
Den store mineralkrigen: Ukraina og Russland slåss om Trump sin gunst

Det er ikke bare på slagmarken krigen mellom Ukraina og Russland utkjempes. Nå pågår det også en kamp om hvem som skal få den beste avtalen om å levere sjeldne mineraler jordarter til USA.
Helt siden det famøse møte i det ovale rom i Det hvite hus, har forhandlingene mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj tiltatt i styrke.
Trump gjorde det tidlig klart at han var svært interessert i en avtale som kan sikre USA tilgang til de rike forekomstene av sjeldne mineraler og jordarter som finnes i Ukraina. Dette er viktige brikker i spillet om utvikling av høyteknologi, og spesielt innen våpenproduksjon.

En avtale mellom USA og Ukraina lå lenge på tegnebrettet, klar til å undertegnes, men de siste ukene har avtalen vist seg vanskelig å undertegne. Nå henger avtalen i en tynn tråd. I mellomtiden har Russland kastet seg inn i kampen om å få en lignende avtale med USA.
Om lag fem prosent av verdens kritisk viktige råmaterialer befinner seg i dag på ukrainsk territorium, men noen av mineralforekomstene ligger i russiskokkuperte områder.
Ukraina antas også å ha rundt en tredel av Europas forekomst av litium, hovedkomponenten i en type batterier som har svært mange bruksområder. Det er også påvist 19 millioner tonn grafitt, som benyttes i batterier på elbiler.
Skjevt bytteforhold med USA
Ukraina har også forekomster av såkalte sjeldne jordarter, som blant annet brukes i produksjon av elektronikk, våpen og vindturbiner. Disse forekomstene har fram til i dag ikke blitt utvunnet, og det vil trolig koste store summer å utvinne disse.
Trump-administrasjons forslag til avtale med Ukraina har etter hvert møtt motstand. Flere har advart mot det som blir omtalt som et skjevt bytteforhold hvor USA kan stikke av med store gevinster, og utnytte Ukrainas svake posisjon som følge av krigen med Russland.
Nå har forhandlingene kjørt seg fast. I stedet seiler Russland opp som en favoritt til å få en avtale med USA.

– Putin er villig til å gi Trump noen gode avtaler, sier Jacob Kaarsbo, og viser til at det samme gjelder Grønland og Arktis, som Putin gjerne skulle sett delt mellom russerne og amerikanerne.
Det sier professor Jacob Kaarsbo. Han jobber i dag som utenriks- og sikkerhetspolitisk kommentator i danske TV2, og er tidligere sjefanalytiker ved det danske forsvarets etterretningsbyrå.
– Alle alarmklokker bør nå ringe
Han viser blant annet til den russiske forhandleren Kirill Dmitriev, som regnes som en nøkkelperson i forhandlingene mellom USA og Russland.
Dmitrijev leder det statseide russiske investeringsfondet RDIF, og er Russlands spesialutsending for internasjonalt økonomisk samarbeid. Han deltok i det russiske teamet som møtte en amerikansk delegasjon i Saudi-Arabia i februar.

– Russland har jobbet i kulissene i en årrekke for å tiltrekke Trumps interesse. Alle alarmklokker bør nå ringe fordi Trump begynner å rette blikket mot Russland. Det er det det tyder på, er jeg redd, sier Jacob Kaarsbo.
Dersom Russland skulle få til en avtale med USA om utvinning av sjeldne mineraler og jordarter foran nesten på Ukraina, vil det være et stort nederlag for Zelenskyj, og bidra til å legge ytterligere press på Ukraina.
Trump uttalte i forrige uke sterk misnøye med at Ukraina ikke uten videre sa seg villig til å inngå en avtale med USA, og advarte om at det vil bli svært vanskelig for Ukraina dersom de haler ut tiden. Trump antydet også at Ukraina risikerer å få en betydelig dårligere avtale med USA.