
Plastposer blir dyrere og dyrere

Funker miljøtiltaket? Dette sier butikkene.
Fra 1. april økte plastposekontingenten fra tre til fire kroner per pose.
Årsaken er at Norge må redusere poseforbruket ytterligere for å nå EUs krav om maksimalt 40 poser per innbygger innen utgangen av 2025. På starten av året viste tall at nordmenn i snitt bruker 70 plastposer i året.
De fleste dagligvarebutikkene i Norge er medlem i Handelens Miljøfond og betaler kontingenten på plastposer til fondet.
Det er altså ingen statlig avgift, men en frivillig kontingent som går til arbeidet med å løse miljøutfordringer rundt plast.
Se video: Dette kostet pensjonisten nesten 30.000 kroner
1,40 kroner går til butikken
Hos Meny har de sett en markant nedgang av plastposesalget de siste årene.
– Fra 2023 til 2024 gikk plastposesalget ned med 33 prosent, mens salget av gjenbruksposer har økt med 127 prosent, mens avfallsposer på rull økte med 170 prosent, disse erstatter behovet for søppelposer, sier kommunikasjonssjef i Meny, Nina Horn Hynne, som påpeker at de ikke har ferskere tall.

Hos Meny koster en plastpose 6,75 kroner. Fire av disse kronene går da til Handelens Miljøfond. Meny oppgir ikke hva resten av posepengene går til, men ifølge Handelens Miljøfond sine nettsider går 1,35 kroner til staten i moms, resten går da til butikken. I Menys tilfelle blir dette 1,40 kroner.
Slik er det også hos de fleste andre dagligvarene ABC Nyheter har pratet med. Hos både Rema 1000 og Kiwi koster posene 6,75, og butikkene får inn 1,40 kroner per pose.
Ifølge Nettavisen kostet en pose én krone i 2017. Da fikk butikken 80 øre av poseprisen. De siste 20 ørene var momsen. Butikkene får altså 60 øre mer per pose den dag i dag, enn de gjorde i 2017.
Det er en økning på hele 75 prosent. Mens for eksempel matvareprisene bare har økt 35 prosent.
Forbrukerrådet reagerer blant annet på dette.

Annerledes hos Coop
Seniorrådgiver kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop, Knut Lutnæs, opplyser at så langt i år er salget redusert med 25 prosent sammenlignet med 2024 og nesten halvert sammenlignet med 2022. Tallene omfatter alle Coops kjedeprofiler.
– Prisen hos Extra er 6,75 kroner og i Coop Mega er det 7,20 kroner. Momsen avhenger selvsagt at prisen på produktet og utgjør 25 prosent, sier Lutnæs.
Etter en handletur på Coop Mega, betaler man altså per 7,20 kroner for en pose. Tilbake i februar betalte man 5,90 for samme pose hos Coop Mega.
Prisen økte med 1,30 kroner, mens kontingenten økte med én krone. Nå tjener Coop Mega 1,85 kroner per pose, 0,45 kroner mer enn sine konkurrenter.
– Fortjenesten per plastpose er i dag minimal, og i tillegg er salget redusert mye de siste årene og det fortsetter å falle, sier Lutnæs til ABC Nyheter.

Men det er ikke bare prisen som er annerledes hos Coop.
– Som den eneste dagligvareaktøren gir Coop i tillegg én krone tilbake til medlemmene våre hver gang de skanner gjenbruksbonusen på våre handlenettet og vi har utbetalt over 30 millioner kroner i gjenbruksbonus de siste tre årene, sier Lutnæs.

Betydelig nedgang
Hos Rema har også posesalget sunket de siste årene.
– I 2024 har vi i REMA 1000 redusert plastforbruket med 618 tonn og en betydelig mengde CO2-utslipp, sier Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft i Rema 1000.
Hun understreker at de jobber kontinuerlig for å redusere antall poser.
– Vi ser derimot at å øke kontingenten vi betaler til Handelens Miljøfond er det mest effektive grepet, sier Våge til ABC Nyheter.
Det samme gjelder hos Kiwi.
– Vi opplever at kundene er blitt veldig flinke til å redusere sitt kjøp av plastbæreposer. Det er veldig bra! Hittil i år har vi hatt en nedgang i antall solgte plastbæreposer med rundt 25 %. Det er sammenlignet med samme periode i fjor, sier Nora Mile Helgesen til ABC Nyheter.
Hun er kommunikasjonssjef og koordinator for bærekraften i Kiwi.