilget midlertidig beskyttelse, samtidig som de bosniske flyktningene skulle bosettes i kommunene og integreres i arbeidslivet.

– Dette viste seg å være en vanskelig strategi siden krigen trakk ut i tid, framholder Brochmann.

– Erfaringsmessig er det tungt å rykke folk opp når de har begynt å tilpasse seg, og de færreste politikere vil ønske å tvinge folk ut med hele pressen på slep, skriver hun.

Brochmann dveler ved følgende dilemma: I det øyeblikket man starter integrering, svekkes muligheten til reell midlertidig beskyttelse.