Brexit - melder Storbritannia seg ut av EU?

Oslo-forskere gir britene råd om livet utenfor EU

LYS FRAMTID UTENFOR? Storbritannias statsminister David Cameron varsler folkeavstemning om EU-medlemskap. Ny bok drøfter om EØS kan bli løsningen også for britene.
LYS FRAMTID UTENFOR? Storbritannias statsminister David Cameron varsler folkeavstemning om EU-medlemskap. Ny bok drøfter om EØS kan bli løsningen også for britene. Foto: Peter Byrne/Pool / Reuters

Mandag publiserte forskere ved Arena senter for europastudier i Oslo en bok i London, om å stå utenfor EU. De tviler på at EØS vil løse britenes lengsel etter selvstendighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De i Storbritannia som ønsker britisk utmarsj fra EU, «Brexit», har lenge hatt svar på rede hånd om alternativet:

Enten en EØS-avtale etter mønster av Norge, eller en pakke bilaterale avtaler som Sveits har - der de ikke forplikter seg til det automatiske «faxdemokratiet» Stortinget har valgt for Norge. Det vil si å vedta på løpende bånd alle nye lover EU kommer med innenfor EØS-avtalen.

Mandag utga imidlertid en gruppe europaforskere ved Oslo Universitets senter for europastudier, Arena, boka «The European Union's Non-Members Independence under Hegemony?» (Den europeiske unions ikke-medlemmer - uavhengighet under hegemoni?).

Der heller professor Christopher Lord i ett av kapitlene kaldt vann i blodet på dem som ser EØS eller Sveits-løsning som utveier.

– EØS koster mye suverenitet

– Brexit-argumentet om å melde seg ut av EU av hensyn til suvereniteten, vil ikke overleve en diskusjon der man innser hvor mye EØS og Sveits sine bilaterale avtaler koster suvereniteten til Norges og Sveits, er budskapet hans.

Den ulmende debatten i Storbritannia om utmelding, skjer etter at britene i alle sine medlemsår i EU har hatt et tvisyn på medlemskapet.

For eksempel har de tatt forbehold mot å bli med i EUs pengeunion ØMU, med fellesvalutaen euro, og visse juridiske forhold. De er ikke med i Schengen-samarbeidet med en felles yttergrense, som Norge deltar i.

Les også: Debatten Norge nekter å ta

Helt eller litt inne, helt eller litt ute

Dermed skisserer Lord fire alternativer Storbritannia kan forholde seg til EU på:

  1. Helt innenfor. Storbritannia nøyer seg ikke med å forbli i EU. De slutter seg til alle EU-politikk, inkludert fellesvalutaen euro.
  2. Delvis innenfor. Inne, men ikke helt inne. Britene kan ifølge Lord tenkes å gå lenger i unntak enn i dag, også.
  3. Ute, men ikke helt ute. En løsning som likner på EØS eller Sveits sine bilaterale avtaler.
  4. Helt ute. Handelen med EU ordnes ved en frihandelsavtale og reguleres samtidig av reglene i Verdens handelsorganisasjon WTO.

Les også: Vil ikke stoppe handelen om EØS går i grava.

Flere land på sklie?

Storbritannias delvis medlemskap i Unionen kan bli enda mer delvis, mener Christopher Lord. Britene er ikke alene om å ønske unntak. Spørsmål kan reise seg om ulike modeller for en begrenset økonomisk union. Så kan hvert land velge hvilken av nivåene for union de vil være med i.

Han viser også til en gjennomgang det britiske Underhusets utenrikskomite lagde i 2013:

Der omtaler de to mulige nivåer for EU-medlemskap: Et ytre, bygd på felles marked og utenriks- og sikkerhetspolitikk, og et indre med tettere integrasjon i budsjett- og pengepoliikk innenfor eurosonen.

Logisk, men svært så vanskelig

De britiske Brexit-tilhengerne er ifølge Lord allerede kommet til at EØS eller Sveits-modell ikke er noen løsning. Dermed gjenstår alternativet «Helt ute».

Mange Brexit-tilhengere føler seg trygge på at Storbritannia i handelsspørsmål vil klare seg bra med WTO og egen forhandlingsstyrke.

Men faktum gjenstår, påpeker professoren, at Storbritannia har et stort handelsunderskudd og at 50 prosent av eksporten er avhengig av adgang til EUs indre marked.

Han er overbevist om at det krever langt mer for de to viktige, britiske sektorene bilindustri og finansnæringa i Londons City, å klatre over muren til EUs tollunion, enn det er for Norge å selge olje, gass og fisk dit.

Flere veto-punkter

I eventuelle forhandlinger om en frihandelsavtale blir det ikke lett for Storbritannia å få gjennom betingelsene de ønsker seg, mener Lord.

Alle punktene i en avtale må godtas også av EU-parlamentet og medlemslandene. De har en spredning av interesser. Det vil gi flere vetopunkter mot ønskene til EU-skeptikerne.Dermed blir ikke EUs overordnede mål førende.

Ett område britene kunne følge Norges eksmpel på, er militært samarbeid, der Norge deltar der landet ønsker., skriver professor Christopher Lord.

Eirik Holmøyviks grunnlovsvarsko

En annen av bidragsyterne i boka, som er redigert av Arena-professorene Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum, er professor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.

Han har tidligere vakt oppmerksomhet med en flengende kritikk av Stortingets holdning til overholdelse av Grunnlovens bestemmelser om avståelse av suverenitet. I sitt kapitel av boka leverer han sine vurderinger av «Norges konstitusjonell akrobatikk under EØS-avtalen».

Les: – Stortingets EØS-praksis undergraver den norske Grunnloven

Forskningssenteret Arena har for øvrig gjennomført en stor studie av manglende demokrati i EU - på oppdrag fra EU.

Les: – EU er ikke demokratisk

Personvernpolicy