Meny

Spanske sjøfolk på norske båter fikk ikke pensjon:

200 spanske sjøfolk stevner den norske stat med millionkrav

OPPRØRT OVER NORGE: Pensjonerte spanske sjøfolk som jobbet på norske skip uten å få pensjon for det, har i år gjentatte ganger demonstrert utenfor Norges ambassade i Madrid. Foto: Long Hope

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pensjonerte spanjoler som i årevis hadde hyre på norske skip, fikk ikke pensjon. Nå varsler de at de vil stevne den norske stat med krav om å få pensjonen de mener å ha krav på.

– Den norske stat vil i nær framtid bli stevnet for Oslo tingrett av 200 spanske sjøfolk eller deres etterlatte, med krav om å få retten til pensjon for den tiden de jobbet på norske skip.

Det bekrefter advokat Øivind Østberg, som er engasjert av de spanske sjøfolkene i denne helt spesielle striden, overfor ABC Nyheter.

Saken er at 12.000 spanske sjøfolk som i etterkrigstiden og fram til 1994 hadde hyre på norske skip, ble trukket for skatt, men ikke trygdeavgift til Norge. Dermed opparbeidet de seg ikke pensjonspoeng verken i Spania eller Norge. Nå står de ribbet igjen.

I 30 år har de kjempet for å få pensjon fra Norge eller en norsk-spansk avtale til deres beste - men forgjeves. Nå går altså 200 av dem, og deres interesseorganisasjon  Long Hope, rettens vei i Norge.

Les også: Siv Jensen sier endelig nei til spanske sjøfolk

Slik var pensjonsordningen for sjøfolk

Lov av 3. desember 1948: Gjelder norske statsborgere og personer som var fast bosatt i Norge som er ansatt på skip eller flyttbare installasjoner, og som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 bruttotonn.

Tar 30 år: Full alderspensjon krever minst 30 fartsår, med minste opptjeningstid på 12,5 år. Pensjonens størrelse er en andel av grunnbeløpet i folketrygden. Årlig pensjon for overordnede sjømenn er 0,91 prosent av grunnbeløpet per fartsmåned. Satsen for underordnet sjømann er 0,76 prosent når opptjeningen er før 30. april 1993, og 0,65 prosent for opptjening etter 1. mai 1993.

Full pensjon utgjorde per 2010 henholdsvis kr. 247.800 og kr. 207.000. Pensjonsalderen er som hovedregel 60 år. Den er mellom 60 og 65 år for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968, og som har en opptjeningstid på mindre enn 16120 fartsmåneder etter fylte 40 år. Redusert alderspensjon kan tas ut fra fylte 55 år dersom summen av pensjonsgivende fartstid og alder er 80 år eller mer. Pensjonstrygden for sjømenn administrerer pensjonsordningen.

Vil bruke europeisk lovverk mot staten

– Man vil hevde at den norske lovgivningen ikke har vært klar nok på at de utenlandske sjøfolkene som ikke var bosatt i Norge, ikke var berettiget til pensjon. Det vil videre bli hevdet at dette strider både mot internasjonale menneskerettigheter, EU- og EØS-retten og mot norsk Grunnlov, forteller advokat Østberg.

– Men pensjonskravet skriver seg fra en tid med annen EU-lovgivning og før Norge ble underlagt EUs lovverk gjennom EØS-avtalen?

– Det er riktig at staten muligens vil påstå at dette er tilbakevirkning. Men det er klar presedens i EU-domstolen for at slike saker ikke nødvendigvis dreier seg om tilbakevirkning, svarer Østberg.

Les også: – Norge har utnyttet oss i mange år

Fersk grunnlovsparagraf i jakkeermet

Østberg påpeker også at EU-retten har tatt opp i seg praksis fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Trolig må vi få avklart disse prinsippspørsmålene ved at den norske domstolen ber EFTA-domstolen gi sin vurdering i form av det som kalles en prejudisiell uttalelse, sier advokaten.

Han viser også til at Grunnlovens §98 forbyr usaklig forskjellsbehandling. Men også denne bestemmelsen er ny, idet den kom inn ved grunnlovsrevisjonen i fjor. – Samtidig ble det sagt at forbudet mot forskjellsbehandling ikke er nytt, men at det var grunn til å skrive inn i Grunnloven.

– Trodde ikke Norge er så hjerteløst

– Vi ble pålagt å betale skatt til Norge, men har aldri brukt noe fra Norge,har en av lederne i sjøfolkenes interesseorganisasjon Long Hope, Alberto Paz Viñas, tidligere sagt til ABC Nyheter.

– Norge har i mange år utnyttet oss og tvang oss til å betale skatt. Det er tyveri og brudd på den Europeiske menneskerettighetserklæringen, sier han.

Organisasjonen har leder, har flere ganger arrangert demonstrasjoner i Madrid med krav om boikott av Norge, inntil denne saken er løst.

– For oss er dette uttrykk for at det er ytringsfrihet i Spania, sa Norges ambassadør Johan Vibe til ABC Nyheter tidligere.

– Men det finnes ikke noe rettslig grunnlag for å yte dem trygd eller tilbakebetale skatt. Dette har vært vurdert grundig av flere departementer og sivilombudsmannen ved flere anledninger, slo Vibe fast.

Les også: – Vi trodde aldri Norge skulle være så hjerteløse

Millionbeløp i spill

Pensjonssummene det er snakk om, kan dreie seg om hundretusener per person (se faktaboks). Det betyr betydelige millionbeløp samlet sett. Men advokat Østberg har ikke beregnet et kronekrav å klaske i bordet.

– Det prinsipielle kravet vil ikke være formulert som et beløp, men et krav om at den tiden de var på norske skip skal telle for opptjening av pensjon. Så blir det en oppgave for trygdemyndighetene å beregne pensjonen, sier han.

Advokat Øyvind Østberg var i Galicia i Spania forrige uke for å treffe sine klienter. Han viser også til at det verserer en parallell sak for EU-domstolen mellom Østerrike og Nederland. Den dreier seg om østerrikere som jobbet på nederlandske skip, men heller ikke opptjente pensjon..

Har tro på seier

– Anser du med ditt kjennskap til norsk rettsvesen, en slik sak som prosedabel?

– Det gjør jeg. Men er forberedt på hard juridisk motstand fra staten. Dette er en reell sak med gode muligheter til å vinne fram. Og fortsatt har den norske staten mulighet til å løse denne saken bilateralt gjennom en avtale, noe de så langt har avvist, sier advokat Øivind Østberg.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus