Nytt norsk landbruksutspill i WTO-forhandlingene:

Listhaug og Brende trekker tilbake store, rødgrønne WTO-kutt for bøndene

MED GLADMELDING TIL BØNDENE: Utenriksminister Børge Brende og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug beholder mer at støtten til norsk landbruk i WTO, enn den rødgrønne regjeringen ga tilbud om.
MED GLADMELDING TIL BØNDENE: Utenriksminister Børge Brende og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug beholder mer at støtten til norsk landbruk i WTO, enn den rødgrønne regjeringen ga tilbud om. Foto: NTB Scanpix.

Den blåblå regjeringen tilbyr nå WTO langt mindre kutt i støtte til norsk landbruk, enn det den rødgrønne regjeringen sa seg villig til.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen, med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) og utenriksminister Børge Brende (H) i spissen, er villig til å kutte ulike former for landbruksstøtte langt mindre, enn det daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) sa seg villige til i Verdens handelsorganisasjon, WTO, i 2008.

Det er det oppsiktsvekkende budskapet i et hemmelig notat den norske delegasjonen overleverte til landbruksforhandlingene i WTO 7. juli.

WTOs langdryge Doha-runde

Startet i 2001: Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.

Mange temaer: Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.

Fastlåst: Forhandlingene har vært fastslåste. I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk).

Men også dette mini-ministermøtet mislyktes. Et ministermøte i desember 2009 lyktes heller ikke å få til reell bevegelse.

Hva er WTO? Verdens handelsorganisasjon har p.t. 161stater som medlemmer og har et omfattende, forpliktende regelverk for å begrense handelshindringer. I likhet med EØS-avtalen griper noen av handelsreglene vidt inn i statenes suverenitet til å utforme politikk.

ABC Nyheter sitter på det norske forslaget, som er unntatt offentlighet.

Det tilbyr å kutte såkalt handelsvridende støtte til norsk landbruk med 20 prosent. Det er nye toner i forhold til det Norge og andre WTO-land ble enige om i 2008. Da var Norge villig til å kutte denne støtten, i WTO-sjargong kalt «gul støtte» med hele 52,5 prosent.

Les: Støre og Brekk med på gigant-kutt i WTO i 2008

USA vil i mål nå

Den «gule» støtten dreier seg hovedsakelig om verdien av tollvernet, som gjør at Norge kan opprettholde langt høyere målpriser på kjøtt og korn, enn verdensmarkedets priser. Dermed får bøndene bedre betalt.

Ifølge forslaget til landbruksavtale som forelå i 2008, skulle USA tilsvarende kutte 60 prosent, Japan og EU 70 prosent. Ifølge det nye norske forslaget skal EU og Japan nå slippe med 30 prosent og øvrige i-land med 20 prosent.

De langt større kuttene i 2008 ble aldri noe av. For avtalen på landbruk forutsatte en samtidig enighet på alle punkter i WTOs omfattende Doha-forhandlingsrunde.

I mellomtida har stemningen i forhandlingene forandret seg. USA er etter alle disse årene oppsatt på å få avsluttet forhandlingsrunden på et ministermøte i WTO i desember, og er da innstilt på en avtale med langt mindre ambisjoner enn man så langt har tenkt seg.

Les også: USAs dumping av bomull kan gi nød i Afrika

Fra 52,5 til 0 prosent kutt i tilskudd

I dette nye manøvreringsrommet kom så Norges nye landbruks-innspill.

Det reduserer Norges kutt-forpliktelser også på andre deler av landbruksavtalen.

I 2008 ble man enige om å halvere minimums-støtten land kunne opprettholde uten kutt, fra 5 til 2,5 prosent. Nå går Norge inn for å beholde 5-prosentsgrensa for dette bunnfradraget for de enkelte vareslagene.

Videre er norsk landbruksstøtte mer enn andre land i verden avhengig av det som i WTO klassifiseres som «blå boks». Det dreier seg om milliardstøtte fra statsbudsjettet i form av støtte per dyr og noe støtte til melkeproduksjon.

Ifølge 2008-avtalen måtte Norge redusere også «blå» støtte med 52,5 prosent sammenliknet med nivået fra 1995-2000. I det nye utspillet beholder Norge støtten på dette nivået.

Les også: Lars Peder Brekk (Sp) i 2009: – Ikke mer å gi nå

Vil ikke ha tak på støtte

Det norske forslaget innebærer at framtidig tillatt norsk markedsprisstøtte i form av jordbruksavtalepriser blir på 9,2 milliard kroner mot 11,4 milliard kroner i dag. I praksis var den støtten 9,9 milliard kroner i 2013 og forventes å ha vært rundt 9,2 milliard kroner i 2014.

På lenger sikt innebærer denne begrensningen, enten den blir 11,4 milliarder, 9,2 eller lavere, en begrensning etter hvert som prisnivåene stiger og dersom myndighetenes ambisjoner om økt norsk landbruksproduksjon innfris.

Avisa Nationen meldte først om at Norge forslår å kutte landbruksstøtten, om denne delen av forslaget.

I Norges nye tilbud har man også fjernet et annet, for norsk landbruk skummelt element, nemlig et tak på hvor mye støtte som kan gis til en enkelt produksjon.

Les også: Ga tilbud om landbrukskutt for å få WTO-forhandlinger på glid

Les også: Får ingen WTO-klapp på skuldrene av Bondelaget og Sp

Smertefull fjerning av eksportstøtte

Tidligere i år bekreftet regjeringen at Norge står på det man tidligere har blitt enige om i WTO, nemlig fjerning av eksportstøtte for landbruksprodukter.

Det kan få store virkninger for norsk melkeproduksjon. Ca. 8 prosent av melken er overskudd på det norske markedet, og må eksporteres, særlig i form av billig osteeksport. Dette problemet kan vokse all den stund importen av meierivarer til Norge øker år for år.

Les også: Vi kjøpte oster fra EU for 11,9 prosent mer i 2014


Personvernpolicy