– Fremskrittspartiet er det ledende partiet på høyresiden i norsk politikk. De har de mest omfattende løsningene for Norge, som klart strider mot de verdiene og det det vi står for. Derfor er det naturlig for oss å peke ut Fremskrittspartiet som hovedmotstander i denne valgkampen, sier Arbeiderpartileder og statsminister Jonas Gahr Støre til VG mandag denne uken.
Deretter understreket han valget ved å holde tale til landsstyremøtet i Arbeiderpartiet uten å nevne Høyre og Erna Solberg med ett ord.
Peter Egge Langsæther er postdoktor ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han peker på flere implikasjoner Støres utspill kan ha for det kommende valget.
– Det skaper jo en slags ny situasjon, og det legger press på Høyre for å måtte utfordre Frp mer. Det er ikke noe ønskesituasjon for Høyre akkurat å ikke være største på høyresiden, sier Langsæther til ABC Nyheter.
– Har Støre rett i at det er Frp som er Aps hovedmotstandere?
– Han har i hvert fall rett i at de er tydelig større enn Høyre på meningsmålingene. De ligger opp mot 25% i snitt, som er veldig mye høyere enn de var for kort tid siden, så det er en viktig utvikling i norsk politikk dersom det skulle holde seg. Også er det Aps privilegium å peke ut sine motstandere.
Torsdag i forrige uke vise en meningsmåling gjort av InFact for Nettavisen at hele 30 prosent ville stemt på Arbeiderpartiet, og 24,3 prosent svarte Fremskrittspartiet.
Tirsdag kom en ny måling som ga rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet gikk fram med 8,5 prosentpoeng til 28,7 prosent på den nye Norstat-målingen.
Statsviteren påpeker at han ikke har data som kan gi en sikker forklaring på hvorfor Frp har vokst så mye de siste månedene.
– Da må vi gjette litt for å prøve å forstå hva som er hovedgrunnen til at det skjer. Enn så lenge er det vanskelig for meg å si noe om hva Høyre burde gjøre.
Eksperten mener at meningsmålingene kan gi et godt bilde på hvor velgerne står i dag, men understreker at velgere og politikk beveger seg fort.
– Derfor skal man være forsiktig med å si noe om hvor velgerne befinner seg i september basert på meningsmålingene i dag, sier eksperten.
– Hva kan dette bety for valgkampen til de andre partiene? Venstre har jo et ønske om regjeringskifte, men vil kanskje ikke samarbeide med Frp.
– Det er kanskje noe av grunnen til at Ap velger å peke ut Frp som hovedmotstandere. Det kan kanskje skape splid på borgerlig side, sier eksperten og peker på at Frp har uttrykt at de ikke ønsker å sitte i regjering med Krf eller Venstre.
– Så det kan ha noen implikasjoner for hvilke mulige regjeringskoalisjoner man kan få. Dersom meningsmålingene skulle holde seg, vil det ha mye å si også for de små partiene og hva slags muligheter de har for å få makt.
Langsæther mener at det kan være strategiske årsaker til at Støre peker ut Frp som hovedmotsander.
– Det kan virke som at Arbeiderpartiet vil sette Høyre litt på sidelinjen.
Her mener eksperten at det er avgjørende hvordan både Høyre og Frp velger å møte uttalelsen.
– Dette er jo et helt nytt utspill, så vi må se hvordan partiene forholder seg til det, fordi det avhengere mye av intern dynamikk hos Høyre og Frp også.
Høyre på sin side har en klar oppfatning av hvorfor det nå er Frp som er utpekt som hovedmotstandere av Arbeiderpartiet.
– Dette betyr bare at Arbeiderpartiet synes det er lettere å møte Frp til debatter, enn å møte Høyre. Og det visste vi jo fra før, skriver nestleder Henrik Asheim i en e-post til VG.
– Er Arbeiderpartiet og Høyre for like til å være reelle motstandere?
– De har alltid tjent på å framstå mer ulike enn de egentlig har vært. Det er noen fordeler med å se ut som to ulike alternativer, mens de egentlig har hatt ganske mye lik forsvars- og utenrikspolitikk for eksempel. Men det er ikke noe nytt at de ligner, og de har vært likere før enn de er nå, sier statsvitere og peker på at Høyre bevegde seg mer mot sentrum med Erna Solberg som leder.
Han trekker frem at Arbeiderpartiet nå virker opptatt av å fremstille Fremskrittspartiet som ytterliggående i økonomisk politikk.
– De områdene Ap trekker mest frem nå er velferdspolitikk og skattepolitikk. Og da kan de tjene på at mange nordmenn er glade i velferdsstaten.
Langsæther tror også medias håndtering av den politiske situasjonen og hvordan den fremstilles kan ha stor betydning for velgerne.
– Hvordan de konstruerer hvem som står mot hverandre har mye å si, understreker statsviteren.
