Reagerer voldsomt på NRKs serie om oljefondet

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

NRKs TV-serie om Oljefondet fyrer nok en gang oppunder debatten om hva fondets primæroppgave er og skal være. Etter bare to minutter av den første episoden utbasunerer en NBIM-ansatt «Vi skal slå markedet». Få sekunder senere følger en annen opp med meldingen «Hvis du ikke tar risiko, ikke utsetter deg for konkurranse, så tenderer du å gå mot gjennomsnittet, og det er ikke der vi skal være».

– Jeg tror ikke jeg skjønner hva de mener, er reaksjonen fra Magne Mogstad, professor ved University of Chicago.

– Hva betyr det for eksempel at de «slår markedet»? Jeg antar at de mener høyere risikojustert avkastning enn benchmark-indeksen gitt av Finansdepartementet. Det er i så fall et rart fokus når Oljefondet har vært, og fortsatt for alle praktiske formål fortsatt er, et indeksfond, mener han.

– Indeks en suksess

Mogstad understreker at denne indeksforvaltningen har vært en stor suksess, med lave kostnader gjennom stordriftsfordeler, god diversifisering og transparens for de passive eierne, Norges befolkning.

– Det viktige konkurranseelementet for NBIM er, etter mitt skjønn, å klare å følge indeksen av de børsnoterte verdipapirer så godt som mulig til en lavest mulig kostnad. Dette burde være fokuset.

Ved fremleggelsen av Fondsmeldingen nylig understreket finansminister Jens Stoltenberg (Ap) det samme:

– Hovedbildet er at det er et veldig indeksnært fond, sa han, og understreket at det er Finansdepartementet som gjennom mandatet har bestemt hva Oljefondet skal investere i.

Ikke en eneste gang gjennom NRK-seriens fire episoder nevnes ordene «indeksnær forvaltning».

Ønsker PE

I 2024 økte andelen av fondet som er investert via eksterne forvaltere fra 4,7 til 5,0 prosent av porteføljen. Totalt har 106 ulike forvaltere NBIM-mandater.

Fra opprettelsen av Oljefondet har NBIM gjentatte ganger rykket i tøylene for å legge om forvaltningen mer i retning aktiv forvaltning. NRK-serien viser NBIM-sjef Nicolai Tangens irritasjon da Stortinget og regjeringen også i 2024 nektet fondet å investere aktivt i unoterte aksjer.

Oljefondssjef Nicolai Tangens iver etter mer aktiv forvaltning får økonomiprofessorene til å reagere. Foto: NTB

– Det er forunderlig å se. Det er bare patos, ingen logos, mener Espen Henriksen, Institutt for finans, BI.

– Knapt noen er ideologiske motstandere av «private equity» i SPU, men det er forbløffende at Tangen artikulerer sin foretrukne løsning med så mye følelser i stedet for å klare å gi et sammenhengende etterprøvbart argument for hvorfor det skulle gi mening hverken her eller skriftlig.

Henriksen understreker at indeksnær forvaltning er et resultat av to grunnleggende økonomiske mekanismer: Bred og effektiv diversifisering og utnyttelse av stordriftsfordeler, noe som krever en organisasjon som er «kompetent og på tærne».

– Det er mulig at Tangen i denne serien viser en organisasjon på tærne, men det er uklart hvorfor det å være på tærne skal gjøres uten at hensikten formidles, mener han.

Også hedgefond

Nylig tildelte Oljefondet sitt første eksterne mandat til et long-short hedgefond med planer om å tildele flere slike mandater.

Dette fikk flere toneangivende økonomer, inkludert Karin Thorburn, professor i finans ved NHH, til å reagere. Disse pekte særlig på de høye forvaltningskostnadene, og på at det samtidig ikke gir økt forventet, risikojustert avkastning.

«Alle data viser at du ikke kan slå markedet over tid», understreket Thorburn overfor fagbladet IPE.

– Oljefondet er i prinsippet et stort indeksfond, men de har også et mandat som tillater å bevege seg litt rundt referanseindeksen, slår Thorburn fast overfor Finansavisen, og reagerer derfor ikke sterkt på at NBIM i NRK-serien fremstår nærmest som en ren aktiv forvalter.

– Av og til har de slått indeksen og av og til havner de litt under. I gjennomsnitt har det gitt meravkastning, men ikke når man justerer for systematiske risikofaktorer. Det er rett og slett ingen risikojustert meravkastning å hente på den aktive forvaltningen.

Thorburn peker på at empirien viser at to tredjedeler av aktivt forvaltede fond har svakere avkastning enn indeksen i et typisk år.

– Og ser man over ti år gjelder det hele 90 prosent av de aktive fondene.

– Lave kostnader

Når Thorburn likevel ikke reagerer på de NBIM-ansattes uttalelser om at målet er å slå markedet og lignende formuleringer er det fordi den klart største delen av Oljefondet uansett forvaltes indeksnært.

– Og de skal ha ros for å ha svært lave kostnader totalt, mener hun.

– At de forsøker å spekulere litt rundt benchmark-indeksen er ikke noe større problem, for det er snakk om småpenger i denne sammenhengen. Og kanskje velger de å sette opp slike mål internt for å ha noe å strekke seg etter. Det er nok litt kjedelig å være en organisasjon som kun skal drive indeksforvaltning.